HAVNER PÅ OPPTAKENE: HK-medlem Adnan Turan vet at overvåkingskameraene på arbeidsplassen er hengt opp for å forebygge kriminalitet. Og ikke for å følge med på ham.

HAVNER PÅ OPPTAKENE: HK-medlem Adnan Turan vet at overvåkingskameraene på arbeidsplassen er hengt opp for å forebygge kriminalitet. Og ikke for å følge med på ham.

Martin Guttormsen Slørdal

Sikkerhet vs. personvern

Overvåkingssamfunnet er her. Også på arbeidsplassen. Hvilke regler gjelder egentlig?
08.09.2016
12:14
08.09.2016 12:15

martin.slordal@lomedia.no

Tenk deg at sjefen kommer stormende inn i butikklokalet der du jobber. Han irettesetter deg for noe du har sagt eller gjort. Kameraet som fanget det opp, kjente du ikke til. Du visste heller ikke at sjefen satt hjemme i sin egen stue og fulgte med på deg.

LOs sommerpatrulje i Buskerud avdekket en slik hendelse med ulovlig overvåking. Eksemplet er ikke enestående. Tidligere i år skrev NRK om hvordan ansatte i en veskebutikk i Stavanger ble overvåket av sjefen og fikk instrukser om arbeidsoppgavene via ørepropper.

Ungdomsrådgiver Eivind Knudsen i LO Buskerud sier at det slurves en del når det settes opp overvåkingskameraer på arbeidsplasser.

– Det vi ofte ser er at arbeidsgiverne ikke kjenner til hvilket regelverk som gjelder. Men mange arbeidsgivere er raske til å rydde opp når vi informerer dem, sier Knudsen.

Vet om kameraene

På mange arbeidsplasser er kameraene montert for å styrke sikkerheten, blant annet for å forebygge ran. Dette er fullt lovlige tiltak, såkalt kontrolltiltak, hjemlet i både lov og avtaler. Ifølge både hovedavtalen mellom LO og NHO, og tariffavtalen mellom Handel og Kontor og Virke, skal behovet for slike kontrolltiltak imidlertid drøftes i bedriften og evalueres ved jevne mellomrom.

Hos Coop Obs på Lillestrøm er det tydelig merket på veggen at når du går inn her, er det kameraer som overvåker området.

Adnan Turan er HK-medlem og butikkmedarbeider i Coop-butikken på Lillestrøm. Han vet at kameraene er i butikken og at han havner på opptakene. For ham er det helt greit.

– Jeg har blitt informert om at kameraene er her og jeg vet at de er satt opp for å forbygge ran og innbrudd. Ikke for å følge med på hva jeg gjør på jobben, sier HK-medlemmet.

HEI!:Hos Coop Obs på Lillestrøm kan du vinke til deg selv når du går inn i butikklokalet. Skjermen henger godt synlig slik at kundene er klar over at de blir overvåket.

HEI!:Hos Coop Obs på Lillestrøm kan du vinke til deg selv når du går inn i butikklokalet. Skjermen henger godt synlig slik at kundene er klar over at de blir overvåket.

Martin Guttormsen Slørdal

Drøfter regelmessig

Sikkerhetssjef Arnt Erik Brekke i Coop Øst forteller at han en gang i året møter hovedtillitsvalgt og HMS-ansvarlig i bedriften for å drøfte kameraovervåkingen i butikkene i hele Coop-laget, og for å undertegne en avtale.

– For Coop Øst er det viktig at ledelsen og de ansatte har en felles forståelse av hvorfor kameraene er i butikkene. Hovedgrunnene er å sikre våre ansatte, kundene og verdiene i butikken. Det er ikke akseptert hvis for eksempel en butikksjef bruker kameraovervåkingen til å dokumentere at en ansatt ser på mobilen i stedet for å arbeide, sier han.

Mona Trøber Schmidt er hovedtillitsvalgt for HK-medlemmene i Coop Øst og ansatt i Obs-butikken på Lillestrøm. Hun har aldri mottatt henvendelser fra HK-medlemmer som mener arbeidsgiver har misbrukt informasjonen fra videoovervåkingen.

– Det ville jeg i så fall fått tilbakemelding på. Vi vet hvorfor kameraene er satt opp, sier hun til HK-Nytt.

Arbeidsgiver har informasjonsplikt

Det er arbeidsmiljølovens paragraf 9-1 som gir arbeidsgivere anledning til å iverksette såkalte kontrolltiltak på arbeidsplassen. Men det må foreligge en saklig grunn for dem. For å sette opp et kamera på en arbeidsplass der ansatte ferdes, og for å ivareta personvernet til ansatte og kunder, kreves det et særskilt behov.

Anders Ellefsen i Arbeidstilsynets svartjeneste opplyser om at loven stiller krav til drøfting, informasjon og evaluering av kontrolltiltakene. «Dette innebærer at arbeidsgiver plikter å drøfte behovet for, utformingen av og gjennomføringen av slike tiltak med de ansatte. Man skal vite formålet med tiltaket, konsekvenser av det og antatt varighet», skriver han i en e-post til HK-Nytt.

En arbeidsgiver kan altså være i sin fulle rett til å sette opp et kamera for å forebygge ran og å sikre verdier. Men de ansatte har samtidig krav på å vite at de blir overvåket og hvorfor de blir det.

«Et krypende ubehag»

I og med at kontrolltiltak ofte innebærer behandling av og befatning med personopplysninger, vil også personvernlovgivningen komme inn i bildet. Denne lovgivningen håndheves av Datatilsynet.

Juridisk direktør Kim Ellertsen i tilsynet sier at episoder som ble avdekket av sommerpatruljen i Buskerud, og liknende eksempler på overvåking, bygger ned tilliten i arbeidslivet.

Når den som forvalter og eier kameraene har tilgang til opptakene hjemmefra vil jeg si at et uttrykk som «et krypende ubehag» passer godt, sier han.

Overkommelig regelverk

Kim Ellertsen presiserer at det er to lovverk en arbeidsgiver må forholde seg til når han setter opp et overvåkingskamera. Arbeidsmiljøloven regulerer i hvilken grad det gis adgang til å kontrollere de ansatte og muligheten til å sette opp et kamera som kontrolltiltak. Personopplysningsloven skal beskytte personvernet uansett hvem som er på opptaket, og at kameraovervåkingen må være tillatt etter begge regelsett.

– Vi i Datatilsynet er litt lei av å høre at regelverket knyttet til kameraovervåking på arbeidsplassen er så vanskelig. Vi oppfordrer de som setter opp kameraer til å ta kontakt med oss før de setter dem opp. Det er bedre enn at det i ettertid viser seg at dette ikke var greit, sier han, og opplyser om at Datatilsynet kan pålegge bedrifter å endre rutinene for overvåkingen eller pålegge de å fjerne den helt.

Teknologisk utvikling

Alle bedrifter som skal sette opp et overvåkingskamera på arbeidsplassen må sende inn i et meldeskjema til Datatilsynet. Men hvor mange kameraer som finnes på norske arbeidsplasser har ikke Datatilsynet noen oversikt over. Et kjøpesenter blir behandlet som en enhet, en butikkjede som en annen.

Overvåkingskameraer har blitt billigere å skaffe seg, lagringskapasiteten har økt og kvaliteten på opptakene er blitt bedre.

Kim Ellertsen tror den teknologiske utviklingen er noe av drivkraften i økningen av antall tilfeller av kameraovervåking som blir meldt inn til Datatilsynet.

– Mange som setter opp kameraer på arbeidsplasser gjør mye riktig. Men jeg vil si at det fortsatt er et stort forbedringspotensial i handelsstanden angående kunnskapen om og bruken av overvåkingskameraer, sier han.

Kameraovervåking på arbeidsplassen

• Kameraovervåking defineres av Datatilsynet som «en regelmessig overvåking av personer ved hjelp av et automatisk kamera».

• Skal en arbeidsgiver sette opp et kamera må han forholde seg til arbeidsmiljølovens paragraf 9 og hele personopplysningsloven.

• Arbeidsmiljøloven regulerer i hvilken grad det gis adgang til å kontrollere de ansatte og muligheten til å sette opp et kamera som kontrolltiltak. Personopplysningsloven skal beskytte personvernet uansett hvem som er på opptaket.

• Datatilsynet håndhever personopplysningsloven mens Arbeidstilsynet har tilsynsansvaret for de ulike kontrolltiltakene som settes i gang på en arbeidsplass.

• Arbeidsgivers interesse av å kameraovervåke må veies mot den integritetskrenkelsen overvåkingen vil innebære for den enkelte. En arbeidsgiver kan kun overvåke områder der bare de ansatte ferdes dersom det foreligger et særskilt behov. Det er normalt ikke tillatt å overvåke pauserom, garderober og liknende områder der den ansatte har en berettiget forventning om privatliv.

• Overvåkingen skal ikke være uforholdsmessig belastende for de ansatte, og det er ikke lov å overvåke den enkelte ansatte eller føre oppsyn med hvordan de utfører arbeidet.

• Hvis formålet er å ivareta de ansattes helse og sikkerhet, vil overvåkingen normalt være tillatt. Der hvor det er stor sannsynlighet for ran, steder der kontanter håndteres eller der pengeskap er plassert, er typiske eksempler der kameraovervåking tillates.

• De ansatte har krav på god informasjon om overvåkingen på forhånd.

Kilder: Arbeidstilsynet og Datatilsynet

Nytt regelverk på trappene

Personopplysningsloven her i landet er basert på EUs personverndirektiv fra 1995. Fra 2018 erstattes det med EUs personvernforordning som også Norge må forholde seg til.

Sikkerhetsrådgiver Thor Martin Bjerke i Virke mener at arbeidet med å innføre ny lovgivning knyttet til kameraovervåkning på arbeidsplassen burde ha startet for lengst.

– Datatilsynet gir veiledning hvis man lurer på noe, men det er ikke alltid våre medlemsbedrifter får den hjelpen de trenger. Da må de selv tolke regelverket, sier Bjerke.

Hans erfaring med kameraovervåkning er at både ansatte og ledelse føler seg tryggere i arbeidshverdagen.

– Kameraovervåking er et viktig kontrolltiltak og bildene er viktig for oppklaring av forbrytelser. Og det at kriminelle handlinger blir oppklart er forebyggende i seg selv, sier Bjerke til HK-Nytt.

Martin Guttormsen Slørdal

Han mener også at de aller fleste arbeidsgivere etterlever lovverket når de setter opp et kamera.

– Det er veldig få steder der butikksjefer sitter og følger med på sine ansatte på et kameraopptak. De som bryter dette regelverket må man ta, sier Bjerke.

HK-leder Trine Lise Sundnes sier at problematikken knyttet til personvern og kameraovervåking er noe HK-medlemmer i mange bransjer er opptatt av. I 2009 la Personvernkommisjonen fram en rapport om personvern og det digitale samfunnet. På den tida satt Sundnes i LO-ledelsen.

– LO pekte på at arbeidslivet var viet for liten plass i den rapporten. Vi ba om en offentlig utredning av regelverket, men det har ikke skjedd, sier Sundnes til HK-Nytt.

– Teknologien har blitt bedre og kameraene har blitt billigere. Kanskje det burde være sånn at de som selger utstyret også må opplyse om hvilke lover og regler som gjelder, foreslår Sundnes.

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

08.09.2016
12:14
08.09.2016 12:15

Kameraovervåking på arbeidsplassen

• Kameraovervåking defineres av Datatilsynet som «en regelmessig overvåking av personer ved hjelp av et automatisk kamera».

• Skal en arbeidsgiver sette opp et kamera må han forholde seg til arbeidsmiljølovens paragraf 9 og hele personopplysningsloven.

• Arbeidsmiljøloven regulerer i hvilken grad det gis adgang til å kontrollere de ansatte og muligheten til å sette opp et kamera som kontrolltiltak. Personopplysningsloven skal beskytte personvernet uansett hvem som er på opptaket.

• Datatilsynet håndhever personopplysningsloven mens Arbeidstilsynet har tilsynsansvaret for de ulike kontrolltiltakene som settes i gang på en arbeidsplass.

• Arbeidsgivers interesse av å kameraovervåke må veies mot den integritetskrenkelsen overvåkingen vil innebære for den enkelte. En arbeidsgiver kan kun overvåke områder der bare de ansatte ferdes dersom det foreligger et særskilt behov. Det er normalt ikke tillatt å overvåke pauserom, garderober og liknende områder der den ansatte har en berettiget forventning om privatliv.

• Overvåkingen skal ikke være uforholdsmessig belastende for de ansatte, og det er ikke lov å overvåke den enkelte ansatte eller føre oppsyn med hvordan de utfører arbeidet.

• Hvis formålet er å ivareta de ansattes helse og sikkerhet, vil overvåkingen normalt være tillatt. Der hvor det er stor sannsynlighet for ran, steder der kontanter håndteres eller der pengeskap er plassert, er typiske eksempler der kameraovervåking tillates.

• De ansatte har krav på god informasjon om overvåkingen på forhånd.

Kilder: Arbeidstilsynet og Datatilsynet