STREIK!: Butikkstreiken i 1961 var den første landsomfattende på området. Til venstre forsida til Handels- og Kontorfunksjonæren, forløperen til HK-Nytt, etter at alt hadde ordnet seg. Diverse streikebilder til høyre.

STREIK!: Butikkstreiken i 1961 var den første landsomfattende på området. Til venstre forsida til Handels- og Kontorfunksjonæren, forløperen til HK-Nytt, etter at alt hadde ordnet seg. Diverse streikebilder til høyre.

Ukjent /Arbark

Forrige storstreik i handelen var i 1961. 4.000 butikkansatte marsjerte ut i gatene – for 60 kroner mer i måneden

For 59 år siden var den første – og foreløpig eneste – landsomfattende streiken blant butikkansatte. Og det ryktes at arbeidsministeren måtte gripe inn for å sikre julehandelen den gangen.
09.09.2020
16:10
11.09.2020 19:49

erlend@lomedia.no

NB! Saken er oppdatert med satsene gjelder per måned, ikke per år.

Onsdag 18. oktober 1961 er en historisk dato i Handel og Kontors historie. Eller Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund, som de het den gangen.

Dette var nemlig første – og foreløpige eneste – gangen det har vært streik på HKs største overenskomst (tariffavtale), som i dag heter Landsoverenskomsten for ansatte i handelen. Eller HA-oppgjøret, som de kalte det i 1961, da arbeidsgivermotparten het Handelens Arbeidsgiverforening – en av forløperne til dagens Virke.

Ting tar tid

Og selv om de ikke hadde en verdensomfattende virusepidemi å ta hensyn til, så gikk ting likevel enda litt saktere enn vi er vant til i dag.

Forhandlingene startet tidlig i september, men ble brutt allerede den 8. Mekling førte heller ikke fram, og streik ble varslet fra 14. oktober. Men Riksmeglingsmannen (i dag Riksmekleren) nektet å gi opp. Til tross for at flere streikeannonser allerede var rykket inn i en del aviser, møttes partene til ekstramekling.

Fredag den 13. kom arbeidsgiverne med sitt «endelige tilbud». Nei, svarte HK etter et ekstraordinært møte i forbundsstyret.

MEKLING: Forsiden av Handels- og Kontorfunksjonæren, forløperen til HK-Nytt, da oppgjøret i 1961 gikk til mekling. På siden til høyre ser vi Riksmeglingsmannen, ikke navngitt av uante årsaker, sammen med «forbundets formann», som var Alfred Nilsen.

MEKLING: Forsiden av Handels- og Kontorfunksjonæren, forløperen til HK-Nytt, da oppgjøret i 1961 gikk til mekling. På siden til høyre ser vi Riksmeglingsmannen, ikke navngitt av uante årsaker, sammen med «forbundets formann», som var Alfred Nilsen.

Ukjent /Arbark

Tidsnød gjorde at Riksmeglingsmannen fikk utsatt en eventuell streik til 18. oktober. Den 16. kom en siste skisse fra mekleren.

HK var ikke imponert, men turte ikke helt å ta 4.000 medlemmer ut i en sjelden storstreik. Eller som det står i Handels- og Kontorfunksjonæren (forløperen til HK-Nytt): Man ville ikke «uten videre å avvise det på vegne av alle de tusener som var direkte berørt av det».

Dermed gikk forslaget ut på uravstemning til de i underkant 8.000 medlemmene som var omfattet av tariffavtalen. Med andre ord: Medlemmene fikk selv stemme over om forslaget var godt nok, eller om de skulle gå ut i streik.

Ting tar mer tid – utslitt sentralborddame

Husk, dette var lenge før epostens tid. Telefonapparatet var fortsatt et relativt uvanlig møbel i norske hjem. Og HK var da nokså uøvde i streikens kunst. Så det var et uvant apparat som skulle settes i sving når konflikten først nærmet seg.

26. oktober, ti dager etter at mekleren hadde lagt fram skissen, var forslaget ferdig trykket og «utsendelsen ble forsert mest mulig». «Det ga ikke medlemmene anledning til å sitte lenge på forslaget, men tid nok til å underkaste det inngående studium», som det står i fagbladet.

Anbefalingen fra forbundet var for øvrig formulert på en sånn måte at arbeidsgiverforeningen mente at forbundet opptrådte «uhederlig». Også Riksmekleren ytret seg kritisk til forbundets skriv til medlemmene.

Kritikken ble avfeid av HK, som sa de verken sendte ut forslaget med lunken eller varm omtale, men nøkternt. De behandlet sine medlemmer som voksne mennesker, mente de.

MØNSTRINGSMØTER: Her er den originale bildeteksten: «Ikke på mange år har det vært en så kjempemessig tilslutning til orienterings- og mønstringsmøter som ved denne tariffrevisjonen med H.A. I Samfundshuset i Oslo var det samlet over 900 funksjonærer (midtbildet) på møtet den 5. oktober, og samme kveld var det møtt fram 850 i et annet lokale i byen.»

MØNSTRINGSMØTER: Her er den originale bildeteksten: «Ikke på mange år har det vært en så kjempemessig tilslutning til orienterings- og mønstringsmøter som ved denne tariffrevisjonen med H.A. I Samfundshuset i Oslo var det samlet over 900 funksjonærer (midtbildet) på møtet den 5. oktober, og samme kveld var det møtt fram 850 i et annet lokale i byen.»

Ukjent /Arbark

Først 6. november var uravstemningen overstått, og Riksmeglingsmannen fikk resultatet. Som var et rungende nei – nesten 90 prosent av de 7.813 stemmeberettigede stemte, og av disse sa åtte av ti nei til forslaget. Streiken var et faktum fra 8. november – to måneder etter at forhandlingene var brutt. Og nå jobbet forbundet raskt med å få streiken i gang. «Sentralborddamen var på randen av sammenbrudd» som man kunne lese i fagbladet.

SE NRK FILMAVISENS DEKKING AV STREIKEN HER

Kranglet om 60 kroner – i måneden

Så hva var det egentlig partene var uenige om? Vel: Tilbudet skal ha vært 125 kroner mer i måneden fra gjeldende år, altså 1961, med en regulering på nye 60 kroner i måneden fra 1962.

Ikke godt nok, så 4.000 butikkansatte – eller funksjonærer, som de refereres til – gikk for første gang ut i en landsomfattende streik.

DISKENSPRINGER: Fra en «satyr» i Dabladet.

DISKENSPRINGER: Fra en «satyr» i Dabladet.

Ukjent/Arbark

Som ifølge HK-Nytts forløper var en svært vellykket streik. Vi tillater oss et lengre sitat fra bladet:

«Det har alltid eksistert et utmerket forhold mellom handelsfunksjonærene og det kjøpende publikum, og fra første øyeblikk viste det også handelsfunksjonærene sin sympati under streiken. Ingen vet bedre enn det kjøpende publikum at handelens funksjonærer, så langt fra å være rabulister*, er tålmodige og avbalanserte mennesker. Når det sprekker fullstendig for slike folk, skjønner publikum inderlig godt at det er reelle grunner for det. Og den forståelsen kom tydelig til uttrykk.»

Ministerinnblanding

Streiken gikk sin gang, og i borgerlig presse fikk de streikende kjeft, i arbeiderpressen vanket det ros og forståelse. I Moss skrev borgerlige Moss Dagblad at de uorganiserte måtte huske å gå på jobb, mens Moss Avis skrev «En uorganisert som arbeider etter at konflikten er inntrådt, gjør seg - etter vår mening - skyld i et lite aktverdig forhold. Her er ikke i første rekke snakk om jus og lovformler, men om hederlighet og god moral».

Det ble også spekulert i at streiken kunne bli svært så langvarig, men nye samtaler kom i gang etter en liten uke.

MED ANDRES ØYNE: Borgerpressen og arbeiderpressen eksistert i aller høyeste grad på 60-tallet. Noe de ulike innslagene i spalta «Med andre øyne» viser. Legg merke til Morgenbladet, som mente at dette var en streik mot Regjeringen, ikke mot arbeidsgiverne. Det videre resonnementet: «Medlemmene av Handel- og Kontor har forkastet to meget rimelige forslag med den begrunnelse at de ikke strekker til overfor prisstigningen slik som den arter seg under regjeringen Gerhardsen.»

MED ANDRES ØYNE: Borgerpressen og arbeiderpressen eksistert i aller høyeste grad på 60-tallet. Noe de ulike innslagene i spalta «Med andre øyne» viser. Legg merke til Morgenbladet, som mente at dette var en streik mot Regjeringen, ikke mot arbeidsgiverne. Det videre resonnementet: «Medlemmene av Handel- og Kontor har forkastet to meget rimelige forslag med den begrunnelse at de ikke strekker til overfor prisstigningen slik som den arter seg under regjeringen Gerhardsen.»

Ukjent /Arbark

Det er vanskelig å dobbeltsjekke sannhetsgehalten i dette nesten 60 år etter, men ifølge datidas HK-Nytt gikk ryktene om at kommunal- og arbeidsministeren var delaktig i at meklingsinstituttet inviterte til nye samtaler 14. november**.

HKs delegasjon ville ikke ta stilling til om den nye skissen fra mekleren var god nok, men ville ha det ut på uravstemning. Dette måtte avklares fort, og derfor gikk det telegrafisk ut til forbundets avdelinger, som fikk beskjed om å kalle inn de streikende til avstemmingsmøter.

Møtene ble avhold fredag og lørdag, og allerede lørdag 18. november kunne HK meddele mekleren at 78,7 prosent hadde stemt ja til forslaget. Denne raske avklaringen ble kalt en «organisasjonsmessig bragd som foreningene med rette kan være stolt av».

Avblåsningen av streiken var en nasjonal nyhet, og følgende melding gikk rett ut på radioen: «Handelens Arbeidsgiverforening og Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund, melder at forslaget til løsningen av tarifftvisten ved avstemning er vedtatt av begge parter. Etter dette er streiken nå slutt, og alle som har vært omfattet av konflikten gjeninntrer i sitt arbeid.»

185 kroner i måneden

Og hva ble så resultatet etter den ni dager lange streiken? Vel, man fikk for så vidt samme sum som var tilbudt tidligere i forhandlingene. Forskjellen lå i at man fikk alt på en gang; altså 185 kroner ekstra i måneden allerede fra 1961, og ikke fordelt på 125 fra 1961 og 60 kroner ekstra i en oppregulering senere i 1962.

Dermed økte lønna for dem med ti års ansiennitet fra 995 til 1180 kroner i måneden. Noe som ved første øyekast kanskje ikke virker så mye – men det tilsvarer altså en lønnsøkning på 18 prosent (og for kvinnene 20!).

Både underveis og i etterkant vanket det mye skryt til streikende i forbundets eget fagblad. På lederplass hadde man derimot lite til overs for de uorganiserte som ikke hadde bidratt, og som kanskje heller ikke fikk lønnstillegget som de streikende hadde kjempet for.

STREIKEBRYTERI OG UORGANISERTE: Forbundsleder Alfred Nilsen var sterkt engasjert mot uorganiserte som skummet fløten. På landsmøtet i 1964, tre år etter streiken, skildret han uorganiserte som «måker som følger i skutenes kjølvann fra havn til havn og snapper opp alle fordeler».

STREIKEBRYTERI OG UORGANISERTE: Forbundsleder Alfred Nilsen var sterkt engasjert mot uorganiserte som skummet fløten. På landsmøtet i 1964, tre år etter streiken, skildret han uorganiserte som «måker som følger i skutenes kjølvann fra havn til havn og snapper opp alle fordeler».

Ukjent /Arbark

Fra lederen i bladets utgave nummer 8 i 1961:

«La det være sagt uten omsvøp at vi ikke gråter over dem det i så fall går ut over. Den alminnelige folkeopplysning er så vidt høy i dette land, og de faglige organisasjoners virksomhet så godt kjent, at ingen på grunn av hjelpeløshet har krav på langmodig overbærenhet. De uorganiserte er fullt ut i stand til å vurdere sin situasjon. Det eneste de med noen rett har krav på fra sine organiserte kolleger, er å bli minnet om at de så vel fra et egoistisk som et kollegialt og moralsk synspunkt har en eneste ting å gjøre, og det er å ordne sitt medlemskap i organisasjonen hurtigst mulig.»

Vi lar det være siste ord til alle uorganiserte i forkant av den kommende meklingen mellom HK og Virke – som altså kan ende med den andre storstreiken i bransjen, og den første på 59 år.

* Fra ordboka: Rabulist betyr politisk oppvigler, bråkmaker eller uroelement.

** Dette må da i så fall ha vært jurist Andreas Cappelen, som etter hvert satt som statsråd i fire ulike departementer fordelt på over 20 år. Dette var derimot hans første ministerpost, som Norges kommunal- og arbeidsminister for Arbeiderpartiet under selveste Einar Gerhardsen, i perioden 1958–1963. Cappelen ble senere både finansminister, utenriksminister og til slutt justisminister.

PS! Vil du lese mer om HKs historie? Sjekke ut denne saken fra 110-årsjubileet.

09.09.2020
16:10
11.09.2020 19:49