JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Springbrett til uføre – en mellomleders erkjennelse

iStockphoto

Regjeringen satte i 2014 ned et utvalg som skulle se på lovens bestemmelser knyttet til arbeidstid med sikte på å tilpasse framtidas behov. Da utvalget la fram sin innstilling i januar 2016, var ett av forslagene en ny stillingstittel kalt «delvis uavhengig stilling». Bakteppet er at det ifølge utredningen er få rapporterte brudd på unntaksbestemmelsene i dag, og et framtidig behov for tilpasning til arbeidslivet. De tar ikke høyde for store mørketall og et ønske om å unngå karrieremessig selvmord.

De som i dag er unntatt fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid er avdelingsledere, butikksjefer og andre. Etter loven skal dette unntaket vurderes i hvert enkelt ansettelsesforhold. Dette virker ikke å være praksis. De ser heller på om det er «leder» i stillingstittelen eller ikke. Dette er med andre ord stillinger som ikke oppfyller lovens krav, og HK-Nytt har hatt mange saker om kjeder som må gi butikksjefer og avdelingssjefer ny kontrakt uten unntak fra lovbestemmelsene. Eksempler på kjeder som har blitt bedt om å endre kontrakter er blant annet Kiwi, Nille og Glitter.

Hva kjennetegner så denne gruppen med ansatte? Jo, de har tatt et valg og gjort en innsats for å komme et hakk høyere på karrierestigen. Mange av dem ønsker også å komme enda flere hakk oppover i bedriften. I et slikt øyemed er det klart at man står noen timer ekstra ved sykdom og kommer inn noen timer på fridag om de blir spurt, for å vise sjefene at vedkommendes ansvar er vel ivaretatt og fungerer optimalt. Kiwi-dommen med assisterende butikksjef er et godt eksempel på denne kulturen. Men hva gjør man når kravene blir uoppnåelige? Har man ambisjoner om opprykk vil man neppe klage på lønn eller overtid, en vil neppe si at en ikke strekker til i dagens jobb.

Fra min tid som bransjegruppeleder, som regionstillitsvalgt og nå som nestleder i HK lokalt, møter jeg flere som mener de er utbrente, men som likevel ikke vil lage sak. Jeg forstår dem godt. Man jobber ikke 200-300 timer gratis overtid for så å risikere framtida. Men NOEN må si ifra.

Med forslag om ny stillingskategori – delvis uavhengig stilling – kan kjedene fortsette praksisen, i stedet for å bli bedt om å endre de ulovlige kontraktene som finnes. Så lenge gjennomsnittet ikke overstiger 48 timer uka i 16 uker. Lovlig slavearbeid vil jeg kalle det. Vi vil få flere ansatte som jobber utover evne og vi vil se en lang kø i uførelinjen av utbrente mellomledere. Alt for å gjøre det billigere for bedriften å misbruke ambisjonene til de ansatte. Verneloven står for fall!

Tor Andreas Bremnes

HK region Vest