Lene Svenning

lene.svenning@lomedia.no

LO-forbundene er uenige om hva som bør skje med avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. Handel og Kontor (HK) vil reformere AFP i lønnsoppgjøret neste år, men er avhengig av at Fellesforbundet, som organiserer ansatte i industrien, vil gå i spissen for det. Nå sier Fawsi Adem, leder i HK region Øst, at han deler Fellesforbundets skepsis.

– Så lenge det ikke finnes mer penger til ordningen vil flere få AFP, men alle vil få mindre med en reformert AFP, sier han.

LES OGSÅ: Full AFP-krig mellom LO-forbundene

I flere år har LO-forbundene diskutert å endre pensjonsordningen AFP som gjelder arbeidstakere med tariffavtale. Målet med endringene har vært å tette såkalte hull i ordningen.

AFP'en er nemlig sånn at enten så kvalifiserer du til pensjonen den dagen du fyller 62 år, eller så gjør du det ikke. Et hovedkrav er at du har jobbet sju av de siste ni årene i en bedrift med tariffavtale for å få AFP. Arbeidstakere mister retten til AFP hvis de for eksempel blir stående uten arbeid eller blir syke i denne perioden. Det omtales som hull i ordningen.

Fra kvalifisering til opptjening

Allerede under tariffoppgjøret i 2018 ble LO og NHO enige om å utrede en ny AFP-ordning. Utredningen var ferdig først i 2021. Her blir det skissert at AFP skal endres til at du tjener opp AFP-pensjon i løpet av arbeidslivet i stedet for at du kvalifiserer til den.

Det vil bety at langt flere enn i dag vil få AFP. Men for å få full AFP-pensjon, må du kanskje jobbe så lenge som 40 år i en bedrift med tariffavtale. Årsaken er at arbeidsgiverne, som er med på å finansiere ordningen, ikke er interesserte i å bruke mer penger på den.

Treffer best i industrien

Handel og Kontor (HK) vil gjøre om AFP slik at flere kan få glede av den. I en rapport som HK, Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel har bestilt fra konsulentbyrået Actecan, pekes det på at få eldre ansatte i servicenæringen og dermed få som får glede av AFP. Hadde arbeidstakere i denne sektoren kunne tjent opp AFP underveis i arbeidslivet, ville flere av dem fått AFP. Dessuten betaler mange bedrifter i servicesektoren inn mye penger til AFP-pensjon uten at deres ansatte kvalifiserer til AFP, resonneres det i rapporten.

– Rapporten viser det vi har antatt. AFP-ordningen treffer folk i industrien, mens mange av våre medlemmer i service ikke når opp. Vi er nødt til å ha en ordning som treffer bedre, sa HK-leder Christopher Beckham til e24.no da rapporten ble lagt fram i august.

Fellesforbundet var kritiske til rapporten.

Fellesforbundet er usikre

HK vil at LO skal stille krav om å reformere AFP i lønnsoppgjøret til våren. Men det er altså Fellesforbundet skeptiske til. Det er fordi det hersker usikkerhet om framtidig finansiering av AFP og hva pensjonsytelsen vil komme til å bli.

Fellesforbundet skal diskutere saken på sitt landsmøte i oktober, men signalene fra den kanten er ikke oppløftende for dem som ønsker å endre AFP.

Forstår Fellesforbundet

Fawsi Adem, leder i HK region Øst, har forståelse for Fellesforbundets innsigelser.

– Det er mye usikkerhet knyttet til finansieringen. Kommer det ikke mer penger inn i AFP-ordningen samtidig som flere skal få rettigheter til den, vil alle få mindre i AFP-pensjon. Flere får, men alle får mindre. Det betyr at folk tvinges til å stå lenger i jobb. Det er det motsatte av det AFP skulle være da den ble opprettet, sier Adem og peker på at AFP i utgangspunktet var en ordning for slitere.

NHO har sagt at de ikke vil bruke mer penger på AFP.

Adem mener at det må gå an å tette hullene i pensjonsordningen uten at arbeidstakere flest taper på det.

– HK er imot at opptjeningstiden skal bli 40 år for å få full AFP, og vi må sørge for at folk som blir uføre også skal få AFP i framtida, sier han.

Mange HK-medlemmer får

Adem mener at det er mange medlemmer i Handel og Kontor som også vil tape på å reformere AFP.

– Sju av de ti største klubbene i vår region er på kontorarbeidsplasser. Her er det mange som kan ta ut AFP i dag, sier han.

– Men er du ikke bekymret for at mange HK-medlemmer i varehandelen ikke får AFP i dag?

– Jo, det er bekymringsfullt. Mange av dem er kvinner og mange blir uføre. Det er hardt arbeid i varehandelen. Men å få flere til å stå lenger i arbeid løses ikke ved å endre AFP, sier han.

Adem mener at selv om mange i varehandelen ikke ser ut til å få AFP, får mange som har vært i bransjen det likevel.

– Det er stor gjennomtrekk i varehandelen. Mange ansatte går over til andre bransjer og får tatt ut AFP.

Regionlederen mener også at om AFP endres til at man tjener opp pensjon, vil det ramme arbeidsinnvandrere som ikke har hele sitt yrkesliv i Norge. De vil aldri kunne få full opptjening. Det samme mener Adem gjelder unge arbeidstakere. Mange starter yrkeskarrieren sin i bedrifter uten tariffavtale og AFP, hevder han.

Må skje til våren

Adem er også redd for å «kaste bort» et lønnsoppgjør på å reformere AFP i stedet for å benytte anledningen til sørge for størst mulig lønnstillegg etter flere år med reallønnsnedgang.

HK-leder Christopher Beckham har imidlertid sagt at AFP må bli et tema ved lønnsoppgjøret til våren. For mens Solberg-regjeringen slo fast at de ikke ville bidra med mer penger til ordningen, vil dagens regjering forhandle med partene i arbeidslivet om det. Derfor har HK vært opptatt av å få på plass endringer i ordningen før neste stortingsvalg i 2025, altså før Støre-regjeringen eventuelt må gå av. Det betyr at det må skje senest ved hovedoppgjøret i 2024.

Her er historien om AFP.