Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Det har vært forferdelig slitsomt. Jeg var oppsatt på å gjøre det beste for medlemmene, sier Magnhild Otnes.

Hun er tillitsvalgt for om lag 120 av totalt 150 ansatte i Norsk Folkehjelp.

Siden februar i år har hun og resten av klubbstyret bistått ansatte gjennom en omorganisering- og nedbemanningsprosess i Norsk Folkehjelp.

Nå er resultatet klart.

30 stillinger – og litt færre årsverk – er kuttet.

Norsk Folkehjelp, fagbevegelses humanitære bistandsorganisasjon, må spare penger.

Innsparingene skyldes at USA og flere europeiske land kutter i sine bidrag til organisasjonen.

Fryktet flere oppsigelser

– Det har vært mye usikkerhet og tøft å se hvordan denne prosessen har påvirket medlemmene. I situasjoner som dette vil ansatte alltid føle at de får for lite informasjon, sier Magnhild Otnes.

Alle ansatte fikk tilbud om sluttpakke. Elleve medarbeidere takket ja. En god del ansatte har også sluttet fordi de har gått av med pensjon eller av egen fri vilje, blant annet for å begynne i andre jobber. Dette forteller Otnes.

– Det meste er frivillig og naturlig avgang, men to ansatte er sagt opp, sier den tillitsvalgte.

Hun fryktet flere oppsigelser.

– Vi har reddet mange flere enn vi i utgangspunktet trodde vi skulle klare, sier Otnes.

På Gardermoen driver Norsk Folkehjelp en tjeneste for mottak av kvoteflyktninger. Det skal legges ned i løpet av 2026.

Da mister også de ansatte der jobbene sine. Disse er blant de 30 stillingene som kuttes.

Dette er ikke et resultat av mindre penger til bistand, men fordi det kommer færre kvoteflyktninger til Norge, ifølge Otnes.

Stor økonomisk usikkerhet

Ledelsen i Norsk Folkehjelp er fornøyd med prosessen.

– God planlegging, god kvalitet i gjennomføringen, så høy grad av involvering som vi fikk til og kontinuerlig åpen informasjon til ansatte, skriver Hege Lilleheil Horsberg, avdelingsleder Marked og Kommunikasjon, i en e-post til HK-Nytt.

Hun sier at Norsk Folkehjelp ikke har satt en sum på hvor mye de skal spare.

Årsak til innsparingen skyldes verdenssituasjonen.

– Norsk Folkehjelp tilpasser seg eksterne endringer og stor økonomisk usikkerhet. I tillegg til dramatiske endringer i amerikansk utenrikspolitikk, varsler svært mange land kutt i bistand. Vi forventer endrede rammevilkår også i Norge, når land skal prioritere forsvar og opprustning, skriver Horsberg.

Fått jobbene tilbake

Tidligere i år kuttet USA penger til minerydding. Det resulterte i at Norsk Folkehjelp måtte si opp 1.700 ansatte som jobbet med å rydde miner og eksplosiver i en rekke land.

USAs bistandsfrys varte i tre måneder. Etter de tre månedene fikk mange av minerydderne jobbene sine tilbake.

– Vi fikk muligheten til å gjenoppta arbeidet i de fleste programmene, så omkring 1.400 ansatte har fått jobbene tilbake, skriver Horsberg.

Les også vårt portrettintervju med Magnhild Otnes fra april: Trump har lagd trøbbel for Norsk Folkehjelp: – Mye som står på spill