Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Et av de store spørsmåla før neste års hovedoppgjør, er om ordninga om avtalefesta pensjon (AFP) skal reformeres.

For at det skal skje er LO avhengig av at forbunda blir enige om at neste års lønnsoppgjør skal være samordna. Det vil si at alle forbund forhandler sammen med LO i front, i stedet for hver for seg. Det sistnevnte kalles forbundsvise oppgjør.

Formelt sett er det LOs representantskap som avgjør oppgjørsformen, men i praksis er det vedtatt i sekretariatet til LO på forhånd. I sekretariatet sitter forbundsledere fra de største LO-forbunda, blant annet HK-lederen.

Nå krever HK Region Øst at hovedoppgjøret 2024 blir forbundsvist. Om flere regioner mener det samme, må HK ta med seg deres krav til LOs sekretariat. Det kan stikke flere kjepper i hjula for HK-ledelsens og LOs ønske om å reformere AFP-ordninga i vårens oppgjør.

Lurer du på hva AFP er? Da kan du sjekke faktaboksen.

BAKGRUNN: Dette handler AFP-striden om

Tariffkonferanse

HK region Øst, som består av Oslo og Akershus, har denne uka hatt tariffkonferanse og utforma sine krav til neste års lønnsoppgjør.

Før krava blei vedtatt, gjennomførte de en debatt om reformert AFP med innledninger fra Eystein Garberg fra LO-forbundet EL og IT Forbundet og HK-nestleder Lena Reitan. Garberg er leder av Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag og sitter i forbundsstyret til EL og IT Forbundet.

KRITISK: Eystein Garberg fra EL og IT-forbundet ønsker ikke å reformere ordninga.

Herman Bjørnson Hagen

EL og IT er svært kritiske til å reformere AFP-ordninga. Garberg mener det er flere hull i AFP-ordninga som må tettes, men at det kan gjøres innafor dagens ordning uten en stor reform. Et av hullene er at mange ikke kvalifiserer til å få AFP-pensjon, som er verdt omtrent 1 million kroner.

Det er brei enighet på arbeidstakersida om at er dette er det største problemet med dagens ordning:

• På grunn av kravet om å jobbe i en AFP-bedrift i sju av de siste ni åra før man fyller 62, kan mange falle utafor ordninga dersom de havner utafor en AFP-bedrift mot slutten av arbeidslivet. Dersom man for eksempel mister jobben eller blir ufør kan man miste retten til å få AFP.

– Alle mener vi må gjøre noe med dagens ordning, understreker Garberg.

REGIONLEDER: – Alle vil få mindre enn i dag

Lavere ytelser

Ifølge Garberg går ikke regnestykket med en eventuell reformert ordning opp:

• LO vil at flere skal få AFP uten at ytelsene blir lavere.

• NHO vil ikke spytte inn mer penger i ordninga og mener ytelsene må ned. I dag betaler arbeidsgiverne en kontingent på 2,6 prosent av lønn mellom 1-7,1 G for å være medlem i ordninga.

• I Hurdalsplattformen står det at Støre-regjeringa vil bidra til å reformere AFP, men det er ikke klart hvor mye regjeringa vil spytte inn i å reformere ordninga. I dag tar staten en tredjedel av regninga for AFP.

Garberg er redd for at LO må gå med på en kompromiss som fører til lavere ytelser for de framtidige AFP-mottakerne.

Tette hull

I stedet for å reformere ordninga, er altså et alternativ å «fikse» – eller tette hulla i – den gjeldende ordninga, mener Garberg.

Dette får han støtte til fra de tillitsvalgte i HK Region Øst, som forrige uke enstemmig vedtok at de ønsker et forbundsvist lønnsoppgjør neste år.

– Offentlig sektor har tetta mange av hullene vi har i privat sektor med noe som heter betinga tjenestepensjon. Det er et tillegg for de som ikke kvalifiserer til AFP, sier Garberg.

Han mener det bør være mulig å få til noe lignende i privat sektor.

Under debatten blei det også stilt spørsmål om reformert AFP skal ut på en egen uravstemning blant LO-medlemmene eller ikke.

Flere tillitsvalgte på konferansen sier de er redde for at grasrota blir overkjørt hvis man får et samla lønnsoppgjør som må stemmes over i ett – i stedet for at man får ta stilling til kun AFP, uten å for eksempel måtte takke nei til reallønnsvekst.

Garberg er også bekymra for at det er lite motivasjon for å gå til kamp for AFP, dersom det skulle bli streik under neste års lønnsoppgjør.

LES OGSÅ: Fellesforbundet med ny AFP-skisse. Tommel opp fra HK-lederen

Flere tariffavtaler

– Dagens AFP er veldig god for dem som får den. Samtidig er det mange som ikke får den, sier HK-nestleder Lena Reitan i sin innledning.

HKs landsmøte har tidligere vedtatt at AFP-ordninga må gjøres noe med. Det er marsjordren ledelsen følger, ifølge Reitan.

FØRE VAR: HK forbereder seg på både forbundsvise og samordna lønnsoppgjør, ifølge nestleder Lena Reitan.

Herman Bjørnson Hagen

Reitan tror en bedre AFP-ordning vil hjelpe til med å få organisert flere bedrifter. I dag bruker bedriftene AFP-ordninga som et argument for at det blir for dyrt å ha tariffavtale, spesielt når mange av arbeidstakerne kanskje ikke vil få pensjonen, ifølge Reitan.

– Jeg tror vi kan få flere medlemmer og tariffavtaler hvis de ansatte faktisk får pensjonsordninga bedriftene betaler for, sier nestlederen.

Kan gå begge veier

– HK forbereder seg på både forbundsvist og samordna oppgjør, opplyser Reitan.

Det er forbundets representantskap som til sist skal avgjøre hvilke krav HK stiller inn mot hovedoppgjøret og om forbundet skal gå for å samordne oppgjøret eller ikke.

For å få til en reformert AFP-ordning er altså LO avhengig av at oppgjøret blir samordna, noe Fellesforbundet i praksis må være med på.

Fellesforbundet skal på sitt landsmøte 20. til 25. oktober avgjøre hvordan de stiller seg til AFP-saken. Som i EL og IT Forbundet, er mange tillitsvalgte i Fellesforbundet kritiske til å reformere AFP.