VANSKELIG SITUASJON: – Å være 56 år og gå på dagpenger og ta strøjobber som kommer ad hoc er vanskelig, sier Anne Karin Thoresen. Hun er nå tilkallingsvakt på sykehjem. Amina Hendrics (t.v.) jobber oppsigelsestida si på Værnes.

VANSKELIG SITUASJON: – Å være 56 år og gå på dagpenger og ta strøjobber som kommer ad hoc er vanskelig, sier Anne Karin Thoresen. Hun er nå tilkallingsvakt på sykehjem. Amina Hendrics (t.v.) jobber oppsigelsestida si på Værnes.

Line Mette Finnøy

En SAS-ansatt mistet jobben, men vant fram i retten. Nå angrer kollegene på at de ga seg uten kamp

En av de overtallige i SAS Air­lines ved Trondheim lufthavn Værnes gikk rettens vei og beholdt jobben. – Vi skulle ha stått sammen og kjempet, sier to av kollegene hans.
02.06.2021
12:09
02.06.2021 12:28

line.mette.finnøy@lomedia.no

– Vi skulle aldri ha gitt oss. Vi skulle stått sammen, koste hva det koste ville, sier Amina Hendricks (61).

Hun var lokal HK-tillitsvalgt da SAS sa opp alle de fem medarbeidere i bagasjeavdelingen ved Trondheim lufthavn Værnes i fjor høst. Avdelingen skulle legges ned. Alle i avdelingen hadde mer enn 25 års ansiennitet. Oppsigelsene kom i forbindelse med en større nedbemanningsprosess etter koronatida.

– Enormt glad og lettet

Ole Vidar Breen hadde 36 års ansiennitet. Han saksøkte SAS for ugyldig oppsigelse og vant fram i tingretten. SAS anket ikke dommen, som dermed er rettskraftig. Det betyr at Breen har rett til å fortsette i arbeid. Kollegene Amina Hendricks og Anne-Karin Thorsen skrev under på en sluttavtale og står i dag uten arbeid. Dette opplever de som svært urettferdig.

Ole Vidar Breen er enormt glad og lettet over seieren, men sier at han også tenker at kollegaene skulle stått samlet.

– Dommen viser at arbeidsmiljølovens bestemmelser fungerer. Den har et sterkt vern av dem som har jobbet lenge. Du kødder ikke med ansienniteten. SAS fikk svi når de tok for lett på den. Alle i avdelingen hadde mer eller mindre 30 års ansiennitet i selskapet, men vi sto i litt forskjellig situasjon. Jeg skrev aldri under på noe som helst, og kom derfor over i et litt annet løp enn de andre som aksepterte oppsigelsen gjennom å signere en avtale, sier Breen til HK-Nytt.

Les også: Josefine vil mest sannsynlig miste kolleger hun har fått under pandemien

– Det var verdt det

59-åringen beskriver et tøft år, hvor belastningen av saken også har påvirket familien. Han mener likevel at det var verdt det. Kona og andre har vært bekymret for ham, forteller han.

– Hadde jeg ikke hatt LO og HK, hadde det ikke gått i det hele tatt, selv om jeg hadde lest meg opp enormt mye på det med ansiennitet og rettspraksis. Jeg følte meg veldig alene underveis med å være den eneste som gikk til sak. Det var beintøft å stå i retten overfor arbeidsgiveren som jeg har vært lojal mot og hatt et godt forhold til i 36 år. At det endte med en enstemmig dom som bekreftet det jeg har hevdet hele veien, føles veldig godt. SAS erkjenner at de har tapt saken, de innser at de må finne noe jeg kan gjøre. Ballen er på deres side nå. De har sagt at jeg kanskje må pendle til Oslo. Jeg er i så fall ikke alene, og det skal jeg klare å stå ut med slik at jeg redder pensjonen, sier Ole Vidar Breen.

Artikkelen fortsetter under bildet:

ANSIENNITET VIKTIG: Dommen i saken min viser at du kødder ikke med ansienniteten, sier Ole Vidar Breen (59).

ANSIENNITET VIKTIG: Dommen i saken min viser at du kødder ikke med ansienniteten, sier Ole Vidar Breen (59).

Line Mette Finnøy

Begikk feil

I rettssaken til Breen kom det fram at de ansatte hadde hatt rett til å få vurdert sin ansiennitet opp imot andre ansatte i hele selskapet, ikke bare innad i avdelingen. SAS satte en for snever utvalgskrets, slik de tillitsvalgte også påpekte under drøftingene i forkant av rettssaken.

Amina Hendricks og Anne-Karin Thoresen ble sagt opp samtidig med Ole Vidar Breen. De ga etter for bedriftens krav om å avslutte arbeidsforholdet, og signerte en sluttavtale. Det angrer de på når de ser at Breen vant fram med sin sak. Sluttavtalene ble inngått under betydelig press, sier de.

– Hadde selskapet gjort det riktig, hadde ingen av oss mistet jobbene. Denne dommen gjelder på en måte for oss alle. Vi ble utsatt for saksbehandlingsfeil, og det må få en eller annen konsekvens. Fagforeninger bør ta lærdom av det vi ble utsatt for, sier Hendricks og Thoresen.

De synes ikke minst det er urettferdig at de mistet gjeninntredelsesretten ved ledige stillinger i selskapet ved at de skrev under på sluttavtalen.

Amina Hendricks har sin siste arbeidsdag 30. september. Etter 32 års arbeid i selskapet er det over.

Svikta

– Jeg føler meg veldig svikta. Vår lojalitet til firmaet var ikke verd noen ting. Jeg føler ikke at vi har blitt verdsatt ut ifra den innsatsen vi har lagt ned og den kompetansen vi har. Og så er det jo veldig trist. Jeg savner kollegaene mine. Vi var som en liten familie, sier Anne-Karin Thoresen.

56-åringen hadde 29 års ansiennitet i selskapet, men mistet AFP’en da jobben forsvant. Ikke minst merker hun den nye livssituasjonen økonomisk.

Hendricks og Thoresen mener det burde blitt koblet inn flere fra HK og LO i det hun omtaler som en beinhard prosess som pågikk på Værnes og i hele selskapet fra juni og utover sommeren og høsten 2020.

– Vi tillitsvalgte var så stressa og utslitte. Først da Ole Vidar Breen nektet å godta oppsigelse og det ble påkoblet jurist fra LO, så vi at vi kanskje hadde hatt en mulighet, men da var det litt sent. Da hadde vi andre signert sluttavtalen, sier Hendricks.

Selv skrev hun under på sluttavtale fordi hun var livredd for å miste AFP’en. SAS kom tilbake med tilbud om at hun kunne forlenge oppsigelsestida med å jobbe 50 prosent slik at hun nådde 62 år og kunne beholde AFP.

– Jeg ba om å få tenke meg om et par dager, men det ble avvist. Det var «take it or leave it». Der og da, forteller Hendricks.

I dag angrer hun.

Les også: – Vi er glade for at et fagforeningsfiendtlig flyselskap som Wizz Air trekker seg ut av Norge

Erkjenner «rotteres»

Stig Olav Lerfald, stasjonssjef ved Trondheim lufthavn Værnes sier at SAS ikke kan gjøre noe for dem som har inngått sluttavtale, men at de vil finne nye oppgaver til Ole Vidar Breen.

– Vi konstaterer at det ble dom i saken til en av medarbeiderne på Værnes, og ser ikke noen hensikt i å anke for å få noe annet resultat. Vi er ute etter å finne en minnelig løsning som begge parter synes er ok. Men det er ikke lett. Selskapet står fortsatt i samme situasjon. Vi har ingen jobber og mange tusen permitterte, sier Lerfald.

– Flere av de ansatte kommer nå med kritikk av måten de har blitt oppsagt på. Hva er det å si til den?

– Det er vanskelig å svare på enkelttilfeller, men personlig har jeg full forståelse for at det kommer kritikk. Det måtte skje fort at vi måtte nedbemanne. Vi hadde ikke økonomi til å stå i det da vi gikk fra full operativ drift en ene dagen til at flyene ble satt på bakken den andre. Så det ble brått og brutalt. Det har vært et «rotteres». Dette har vært en veldig negativ prosess, også for arbeidsgiver, men det er selvsagt ansatte som føler mest på det, sier Lerfald.

Forstår frustrasjonen

Pål Gisle Andersen, som var hovedtillitsvalgt i SAS og sto sentralt i prosessen, sier han godt kan forstå frustrasjonen til Amina Hendrichs og Anne-Karin Thoresen på Værnes. Han ser ikke bort ifra at de kunne ha vært med på en felles sak, der HK og LO kunne forsøkt å hjelpe dem til å beholde jobbene sine. Men Andersen legger til at da er det ikke sikkert at utfallet av en slik sak hadde blitt det samme.

– Først og fremst er jeg veldig glad for at vi vant saken til den ene medarbeideren som ikke godtok oppsigelse. Det var en viktig og prinsipiell seier for SAS HK, sier Andersen.

– Når hører vi i ettertid at flere angrer på at de ikke sto imot presset om å signere en sluttavtale. Dette var nok en av de pressede situasjonene der vi skulle hatt en advokat tilgjengelig fra LO, for å lese og vurdere sluttavtalen før den måtte signeres, sier Andersen. Han bemerker at savnet etter juridisk kompetanse i kritiske situasjoner har vært et tema for de tillitsvalgte i SAS også i andre tilfeller.

– Hvorfor ble det ikke reagert på punktet i sluttavtalene om å si fra seg ansiennitet og fortrinnsrett?

– Det er ikke uvanlig med en slik tekst i sluttavtaler, verken i SAS eller i andre bedrifter. Det har meg bekjent ikke vært ledige stillinger på funksjonærområdet SAS i året som har gått, så heller ingen andre oppsagte har kommet tilbake på bakgrunn av gjeninntredelse. På den andre siden fikk de kabinansatte forhandlet seg til gjeninntredelsesrett i tre år. Vi i SAS HK krevde også 3 år gjeninntredelse i SGH, men ble ikke hørt.

Les også: Gard satte en stopper for søndagsåpen butikk

– Noe å lære

Andersen antar at det ikke går an å gå tilbake på noe av det som har skjedd, men sier at hvis medlemmer henvender seg og ber om det, vil så klart organisasjonen gå over saken og se om det er noe man kan etterprøve.

– Vi som klubb må nå sørge for å få videreført vår erfaring fra fjorårets prosesser til de nye tillitsvalgte som vil møte lignende situasjoner i framtida. Fra organisasjonens side må vi sørge for tilgjengelige juridiske ressurser i slike kritiske situasjoner, avslutter Pål Gisle Andersen.

LOs advokat Nina Kristiansen Wærnhus, som bisto HK-medlemmet som vant i retten, vil ikke gi noen vurdering av om flere kunne beholdt jobbene på Værnes med å gå rettens vei, men hun sier det ikke kan utelukkes.

Når det gjelder mulighetene til omkamp, sier Wærnhus på generelt grunnlag at det i arbeidsmiljøloven er satt frister for når man kan klage på drøftingssamtaler og inngåtte sluttavtaler hvis man mener at det er begått feil.

– I dette tilfellet er nok fristene utgått, opplyser LO-advokaten.

– Dommen er viktig

Faglig sekretær i HK, Kjell Finvåg, bisto Ole Vidar Breen i forhandlingene. Han er glad for at Breens dom ble stående som rettskraftig og at han beholder sin jobb.

– Dommen er viktig, fordi den sier noe om at en virksomhet ikke må ta en så snever utvalgskrets i en nedbemanning at ansiennitetsprinsippet settes til side. At utvalgskretsen var for snever var også i tråd med standpunktet til de HK-tillitsvalgte, sier Finvåg.

– For dem som inngikk avtale om redusert stilling i fjor sommer er jeg redd det er lite rettslig vi kan gjøre. Men la oss håpe at arbeidsgiver erkjenner et moralsk ansvar, og sammen med tillitsvalgte og de berørte HK-medlemmene ser nærmere på mulighetene for utvidede stillinger i takt med at bransjen tar seg opp igjen, sier Finvåg.

Å inngå sluttavtaler med arbeidsgiver betyr at man aksepterer at arbeidsforholdet blir avsluttet eller endret under visse vilkår, påpeker Finvåg.

– En sluttavtale er frivillig og et valg den enkelte må ta selv, siden slike avtaler som oftest innebærer at man frasier seg retten til å forfølge saken rettslig i ettertid. I noen tilfeller frasier man seg også fortrinnsretten til ledige stillinger. Hvis man mener man har blitt presset til å inngå en avtale og angrer etterpå, må man reagere raskt, sier Kjell Finvåg.

FØLG HK-NYTT PÅ FACEBOOK

02.06.2021
12:09
02.06.2021 12:28