Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Avtalefestet pensjon (AFP) har vært en viktig trygghet for fagorganiserte. Fem år på overtid er framtida for pensjonsordningen fortsatt ikke avklart.

LO ønsker å forhandle med NHO om en ny AFP-ordning. Men det er skarpe uenigheter innad i fagbevegelsen om AFP.

Fellesforbundet, som er LOs største forbund i privat sektor, er kritisk til store deler av det som ligger i LOs forslag. Men slett ikke alle i fagbevegelsen er enige med Fellesforbundet.

Og når forbundsleder Jørn Eggum åpner Fellesforbundets landsmøte 20. oktober, er AFP det viktigste spørsmålet de skal behandle.

Utfallet av landsmøtet kan bli et være eller ikke være for AFP-ordningen.

FriFagbevegelse har forsøkt å tegne kartet over det uoversiktlige AFP-landskapet.

1. Hvorfor haster det å innføre reformen?

Under tariffoppgjøret i 2018 ble LO og NHO enige om en ny AFP-modell som senere har fått navnet reformert AFP. Detaljene var ikke helt på plass, men skulle utredes videre. Modellen skulle etter planen innføres fra 2023.

Godt over halvveis ut i 2023, har dette fortsatt ikke skjedd. Nå begynner det å haste.

Siste frist for å få den nye modellen vedtatt, er i forbindelse med tariffoppgjøret våren 2024.

Høyresida har sagt at de ikke vil bidra med mer penger til AFP. Dagens rødgrønne regjering har lovet at de vil «gå i forhandlinger med partene med sikte på en omlegging av ordningen med avtalefestet pensjon, og om statens bidrag.»

Hvis det rødgrønne flertallet forsvinner ved stortingsvalget i 2025 uten at en reformert AFP er på plass, er det stor fare for at hele AFP-ordningen kan forsvinne.

Da LO-kongressen i 2022 behandlet pensjon, vedtok kongressen at en ny AFP må avtales i et samordnet hovedoppgjør og at det må skje i denne stortingsperioden. Da er tariffoppgjøret 2024 siste sjanse.

2. Hvordan fungerer AFP?

AFP står for avtalefestet pensjon. Opprinnelig var AFP en pensjonsordning for de mellom 62 og 67 år. Dagens AFP i privat sektor er tilpasset pensjonsreformen.

I 2008 ble hele pensjonssystemet kraftig endret. Reformen tok hensyn til at folk lever lenger. Det ble derfor behov for at alle jobber lenger.

Da må det også lønne seg å jobbe lengst mulig. I stedet for at man får full pensjonsopptjening ut fra de 40 årene i arbeidslivet med høyest inntekt, teller nå alle år som grunnlag for pensjon.  

AFP ble en tilleggsytelse som man kan benytte seg av fra man er 62 år, og som varer livet ut. Man kan også motta AFP ved siden av full jobb.

Pensjonsekspert: – Å late som at folk et stykke fram i tid kan slutte når de er 62, er å lure folk

3. Hva er den største forskjellen mellom dagens AFP og den nye?

Dagens AFP er en kvalifiseringsordning.

For å være kvalifisert til AFP må du være i jobb i en AFP-bedrift i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år. Dette kravet er absolutt.

Hvis du selv velger å bytte jobb, hvis jobben blir lagt ned, hvis du blir overført til et annet firma uten AFP-ordning, eller om du blir uføretrygdet, mister du retten til AFP. Det skjer selv om du har arbeidet i en AFP-bedrift i alle år før du slutter i jobben.

Det holder ikke at man er ansatt i bedriften for å få AFP, man må faktisk utføre arbeid.

LO og NHO er enige om at en reformert AFP skal gjøre noe med dette. «Hullene» i ordningen skal tettes.

I stedet for en kvalifiseringsordning, skal AFP bli en opptjeningsordning. Det betyr at de som betaler inn til ordningen, også får rett til AFP-pensjon som står i forhold til rettighetene de har opptjent.

Hvis en arbeider 20 år i en AFP-bedrift, vil en få AFP-pensjon for denne tiden selv om en avslutter arbeidslivet i en bedrift som ikke er med i AFP-ordningen.

4. Hva skjedde under tariffoppgjøret i 2018?

I 2008 ble det sagt at ordningen skulle evalueres etter ti år. Det var grunnen til at AFP ble et viktig tema i tariffoppgjøret i 2018.

Oppgjøret i 2018 som skulle reformere AFP, fikk en annen utforming enn et vanlig tariffoppgjør. De overordnede prinsippene skulle være samordnet, de skulle altså gjelde for alle deler av LO og NHO-området. Etter at dette var klart, skulle forbundene forhandle om spesielle krav innen sine bransjer.

Men forhandlingene ble vanskelige. LO og NHO kom ikke helt i mål. Det de ble enige om, var at AFP trengte å utredes mer. (Se faktaboks)

I mai 2021 kom en felles rapport som skisserte det som kalles reformert AFP. Rapporten tok utgangspunkt i at reformert AFP skulle innføres fra 2023.

Siden det ikke har skjedd, begynner det å haste med å få ordningen på plass.

5. Hvorfor spiller Fellesforbundet en avgjørende rolle?

Resultatet fra frontfagsforhandlingene bestemmer lønnsutviklingen i Norge. Det er Fellesforbundet og Norsk Industri som blir enige.

Hvis AFP skal reformeres, må det skje i et samordnet hovedoppgjør. Da må Fellesforbundet og Norsk Industri gi fra seg grepet om disse forhandlingene og overlate det til LO og NHO.

Det skjedde i 2018. Men siden det ikke ble noe endelig AFP-resultat i disse forhandlingene, har Fellesforbundet høy terskel for å gi fra seg kontroll over oppgjøret igjen.

20. oktober åpner Fellesforbundets landsmøte.

Det har kommet inn bunkevis med forslag om å avvise forslaget til reformert AFP.

Forbundsledelsen har også kommet med sine egne krav til reformert AFP.

Hvis landsmøtet vedtar et nei til samordnet oppgjør, vil hele AFP-prosessen stoppe opp. Men det er svært uvanlig at landsmøtet behandler oppgjørsformen.

Formelt sett er det LOs representantskap i februar som vedtar om det blir et samordnet eller forbundsvist oppgjør. Men Fellesforbundets innstilling veier alltid tungt.

6. Hvorfor er opptjeningstid et viktig spørsmål i forhandlingene?

Ett av kravene fra Fellesforbundet er at opptjeningstid for full ytelse må ligge et sted mellom 20 og 30 år. 

I dag er det slik at en enten får full AFP-pensjon eller ingenting.

Hvis AFP blir en opptjeningsordning, får en først full pensjon etter et visst antall år.

I utredningen fra 2021 er 40 års opptjening brukt som et regneeksempel. For å få en AFP-pensjon på samme nivå som i dag, må en 62-åring begynne i en AFP-bedrift som 22-åring.

Sannsynligvis vil reformert AFP bli slik at alle år teller. Da vil den som jobber mer enn 40 år, få mer enn med dagens ordning. Den som jobber færre år, vil derimot få en lavere AFP-pensjon.

I debatten om reformert AFP har flere sagt at 40 år er for lang opptjeningstid. Kravet er for strengt. Mange av forslagene til Fellesforbundets landsmøte går ut på en kortere opptjeningstid enn 40 år.

Med en kortere opptjeningstid, for eksempel 30 år, og opptjening for alle årene, vil en 62-åring med 40 år i en AFP-bedrift få 133 prosent av dagens AFP-nivå.

Lengden på opptjeningsperioden er ikke bestemt, men skal avgjøres i forhandlingene mellom LO og NHO.

7. Hvorfor er AFP viktig for det organiserte arbeidslivet?

De to første bokstavene i AFP står for «avtalefestet». Det betyr at bedriften må ha en tariffavtale for at de ansatte skal få en AFP-pensjon.

For arbeidstakere er AFP en stor fordel.

Et eksempel: En vanlig årslønn i Norge, også kalt medianlønn, er 572.000 kroner. En mann på 62 år kan forvente å leve i 22 år til. En mannlig arbeidstaker med denne lønna, som lever til han er 84 år, vil motta over 1,4 millioner kroner i AFP-pensjon.

For fagbevegelsen er dette et kraftig argument for å organisere seg og få opprettet en tariffavtale.

For arbeidsgiverne oppleves AFP som en utgift.

En arbeidsgiver med en ansatt som tjener 572.000 kroner i året, må betale 11.850 kroner i pensjonspremie hvert år.

Bedrifter uten tariffavtale slipper å betale AFP-kontingenten. Det gir AFP-bedriften en ulempe i konkurransen med bedrifter uten tariffavtale.

8. Hva ønsker arbeidsgiverne?

Utredningen fra 2018 viste at det fortsatt var stor uenighet mellom LO og NHO. Begge parter skrev inn sine egne merknader.

NHO skrev at de egentlig ikke ville ha AFP. At AFP burde være en del av folketrygden.

LO vil ha AFP, og NHO legger inn noen forbehold, siden de frykter at en reformert AFP blir dyr for bedriftene.

Mens AFP for arbeidstakerne er et argument for å organisere seg, er en høy AFP-premie et argument for bedrifter for ikke å organisere seg.

Arbeidsgiverne peker på en rekke tiltak for å begrense utgiftene til AFP. Uten slike tiltak «som en integrert del av reformert AFP, kan ikke NHO anbefale sine medlemmer å gi sin tilslutning til en omlegging», skrev NHO i 2018.

9. Er det forskjell mellom bransjene om hvem som får AFP?

Også mellom LO-forbundene hersker det uenighet om AFP.

I mange yrker er det svært få som når AFP-alder. Dette gjelder blant annet i varehandelen, serveringsvirksomhet og vektere.

Her er under 10 prosent av de ansatte i alderen 53 til 62 år. Dermed er det mange bedrifter i servicesektoren som betaler inn mye penger til AFP-pensjon uten at deres ansatte kvalifiserer til AFP.

I finans og forsikring og de store industribedriftene på den andre siden er det mellom 20 og 25 prosent av de ansatte i alderen mellom 53 og 62 år. Det vil si at det er mange i alderen hvor en kvalifiserer seg for AFP.

I disse næringene er det svært høy AFP-dekning. Mellom 85 og 97 prosent av bedriftene har AFP.

Ifølge en undersøkelse fra rådgivningsselskapet Actecan, betaler bedrifter med mange ansatte mye for AFP, men får lite igjen. Typiske bransjer er servering og handel.

Ansatte i industrien som har dyre maskiner og relativt lave utgifter til de ansatte, får forholdsvis mer igjen fra AFP-ordningen, slik den er i dag.

Derfor ønsker et forbund som Handel og kontor en reformert AFP som treffer deres grupper bedre, mens store grupper i Fellesforbundet ønsker å beholde dagens AFP-ordning.

Handel og Kontor: Tillitsvalgt er skeptisk til ny AFP: – Alle vil få mindre enn i dag

10. Hva skjer med AFP i offentlig sektor?

Forhandlingene om en ny, reformert AFP-ordning gjelder privat sektor. Ansatte i offentlig sektor venter også utålmodig på innholdet i en reformert AFP.

De kommer ikke videre før privat sektor har forhandlet seg fram til en løsning.

Et viktig mål med pensjonsreformen er å samordne pensjonsordningene i offentlig og privat sektor. I dag er det to separate pensjonssystem. Det gjør at mange kvier seg for å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor seint i livet.

Offentlig sektor har avtalt en AFP-ordning etter mønster fra privat AFP.

Den skal gjelde for alle født fra 1963. De som er født i 1963, oppnår AFP-alderen på 62 år i 2025. Derfor må den reformerte AFP-en være på plass i 2025.

For LO-forbundene i offentlig sektor, som Fagforbundet og NTL, er det derfor svært viktig at tariffoppgjøret i 2024 finner en løsning på AFP, som de kan bruke i sine forhandlinger.

11. Hva bestemmer størrelsen på AFP-utbetalingene?

I dag er grunnlaget for utbetalingen av AFP det samme som i folketrygden. Det vil si pensjonen som er opptjent uavhengig av hvilken arbeidsgiver du har hatt.

I en reformert AFP vil pensjonsgrunnlaget avgjøres av inntekten en har i løpet av yrkeslivet i AFP-bedrifter.

12. Hvem finansierer AFP?

Det er vanlig å si at AFP blir finansiert fra tre kilder:

* Den enkelte arbeidstaker

* Bedriften

* Staten

Arbeidstakernes bidrag er at de ved tariffoppgjør gjennom årene har godtatt en lavere lønnsøkning.

Pensjon er utsatt lønn. I stedet for at hver enkelt arbeidstaker setter av penger når lønninga kommer, blir pengene betalt inn til en pensjonsordning. Noen sparer for deg.

Bedriftene betaler 2/3 av AFP-kostnadene, men prinsipielt er det de ansattes penger de bruker. I stedet for at arbeidsgiveren betaler inn på lønnskontoen, betales det inn på kontoen til pensjonsordningen.

1/3 av utgiftene betales av Staten. I 2023 var Statens bidrag til AFP-ordningen 3,6 milliarder kroner.

En viktig begrunnelse for at Staten bidrar, er at AFP fører til at det blir færre uføre. Statens utgifter til uføretrygden går ned.

Fram til AFP ble innført i 1988, avsluttet veldig mange yrkeslivet som uføre. Ved å ta ut AFP i stedet, slipper arbeidstakerne en lang og komplisert prosess for å få uføretrygd.

13. Hva mener politikerne om statens bidrag?

Statens bidrag er omstridt. Partiet Venstre har skrevet i partiprogrammet at de vil avvikle det statlige bidraget til AFP.

Høyre formulerer seg mer ullent. Partiet sier at de vil fortsette med et statlig bidrag til AFP slik at en kan få en forbedret AFP-ordning. Samtidig må ordningen være økonomisk bærekraftig over tid.

Fremskrittspartiet mener at AFP bør gjelde alle, uavhengig om en er organisert eller ikke. Når det er skattebetalerne som finansierer eller delfinansierer en ordning, må den gjelde for alle, mener partiet.

14. Kan uføre få AFP?

Som nevnt tidligere, er en del av begrunnelsen for det statlige tilskuddet til AFP, at staten sparer inn på utgiftene til uføretrygd.

De som blir uføre og må slutte å jobbe, faller ut av AFP-ordningen. Slik er det i dag, og slik er det foreslått også i reformert AFP.

Hvis AFP blir gjort om til en opptjeningsordning, vil det føles urettferdig for de uføre at deres opptjening til AFP vil falle bort, hvis de går over på uføretrygd.

Hvis uføres rettigheter i AFP skal videreføres, altså at det skal være mulig å motta både AFP og uføretrygd, vil et viktig argument for at staten bidrar til AFP, bli borte.