FLERE I ARBEIDSTRENING: – Vi som fagforbund har et spesielt ansvar for at praktikanter har det bra på jobb, sier Christopher Beckham fra Handel og Kontor. Her i samtale med Lill Anita Lund som er på arbeidstrening i en bokhandel.

FLERE I ARBEIDSTRENING: – Vi som fagforbund har et spesielt ansvar for at praktikanter har det bra på jobb, sier Christopher Beckham fra Handel og Kontor. Her i samtale med Lill Anita Lund som er på arbeidstrening i en bokhandel.

Tri Nguyen Dinh

Praksiskandidater fra Nav utnyttes, ifølge Handel og Kontor

Nav-praktikanter erstatter vanlig ansatte i flere butikker, mener HK

Handel og Kontor reagerer på at stadig flere butikker bruker praksiskandidater fra Nav som gratis arbeidskraft. Nå vil forbundet ta saken opp med Nav-direktøren.
23.06.2016
15:23
23.06.2016 15:50

ragnhild@lomedia.no

«Elin» hadde jobbet i butikk i 34 år da ledelsen for ett år siden la fram for de ansatte et stykke papir. Papiret var en avtale som sa at de ansatte i Kiwi-butikken gikk med på å gå ned i timetall. Beskjeden fra sjefen var klar, hvis de ikke leverte, eller hvis de ikke ville underskrive, ville de ikke ha jobb mer.

Flere av de ansatte reagerte sterkt på beskjeden, blant annet fordi sjefen nylig hadde tatt inn en kvinne på arbeidspraksis fra Nav. Kvinnen jobbet fulltid i butikken, og selv om sjefen sa at hun ikke skulle ta timer fra de ansatte, opplevde de argumentene som lite troverdige.

– Jeg tenkte at dette ikke var riktig, og at vi ikke burde underskrive, sier «Elin» som ønsker å være anonym.

Men sjefen ga dem kort frist, bare én og en halv uke, og «Elin» og de fleste andre valgte å gå med på avtalen.

– Vi skjønte jo at sjefen måtte bruke ekstratimer for å få det til å gå rundt, så vi håpet det ikke ville bety så mye i praksis, forteller «Elin».

Måtte gå ned i stilling

Den erfarne butikkmedarbeideren måtte gå ned 10 prosent i stilling. Flere av de med kortest ansiennitet enda mer.

Etter at den første praksisperioden var over, tok sjefen inn en ny kvinne på arbeidstrening.

– Når vi andre hadde fri, var hun på jobb, forteller «Elin».

Hun reagerte på at kvinnen ikke fikk opplæring i annet enn å fylle på varer.

– Når du er i arbeidspraksis, skal du ha opplæring i flere oppgaver. Hvis du bare har lært å fylle på varer, er det lite å vise til når du skal søke jobb senere. Begge kvinnene var heldigvis flinke til å ta seg fram sjøl, men sjefen gjorde svært lite for at de skulle få noe ut av praksisen. Det var ganske åpenbart at det handlet om å spare penger, sier «Elin» som også har bakgrunn som tillitsvalgt.

• Følg oss på Facebook

Ber om møte med Nav

For Christopher Beckham, 2. nestleder i Handel og Kontor, er «Elins» historie ikke overraskende.

– Vi er i utgangspunktet veldig positive til arbeidstrening fordi det er en ordning der arbeidsledige kan tilegne seg ny kompetanse. Men vi ser stadig vekk at bedrifter tar inn praksiskandidater som går rett inn i vaktlistene. Slik skal det ikke være. Den som er i praksis, skal komme i tillegg til den ordinære bemanningen, sier Beckham.

Beckham forteller om to eksempler på misbruk av ordningen, som han selv har fått høre om når han har vært på bedriftsbesøk.

– I det ene tilfellet snakket jeg med en butikkansatt som hadde 80 prosent stilling. Da jeg spurte om hun ikke kunne tenke seg full stilling, svarte hun at ˈjo, det ville hun gjerne ha, men det var ikke mulig på grunn av praksiskandidateneˈ. Butikken hadde på det tidspunktet to personer i praksis. Den ene hadde vært der i ett år.

Det andre eksempelet var en butikk der det var to praksiskandidater på jobb. Det viste seg at butikksjefen var syk og at de to var alene om å drive butikken.

– Det er uholdbart. Å være i praksis skal være en læresituasjon. De skal ha opplæring og oppfølging, og de skal ikke drive butikk gratis.

Slik unngår du AFP-smellen

Økt arbeidsløshet

Beckham setter de mange eksemplene i sammenheng med den økende arbeidsledigheten.

– Dette er et økende problem. Jo mer arbeidsledigheten stiger, dess større press blir det på vårt område.

– Mener dere at det er et behov for å endre ordningen?

– Vi mener det er behov for at Nav har tettere oppfølging av de som er praksis, og klargjør overfor bedriftene at disse ikke skal inngå som en del av den ordinære bemanningen.

Derfor har Handel og Kontor bedt om et møte med Nav-direktør Sigrun Vågeng for å diskutere utfordringene med ordningen, forteller Beckham.

Han understreker at også tillitsvalgte må passe på i egen bedrift.

– Men når andelen organiserte er lav, og når Nav ikke har ressurser til å følge opp praksiskandidatene på en god måte, blir det veldig mange huller i systemet.

VIL HA MØTE MED NAV: Christopher Beckham i Handel og Kontor er særlig bekymret for at praksiskandidater med dårlige norskkunnskaper kan bli utnyttet  av arbeidsgivere som ser på dem som gratis arbeidskraft.

VIL HA MØTE MED NAV: Christopher Beckham i Handel og Kontor er særlig bekymret for at praksiskandidater med dårlige norskkunnskaper kan bli utnyttet av arbeidsgivere som ser på dem som gratis arbeidskraft.

Tri Nguyen Dinh

Les også: Nav skal kutte ned på kjøp av private tjenester

Tør ikke å si ifra

LO-Aktuelt har snakket med flere ansatte i HKs regionapparat, som forteller om den samme utviklingen.

Harald Olsen, regionkontorleder i region Østlandet sør, karakteriserer misbruk av arbeidstreningsordningen som et økende problem.

– Det er ikke uten grunn av vi har hatt noen runder med Nav om dette, sier Olsen.

Han forteller at HK i flere tilfeller har bidratt til at enkeltbedrifter i regionen ikke lenger får lov til å ta inn praksiskandidater.

I OPPLÆRING: Madonna Vergara er på arbeidstrening i en Nille-butikk to dager i uka. HK mener at Nav må ha tettere oppfølging av de som er praksis.

I OPPLÆRING: Madonna Vergara er på arbeidstrening i en Nille-butikk to dager i uka. HK mener at Nav må ha tettere oppfølging av de som er praksis.

Tri Nguyen Dinh

Runa Bolstad Laume i Handel og Kontor Oslo og Akershus sier hun møter stadig flere praksiskandidater når hun er ute på bedriftsbesøk, og mener dette er en gruppe fagbevegelsen burde være mer opptatt av.

– Er det én gruppe som burde vært fagorganisert, er det dem. De er glade for å ha fått en fot innenfor, derfor tør de heller ikke si fra. Det er mennesker i en veldig sårbar situasjon.

Les også: Gir unge utenfor en ny sjanse

– Burde få karantenetid

Saken til «Elin» og hennes kollegaer havnet etter hvert på bordet til Bjørg Karin Lekva i Handel og Kontor Indre Østland. Hun reagerte sterkt på dagligvarebutikkens praksis.

– Jeg synes ikke det burde være lov å ta inn personer på arbeidstrening når man nettopp har nedbemannet. Da burde det være en karantenetid, sier hun til LO-Aktuelt.

Etter at Handel og Kontor tok opp saken, har arbeidstreningen i «Elins» butikk opphørt og i vår fikk de ansatte ny turnus med flere timer. Alle har imidlertid ikke fått tilbake det timetallet de opprinnelig hadde, og på veien har flere av de ansatte valgt å slutte.

– Dette skjer dessverre mange steder i dag. Det er synd at det skal løse seg ved at folk slutter, sier Lekva.

Les også: Dette får du av LO hvis du blir arbeidsledig

Kiwi: – Mange praktikanter får jobb

Kristine Aakvaag Arvin, pressekontakt i Kiwi, bekrefter overfor LO-Aktuelt at de kjenner til at det har vært i hvert fall én praktikant fra Nav ved den aktuelle butikken og at butikken har vært igjennom en nedbemanningsprosess.

– Det dreide seg om en nødvendig nedbemanningsprosess, og vi i Kiwi sentralt har ikke fått tilbakemeldinger om at det var noe å utsette på den prosessen, sier Arvin.

På generelt grunnlag sier hun at kjeden har et tett og godt samarbeid med Nav, og at Kiwi sentralt er tydelige på at praktikanter ikke skal erstatte øvrige ansatte i butikkene.

– Vi har hatt flere hundre praksiskandidater fra Nav i våre butikker. For oss er det en måte å ta samfunnsansvar på, samtidig som vår erfaring er at det er med på å skape et mangfold på arbeidsplassene som er bra for arbeidsmiljøet.

Arvin understreker at de som er i arbeidstrening, ikke automatisk kan vente seg en fast jobb i kjeden, men at mange har fått nettopp det.

– Vi har butikker hvor over halvparten av de ansatte har fått jobb via Nav.

For å lykkes med det, kreves imidlertid god opplæring og tett oppfølging i den enkelte virksomhet, presiserer Arvin.

Arbeidstrening

• Et tilbud til personer med liten eller mangelfull arbeidserfaring, eller personer med nedsatt arbeidsevne.

• Arbeidstreningen skjer på en vanlig arbeidsplass, men arbeidsoppgavene skal være tilrettelagt den enkeltes behov og en skal få oppfølging fra Nav.

• Hensikten er å få prøvd seg i en ordinær jobb for en periode, få arbeidserfaring, referanser og nettverk.

• Den som er i arbeidstrening, er ikke ansatt i virksomheten og mottar ikke lønn, men en tiltakspenger fra Nav. Personer over 19 år får i utgangspunktet 355 kroner per dag.

• Ved utgangen av mai måned var 17.900 nordmenn i arbeidstrening i ordinær virksomhet. Det er en økning på 18 prosent siden januar.

Kilde: Nav

Blandede erfaringer med arbeidstrening

Lill Anita Lund har vært arbeidsledig i fire år, og er inne i sin tredje uke av arbeidstreningen når LO-Aktuelt møter henne på en Notabene-butikk i Oslo sentrum. Lund er svært godt fornøyd med oppfølgingen både fra daglig leder i bokhandelen og fra Follo Futura som hjulpet henne med utplasseringen på oppdrag fra Nav.

– Det er veldig hyggelig her, sier Lund.

Like rosende er hun ikke om praksisplassen hun var i før hun begynte i arbeidstrening hos Notabene.

– Jeg var egentlig glad for å slutte der. De tok seg friheter, sier hun.

Selv om Lund visste at hun egentlig ikke skulle stå alene i butikken, hendte det stadig vekk at hun tok seg av kundene alene mens andre ansatte tok pause.

– Jeg ble litt irritert på dem. Fra klokka to til fem skulle det være overlapp, altså to ansatte i butikken i tillegg til meg som var på praksis, men det hendte den ene bare dro klokka to. Jeg var jo der, forteller Lund.

Utsikter til jobb etter endt arbeidstrening fantes det heller ikke, det hadde arbeidsgiver gjort klart. Nå håper Lund det byr seg nye muligheter etter praksisen i bokhandelen.

I PRAKSIS: Lill Anita Lund har vært i arbeidstrening siden mars, og har blandede erfaringer med tiltaket. I Notabene på Gunerius trives hun imidlertid godt.

I PRAKSIS: Lill Anita Lund har vært i arbeidstrening siden mars, og har blandede erfaringer med tiltaket. I Notabene på Gunerius trives hun imidlertid godt.

Tri Nguyen Dinh

– Jeg er hundre prosent klar for å begynne å jobbe, sier hun.

Butikksjef Helle Rognlien i Notabene Gunerius skal snart slutte i stillingen, og kan ikke love at Lund vil få jobb videre.

– Men jeg vil klart anbefale Lill Anita til den som overtar etter meg, sier hun til LO-Aktuelt.

Nav skjerper regelverket

– Vi er kjent med at dette skjer, og det er noe vi mener er uheldig, både fordi slik misbruk fortrenger annen arbeidskraft og fordi det er konkurransevridende.

Det sier seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien i tiltaksseksjonen i Nav til LO-Aktuelt.

Arbeidstrening er et mye brukt tiltak i Nav. Samtidig har flere forskningsstudier vist at arbeidstrening har liten eller ingen effekt når det gjelder å få folk varig ut i arbeid.

– Vi har erkjent at vi ikke har fått nok ut av tiltaket. Dette er også bakgrunnen for at det fra 1. januar i år er gjort endringer i regelverket som stiller tydeligere krav.

Etter det nye regelverket skal den som er i arbeidstrening få tettere oppfølging fra Nav, og minimum hver tredje måned. Det skal jevnlig vurderes om praksiskandidaten kan bli ansatt i virksomheten, og arbeidsgiveren, Nav og den som skal ut i jobb, må dessuten inngå en skriftlig avtale som meisler ut både målet med arbeidstreningen og innholdet i den, forteller Grundtjernlien.

Han erkjenner at det tradisjonelt har vært for mange som ikke har fått god nok oppfølging.

– Handel og Kontor forteller om mange tilfeller der personer på arbeidstrening erstatter andre ansatte i kortere eller lengre perioder. Er Nav tydelig nok overfor virksomhetene på at de som er utplassert, skal gå «på topp», og ikke inngå i den ordinære driften?

– Ja, i hovedsak mener vi at NAV er tydelig på det. Det er tydelig presisert i regelverk for arbeidsmarkedstiltak. I tillegg vil dette bli gjenspeilt når målsetting med arbeidstreningen settes, arbeidsoppgaver defineres og ved vurdering av oppfølgingsbehov.

– Er det greit at personer på arbeidstrening jobber på kveldstid, i helger og på helligdager?

– Vi ønsker vi at arbeidstreningen skal skje innenfor normal arbeidstid, og ikke ut over det som er avtalt. I noen tilfeller kan det være aktuelt at vedkommende i arbeidstrening jobber litt ekstra ved siden av, men det vil være en skjønnsvurdering, og i så fall skal det være betalt.

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

23.06.2016
15:23
23.06.2016 15:50

Arbeidstrening

• Et tilbud til personer med liten eller mangelfull arbeidserfaring, eller personer med nedsatt arbeidsevne.

• Arbeidstreningen skjer på en vanlig arbeidsplass, men arbeidsoppgavene skal være tilrettelagt den enkeltes behov og en skal få oppfølging fra Nav.

• Hensikten er å få prøvd seg i en ordinær jobb for en periode, få arbeidserfaring, referanser og nettverk.

• Den som er i arbeidstrening, er ikke ansatt i virksomheten og mottar ikke lønn, men en tiltakspenger fra Nav. Personer over 19 år får i utgangspunktet 355 kroner per dag.

• Ved utgangen av mai måned var 17.900 nordmenn i arbeidstrening i ordinær virksomhet. Det er en økning på 18 prosent siden januar.

Kilde: Nav