MÅ FINNE BALANSEN: Marit Jørgenrud har rett til overtidsbetaling, men hun registrerer ikke all jobbing som skjer hjemme. Hun setter pris på fleksibiliteten.

MÅ FINNE BALANSEN: Marit Jørgenrud har rett til overtidsbetaling, men hun registrerer ikke all jobbing som skjer hjemme. Hun setter pris på fleksibiliteten.

Martin Guttormsen Slørdal

Jobber gratis i fritida

Marit Jørgenrud svarer på e-post og telefoner utenfor arbeidstida, uten å få betalt for det. Hun er langt fra den eneste.
22.01.2014
13:28
27.08.2015 20:00

lene.svenning@lomedia.no

martin.slørdal@lomedia.no

På kjøkkenbordet hjemme på Lambertseter ligger pc-en oppslått, telefonen ligger ved siden av en bunke papirer. Marit Jørgenrud, kunderådgiver i Sparebank1 Oslo Akershus og nestleder i HK-klubben, har tatt en fridag. Det betyr likevel ikke at hun har lagt arbeidet helt til side. I dag, som på alle andre fridager, besvarer hun e-post og telefoner fra kundene.

– Vi lever av fornøyde kunder. Sender de meg en e-post, svarer jeg på den. Det er deilig med alt som er unnagjort, sier hun.

Jørgenrud har rett til overtidsbetaling. Hun forteller at hun registrerer overtidsarbeid når hun er på jobbmøter på kveldstid. Men det gjør hun altså ikke når hun jobber hjemmefra i fritida eller i ferien.

– Arbeidsgiveren min er veldig fleksibel, og stoler på at jeg gjør jobben min. Det handler om å gi og ta. Jeg kan gå hjem fra jobben klokka 14 om jeg vil, sier hun.

– Gjør du det, da?

– Nei. Aldri. Men det gir meg en god følelse at jeg kan gjøre det, svarer hun og ler.

Femten dager gratis

Marit Jørgenrud er en av mange som jobber en del på fritida, uten lønn. Finansforbundet, HKs konkurrent i denne bransjen, har sjekket utbredelsen av gratisarbeid blant sine medlemmer. Undersøkelsen, som er gjennomført av Handelshøyskolen BI, viser at de ansatte i finansnæringen i gjennomsnitt jobber 15 dager i året uten å få betalt for det. Tre av fire som har deltatt i undersøkelsen har krav på overtidsbetaling, men de registrerer ikke den tiden de bruker på å lese og besvare e-post og telefoner i fritida. Undersøkelsen omfatter også ledere. Ifølge fagbladet Finansfokus tilsvarer gratisarbeidet totalt 750 millioner kroner i tapt lønn årlig, eller 1.500 årsverk.

Øker i takt med lønna

Finansforbundets undersøkelse viser at noen jobber mer gratis enn andre. Ansatte som er redde for å miste jobben sin, jobber mer gratis enn andre. Og jo mer gratisarbeid en ansatt utfører, dess høyere er sannsynligheten for at hun føler seg utbrent, tenker på å slutte i jobben, og opplever at jobben går ut over familie og venner. Gratisarbeidet øker også i omfang i takt med lønna. Og jo høyere utdanning en har, dess mer jobber en gratis.

Nesten en av tre leser e-post utenfor arbeidstida noen ganger i uka eller oftere. Dessuten oppgir 46 prosent at de opplever det som vanskelig å møte prestasjonskravene uten å måtte jobbe gratis.

Frihet og glede

Blant de som selv har frihet til å bestemme hvor og når de skal jobbe, er utbredelsen av gratisarbeid større. Undersøkelsen viser også at de som har en stor grad av indre motivasjon, som opplever stor grad av tilfredsstillelse og glede i arbeidet, jobber mer gratis enn andre. Det kan også se ut som om de som opplever at de lærer mye i jobben, jobber mer gratis enn andre.

BI-forskerne har undersøkt om de som er nye i jobben jobber mer gratis enn de som har jobbet der en stund. Slik er det imidlertid ikke.

Pål Adrian Hellmann, forbundsleder i Finansforbundet, tror funnene i undersøkelsen er interessante for store deler av arbeidslivet, ikke bare finanssektoren.

– Vi tror skjult arbeid forekommer i flere kunnskapsbaserte bransjer. Vår oppfordring til andre bransjer er derfor klar: Gå ut og skaff kunnskap, sier han til fagbladet Finansfokus.

Samme situasjon

HK-klubben i Sparebank1 Oslo Akershus har ikke undersøkt utbredelsen av gratisarbeid blant sine medlemmer. Men at gratisarbeidet utgjør 15 dager i løpet av et år også for denne gruppa, tror Marit Jørgenrud så gjerne.

– Jeg synes ikke det er greit at man jobber uten å få betalt for det. Men det ligger heller ikke noen forventninger fra lederne våre om at vi skal jobbe på fritida, sier hun.

Marit Jørgenrud skal nyte resten av fridagen hjemme sammen med hunden Molly. I alle fall til klokka 15. Da skal hun på et møte i banken.

Om undersøkelsen

4.500 medlemmer i Finansforbundet har svart på undersøkelsen, som er gjennomført av Handelshøyskolen BI. Av disse er 57 prosent kvinner og 42 prosent menn. De har jobbet i bransjen i 12,8 år i gjennomsnitt. 98 prosent er fast ansatt. 20 prosent er ledere.

De som har besvart undersøkelsen jobber i gjennomsnitt til sammen 2,41 timer i uka, altså 15 dager gratis i året. Dette gjelder de som har rett til overtidsbetaling. Tar man med de som ikke har rett til overtidsbetaling, er tallet 3,15 timer i uka.

Jo høyere lønn de ansatte har, dess mer jobber de gratis.

Jo høyere utdannelse de ansatte har, dess mer jobber de gratis.

Nesten halvparten, 46 prosent, opplever at det er vanskelig å møte prestasjonskravene uten å jobbe gratis.

Gratisarbeid er høyere blant de som er redde for å miste jobben.

Gratisarbeid er mer utbredt blant de som kan bestemme hvor og når de skal jobbe.

Ansatte som opplever stor glede i jobben, jobber mer gratis enn andre.

Omfanget av gratisarbeid ser ut til å være størst blant yngre menn med høy lønn og utdanning.

Jo mer man jobber gratis, dess større sjanser er det for å oppleve symptomer på utbrenthet.

Jo mer man jobber gratis, dess større sannsynlighet er det for at det går utover venner, familie og personlige interesser.

Ansatte som jobber mye gratis har i større grad ønsker om å slutte i jobben.

Kilde: Rapporten «Skjult arbeid blant ansatte i finansbransjen», BI.

– Fleksibiliteten må være tosidig

Ansatte skal ikke føle seg tvunget til å jobbe gratis. Det mener Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i arbeidsgiverorganisasjonen Finans Norge.

– Skillet mellom arbeidstid og fritid er i ferd med å viskes ut. Vi kommer nok aldri tilbake til det gamle stemplingsuret, sier Jan Erik Fåne til HK-Nytt.

Det tror han både arbeidsgivere og arbeidstakere er fornøyd med. Samtidig byr fleksible arbeidstidsordninger og ny teknologi på utfordringer.

– Det har blitt vanskelig å sette en klar grense mellom arbeidstid og fritid. Folk får med seg pc-er og smarttelefoner hjem, og det gjør dem tilgjengelige hele døgnet. Det har mange fordeler, men gir også utfordringer, sier han.

– Hvem skal passe på at folk ikke jobber for mye?

– Her kreves det en god dialog mellom partene. Fleksibiliteten kan ikke bare gå den ene veien. Jeg tror folk setter pris på å kunne gjøre private ærender på dagtid, og jobbe litt på kveldstid. Folk skal imidlertid ikke føle seg tvunget til å jobbe mer enn det de får lønn for. Det blir galt, sier Jan Erik Fåne.

Leser manus hjemme

Også ansatte i forlagsbransjen jobber mye gratis i fritida. Det hevder Arne Bernhardsen, forlagsredaktør og HK-tillitsvalgt.

Gyldendal-redaktøren har lest rapporten fra Finansforbundet, og kjenner seg godt igjen. Det kan synes som om situasjonen i forlagsbransjen ligner på den i finansverdenen.

– Ja, selvfølgelig leser jeg manus på kvelder og helger. Og jeg lar ikke være å svare på e-post og telefoner fra forfatterne selv om klokka har passert fire, sier Bernhardsen.

Han tør ikke anslå hvor mye tid han bruker på gratisarbeid, selv om han ikke vil kalle det det. Bernhardsen har rett til overtidsbetaling, og forsikrer at han registrerer arbeidet hvis han «jobber intenst» med et manus på fritida. Men tiden til telefoner og e-post, og å gjøre seg kjent med et manus utenfor arbeidstida, det registrerer han verken som vanlig arbeidstid eller overtid.

Raus kultur

Det gjør ikke alle kollegene hans heller, det har framkommet på klubbmøter, forteller Arne Bernhardsen. Han tror likevel de fleste håndterer dette greit, så lenge de opplever at de selv kan bestemme over tida si.

Bernhardsen mener at det er en «raus» kultur i forlaget. Det innebærer at de ansatte kan gjøre private ærender i arbeidstida, så lenge man leverer det man skal. Alle har et budsjett som skal holdes, og et antall bøker eller andre produkter som skal utgis i løpet av året.

– Jeg jobba litt på søndag, men jeg var jo en tur i en butikk på torsdag, illustrerer han.

Tidsregnskapet går likevel ikke helt opp. De ansatte i Gyldendal stempler seg inn og ut på sine egne datamaskiner. Her skal de registrere all arbeidstid. Som vanlig har Arne Bernhardsen pluss på tidskontoen sin, timer han kan avspasere. Gjør han det, da?

– Det krever at du er streng mot deg selv. Plusstimer utover 60 timer som du ikke har avtalt å ta ut, blir automatisk strøket, sier han.

Arne Bernhardsen har et ambivalent forhold til tidbanken.

– På den ene siden oppleves stemplingsur som antikvarisk, på den andre siden er det en grei måte å holde orden på arbeidsbelastningen. For de som har redusert stilling, er en slik form for registrering særlig viktig, mener han.

Lever og ånder for jobben

Arne Bernhardsen tror årsaken til at jobbing i fritida ikke er et hett tema for alle HK-medlemmene i Gyldendal, er at forlagsredaktørene er svært opptatt av jobben sin.

– Folk lever og ånder for jobben sin. Det er ikke en kultur for å kreve kompensasjon for alt mulig småarbeid. Men vi har jo en kontinuerlig diskusjon med ledelsen om overtidsreglene, hva som er pålagt og hva som er selvadministrert, og om hvordan dagen skal organiseres best mulig slik at unødvendig merarbeid ikke oppstår, sier han.

I BI-rapporten som oppsummerer funnene fra undersøkelsen blant Finansforbundets medlemmer, omtales det som kalles en «psykologisk kontrakt» mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Så lenge arbeidsgiveren oppfattes som fleksibel når det gjelder arbeidstid, er arbeidstakerne også det. Men hvis lønna eller andre vilkår er dårlige, er ikke arbeidstakerne like villig til å jobbe utover vanlig arbeidstid.

– Den psykologiske kontrakten er helt sentral. Brytes denne, er det ikke lenger greit å jobbe så mye. For de aller fleste blir kontrakten oppfylt, selv om det i enkelte perioder er harde tidsfrister som skal holdes, sier Arne Bernhardsen.

Advarer mot gratisjobbing

HK-nestleder Bjørn Mietinen mener de ansatte må passe på at de ikke jobber mer enn de skal.

Mietinen er ikke begeistret for at folk jobber gratis.

– Dette må de ansatte regulere selv, og de må være svært bevisst på å sette grenser. Du må skille mellom arbeid og fritid. Hvis du alltid skal være tilgjengelig får du aldri slappet helt av, og du risikerer å bli utbrent, advarer han.

Nestlederen tror ingen arbeidsgiver vil si at de forventer at ansatte skal jobbe mer enn det arbeidskontrakten tilsier. Dermed er det heller ingen grunn til å gjøre det.

– Hva med arbeidsgiverens uuttalte forventinger?

– De må du se bort fra. Tenk på deg selv! Hvis du prioriterer din egen fritid, og ikke svarer på henvendelser fra arbeidsgiveren din, hva kan skje? Det kan ikke få negative konsekvenser, sier han.

Mietinen har forståelse for at ansatte som er redde for å miste jobben sin legger inn en ekstra innsats. Likevel:

– Det vil være vanskelig å si opp folk med begrunnelsen om at de ikke jobber mer enn det som står i kontrakten. Det må vi kunne utfordre arbeidsgiverne på. Vi skal ikke jobbe dugnad for bedriftene, understreker Bjørn Mietinen.

Ingen er uunnværlig

Å jobbe gratis på kvelder og i helger kan få store konsekvenser, advarer Arild Malmø, HK-tillitsvalgt i Maske-gruppen.

Det er mange år siden nå. Arild Malmø, selger i grossistbedriften Maske-gruppen, sto på pinne for kundene både i helgene og på kveldene, uten å få betalt for det. Til slutt satte han ned foten, både på egne og på medlemmenes vegne.

– Det er ikke verdt det, å ofre både fritida og familien for jobbens skyld, mener han.

Malmø innrømmer at ikke alle kolleger følger hans råd.

– Det er noen som er overivrige, og svarer på alle henvendelser uansett når de måtte komme. De tror de er uunnværlige, og at de må være tilgjengelige 24 timer i døgnet. Noen kolleger har møtt veggen på denne måten, og har vært sykmeldte i lange perioder. Det bruker jeg som en advarsel til andre. Det er ingen som takker deg for alt det ekstraarbeidet du legger ned, sier han til HK-Nytt.

Pass på helsa

Å jobbe mye utover vanlig arbeidstid kan gå på helsa løs. Det hevder Asbjørn Grimsmo, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet.

– Vi vet at hvis arbeidsuka er lengre enn 48 timer begynner det å gå ut over helsa. Det kan føre til søvnproblemer, og søvn er viktig for helsa. Søvnproblemer kan føre til andre psykiske helseplager, som engstelse, uro og rastløshet, som kan utvikle seg til angst og depresjon. Mye arbeid kan også gå ut over privatlivet, sier han til HK-Nytt.

Grimsmo påpeker at de fleste tåler å jobbe mye i perioder, men at det er viktig å få tid til restitusjon. Det er nødvendig å koble seg helt fra jobben. Det har blitt vanskeligere når de fleste har smarttelefoner som gjør det mulig å ta imot samtaler, tekstmeldinger og e-poster når som helst og hvor som helst.

– Teknologien gir muligheter til fleksibilitet, men gjør oss tilgjengelige hele tiden. Selv om det kanskje ikke tar så mange minutter å lese og svare på en tekstmelding eller en e-post, setter det i gang tankeprosesser. Det er ødeleggende for restitusjonen, sier forskeren.

Med ny teknologi øker også forventingene om å bli mer effektiv.

– Mange av oss får utdelt telefon på jobben. Arbeidsgiveren betaler regninga, men forventer også at du skal være tilgjengelig. Å jobbe utover vanlig arbeidstid er i og for seg helt greit, så lenge det er frivillig, og på eget initiativ. Blir du bedt om å utføre ekstraarbeid, gjør du det gjerne, men over tid blir en belastning, sier Grimsmo.

Noen synes de har en så spennende jobb at de gjerne jobber utover vanlig arbeidstid. Grimsmo mener disse vil oppleve de samme konsekvensene som andre.

– Det er det vi kaller honningfella. Arbeidslivet oppleves som morsomt og spennende, men på sikt kan også de som synes det ta skade av å jobbe for mye, sier han.

Så hva skal til for å redusere gratisarbeidet?

Asbjørn Grimsmo råder arbeidstakere og arbeidsgivere til å sette seg ned og avklare forventingene de har til hverandre. På det grunnlaget bør det lages retningslinjer for hvor, når og hvor mye man skal jobbe i bedriften.

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

22.01.2014
13:28
27.08.2015 20:00

Om undersøkelsen

4.500 medlemmer i Finansforbundet har svart på undersøkelsen, som er gjennomført av Handelshøyskolen BI. Av disse er 57 prosent kvinner og 42 prosent menn. De har jobbet i bransjen i 12,8 år i gjennomsnitt. 98 prosent er fast ansatt. 20 prosent er ledere.

De som har besvart undersøkelsen jobber i gjennomsnitt til sammen 2,41 timer i uka, altså 15 dager gratis i året. Dette gjelder de som har rett til overtidsbetaling. Tar man med de som ikke har rett til overtidsbetaling, er tallet 3,15 timer i uka.

Jo høyere lønn de ansatte har, dess mer jobber de gratis.

Jo høyere utdannelse de ansatte har, dess mer jobber de gratis.

Nesten halvparten, 46 prosent, opplever at det er vanskelig å møte prestasjonskravene uten å jobbe gratis.

Gratisarbeid er høyere blant de som er redde for å miste jobben.

Gratisarbeid er mer utbredt blant de som kan bestemme hvor og når de skal jobbe.

Ansatte som opplever stor glede i jobben, jobber mer gratis enn andre.

Omfanget av gratisarbeid ser ut til å være størst blant yngre menn med høy lønn og utdanning.

Jo mer man jobber gratis, dess større sjanser er det for å oppleve symptomer på utbrenthet.

Jo mer man jobber gratis, dess større sannsynlighet er det for at det går utover venner, familie og personlige interesser.

Ansatte som jobber mye gratis har i større grad ønsker om å slutte i jobben.

Kilde: Rapporten «Skjult arbeid blant ansatte i finansbransjen», BI.