Avtalefesta pensjon
HK-region kritisk til AFP-reform. Krever forbundsvise oppgjør
Blir lønnsoppgjøret 2024 forbundsvist, får ikke LO reformert den omdiskuterte AFP-ordninga. Nå stikker tillitsvalgte i HK kjepper i hjula for LOs plan.
SLITERE: AFP-ordninga skal gjøre det mulig å gå av med pensjon tidlig. Spesielt de såkalte sliterne nyter godt av den – dersom de får den.
Martin Guttormsen Slørdal
herman@lomedia.no
Et av de store spørsmåla før neste års hovedoppgjør, er om ordninga om avtalefesta pensjon (AFP) skal reformeres.
For at det skal skje er LO avhengig av at forbunda blir enige om at neste års lønnsoppgjør skal være samordna. Det vil si at alle forbund forhandler sammen med LO i front, i stedet for hver for seg. Det sistnevnte kalles forbundsvise oppgjør.
Formelt sett er det LOs representantskap som avgjør oppgjørsformen, men i praksis er det vedtatt i sekretariatet til LO på forhånd. I sekretariatet sitter forbundsledere fra de største LO-forbunda, blant annet HK-lederen.
Nå krever HK Region Øst at hovedoppgjøret 2024 blir forbundsvist. Om flere regioner mener det samme, må HK ta med seg deres krav til LOs sekretariat. Det kan stikke flere kjepper i hjula for HK-ledelsens og LOs ønske om å reformere AFP-ordninga i vårens oppgjør.
Lurer du på hva AFP er? Da kan du sjekke faktaboksen.
BAKGRUNN: Dette handler AFP-striden om
Tariffkonferanse
HK region Øst, som består av Oslo og Akershus, har denne uka hatt tariffkonferanse og utforma sine krav til neste års lønnsoppgjør.
Før krava blei vedtatt, gjennomførte de en debatt om reformert AFP med innledninger fra Eystein Garberg fra LO-forbundet EL og IT Forbundet og HK-nestleder Lena Reitan. Garberg er leder av Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag og sitter i forbundsstyret til EL og IT Forbundet.
KRITISK: Eystein Garberg fra EL og IT-forbundet ønsker ikke å reformere ordninga.
Herman Bjørnson Hagen
EL og IT er svært kritiske til å reformere AFP-ordninga. Garberg mener det er flere hull i AFP-ordninga som må tettes, men at det kan gjøres innafor dagens ordning uten en stor reform. Et av hullene er at mange ikke kvalifiserer til å få AFP-pensjon, som er verdt omtrent 1 million kroner.
Det er brei enighet på arbeidstakersida om at er dette er det største problemet med dagens ordning:
• På grunn av kravet om å jobbe i en AFP-bedrift i sju av de siste ni åra før man fyller 62, kan mange falle utafor ordninga dersom de havner utafor en AFP-bedrift mot slutten av arbeidslivet. Dersom man for eksempel mister jobben eller blir ufør kan man miste retten til å få AFP.
– Alle mener vi må gjøre noe med dagens ordning, understreker Garberg.
REGIONLEDER: – Alle vil få mindre enn i dag
Lavere ytelser
Ifølge Garberg går ikke regnestykket med en eventuell reformert ordning opp:
• LO vil at flere skal få AFP uten at ytelsene blir lavere.
• NHO vil ikke spytte inn mer penger i ordninga og mener ytelsene må ned. I dag betaler arbeidsgiverne en kontingent på 2,6 prosent av lønn mellom 1-7,1 G for å være medlem i ordninga.
• I Hurdalsplattformen står det at Støre-regjeringa vil bidra til å reformere AFP, men det er ikke klart hvor mye regjeringa vil spytte inn i å reformere ordninga. I dag tar staten en tredjedel av regninga for AFP.
Garberg er redd for at LO må gå med på en kompromiss som fører til lavere ytelser for de framtidige AFP-mottakerne.
Tette hull
I stedet for å reformere ordninga, er altså et alternativ å «fikse» – eller tette hulla i – den gjeldende ordninga, mener Garberg.
Dette får han støtte til fra de tillitsvalgte i HK Region Øst, som forrige uke enstemmig vedtok at de ønsker et forbundsvist lønnsoppgjør neste år.
– Offentlig sektor har tetta mange av hullene vi har i privat sektor med noe som heter betinga tjenestepensjon. Det er et tillegg for de som ikke kvalifiserer til AFP, sier Garberg.
Han mener det bør være mulig å få til noe lignende i privat sektor.
Under debatten blei det også stilt spørsmål om reformert AFP skal ut på en egen uravstemning blant LO-medlemmene eller ikke.
Flere tillitsvalgte på konferansen sier de er redde for at grasrota blir overkjørt hvis man får et samla lønnsoppgjør som må stemmes over i ett – i stedet for at man får ta stilling til kun AFP, uten å for eksempel måtte takke nei til reallønnsvekst.
Garberg er også bekymra for at det er lite motivasjon for å gå til kamp for AFP, dersom det skulle bli streik under neste års lønnsoppgjør.
LES OGSÅ: Fellesforbundet med ny AFP-skisse. Tommel opp fra HK-lederen
Flere tariffavtaler
– Dagens AFP er veldig god for dem som får den. Samtidig er det mange som ikke får den, sier HK-nestleder Lena Reitan i sin innledning.
HKs landsmøte har tidligere vedtatt at AFP-ordninga må gjøres noe med. Det er marsjordren ledelsen følger, ifølge Reitan.
FØRE VAR: HK forbereder seg på både forbundsvise og samordna lønnsoppgjør, ifølge nestleder Lena Reitan.
Herman Bjørnson Hagen
Reitan tror en bedre AFP-ordning vil hjelpe til med å få organisert flere bedrifter. I dag bruker bedriftene AFP-ordninga som et argument for at det blir for dyrt å ha tariffavtale, spesielt når mange av arbeidstakerne kanskje ikke vil få pensjonen, ifølge Reitan.
– Jeg tror vi kan få flere medlemmer og tariffavtaler hvis de ansatte faktisk får pensjonsordninga bedriftene betaler for, sier nestlederen.
Kan gå begge veier
– HK forbereder seg på både forbundsvist og samordna oppgjør, opplyser Reitan.
Det er forbundets representantskap som til sist skal avgjøre hvilke krav HK stiller inn mot hovedoppgjøret og om forbundet skal gå for å samordne oppgjøret eller ikke.
For å få til en reformert AFP-ordning er altså LO avhengig av at oppgjøret blir samordna, noe Fellesforbundet i praksis må være med på.
Fellesforbundet skal på sitt landsmøte 20. til 25. oktober avgjøre hvordan de stiller seg til AFP-saken. Som i EL og IT Forbundet, er mange tillitsvalgte i Fellesforbundet kritiske til å reformere AFP.
Dette er avtalefesta pensjon (AFP)
• En pensjonsordning som er en del av tariffavtalene.
• En livsvarig pensjon som kan tas ut fra 62 år.
• Du må oppfylle visse krav ved fylte 62 år for å kvalifisere til AFP, blant annet må du ha jobba sju av de siste ni åra i en bedrift med tariffavtale.
• AFP ble opprettet i 1988 og var en tidligpensjon for dem som ikke makta å stå i arbeid fram til 67 år.
• AFP ble reformert i 2011 som en del av pensjonsreformen og ble gjort om til en livsvarig tilleggspensjon.
• Det pågår en diskusjon om å endre AFP fra å være en kvalifiseringsordning til å bli en opptjeningsordning. LO og NHO blei i 2018 enige om at ordninga skulle reformeres.
• Hovedoppgjøret i 2024 kan være siste sjanse til å få reformert ordninga med dagens rødgrønne flertall på Stortinget.
• Dette gjelder privat sektor. Offentlig sektor har en annerledes AFP som også skal reforhandles. Dermed er interessen for hva som skjer med privat AFP stor i offentlig sektor.
Flere saker
300 000 ansatte dropper sosiale jobb-arrangement på grunn av kollegers drikking, ifølge forskning ved Folkehelseinstituttet.
Colourbox
Mange dropper julebord på grunn av kollegers drikking
LO og leder Peggy Hessen Følsvik bryter samarbeidet med NHO og leder Ole Erik Almlid.
Tormod Ytrehus
LO bryter samarbeidet med NHO: – Grovt tillitsbrudd
Kundene har ikke mer lønn å handle for selv om butikkene åpnes en ekstra ukedag.
Brian Cliff Olguin
Høyresida vil ha søndagsåpne butikker, uten å lytte til de som jobber der
NHO og Nina Melsom har ingen tradisjon for å åpne opp for andre krav enn lønn i et mellomoppgjør.
Kasper Holgersen
NHO stenger døra for sykelønn i neste lønnsoppgjør
Handel og Kontor-leder Christopher Beckham og NTL-leder Kjersti Barsok.
Herman Bjørnson Hagen/Leif Martin Kirknes
NTL og HK har blitt enige om hvor medlemmene skal være
Forbundsleder Christopher Beckham er spesielt bekymret for de lavest lønte dersom kutt i sykelønna blir en realitet.
Brian Cliff Olguin
Usikker framtid for sykelønna: – Et angrep på arbeiderklassen
Dette er avtalefesta pensjon (AFP)
• En pensjonsordning som er en del av tariffavtalene.
• En livsvarig pensjon som kan tas ut fra 62 år.
• Du må oppfylle visse krav ved fylte 62 år for å kvalifisere til AFP, blant annet må du ha jobba sju av de siste ni åra i en bedrift med tariffavtale.
• AFP ble opprettet i 1988 og var en tidligpensjon for dem som ikke makta å stå i arbeid fram til 67 år.
• AFP ble reformert i 2011 som en del av pensjonsreformen og ble gjort om til en livsvarig tilleggspensjon.
• Det pågår en diskusjon om å endre AFP fra å være en kvalifiseringsordning til å bli en opptjeningsordning. LO og NHO blei i 2018 enige om at ordninga skulle reformeres.
• Hovedoppgjøret i 2024 kan være siste sjanse til å få reformert ordninga med dagens rødgrønne flertall på Stortinget.
• Dette gjelder privat sektor. Offentlig sektor har en annerledes AFP som også skal reforhandles. Dermed er interessen for hva som skjer med privat AFP stor i offentlig sektor.