Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Martin Guttormsen Slørdal (foto)

martin.slordal@lomedia.no

26 år gamle Ida Charlotte Engstrøm har jobba i butikk i litt over fem år. Hvis hun går av med pensjon ved første mulighet, 62 år gammel, har hun nå omtrent 36 år igjen i arbeidslivet.

Men på grunn av den såkalte levealdersjusteringa, må hun mest sannsynlig jobbe mye lenger enn det. Vi forklarer mer om hva det betyr lenger ned i saken.

Nå arbeider Engstrøm i en Coop Extra-butikk i Trondheim og har tidligere jobba i andre butikker.

Arbeidsoppgavene hennes varierer mye fra dag til dag. Noen dager må hun lempe rundt på tunge ting, andre dager brukes til å hjelpe kunder i de selvbetjente kassene.

– En dag er man bare på kjøla, og en annen dag bare i kassa. Det er slitsomt arbeid, men både interessant og givende, sier Engstrøm.

Selv om hun i teorien kan gå av 62 år gammel, hvis aldersgrensene ikke endres, må hun mest sannsynlig stå i jobb til hun er godt over 70 år gammel.

Hvorfor må hun det, og klarer man egentlig å jobbe så lenge?

Pensjonsreformen 2011

Sist gang pensjonssystemet fikk en overhaling var i 2011 - den såkalte pensjonsreformen.

Siden folk lever lenger og lenger, ville myndighetene, med LO og NHOs velsignelse, prøve å få folk til å stå lenger i jobb.

Før reformen tjente man opp pensjon til man fylte 67 år – eller 62 dersom man kunne og ville gå av med avtalefesta pensjon (AFP). Nå er den nedre aldersgrensa 62 år for alle, men inntekta di er pensjonsgivende helt til du er 75.

Det viktigste tiltaket for å få folk til å stå lenger i arbeid er den såkalte levealdersjusteringa.

Den går ut på at pensjonen din fra folketrygda blir fordelt på antallet år man tror at kullet ditt kommer til å leve. I praksis betyr det at du vil få mer i pensjon per år desto seinere du går av. Går du av tidlig, spres pensjonen over flere år.

For at Ida Charlotte Engstrøms kull, som er født i 1997, skal få samme pensjon som de ville fått før reformen, må de jobbe til de er 72 år og 4 måneder gamle, ifølge SSB.

LES OGSÅ: Fellesforbundet med nye AFP-krav. Tommel opp fra HK

Kroppen tar kvelden

Om Engstrøm selv klarer å stå i jobb til hun er godt over 70, tør hun ikke svare på. Men hvilket yrke man har betyr mye for hvor lenge man orker å jobbe, tror Engstrøm.

FÅR SPART: Ida Charlotte og mannen klarer å spare til pensjon.

Martin Guttormsen Slørdal

Undertegnede journalist blir pekt på som eksempel:

– Du som er journalist har kanskje ikke en like fysisk krevende arbeidshverdag som meg, men kanskje mer psykisk krevende. Uansett tar nok min kropp kvelden før din, sier butikkmedarbeideren.

Engstrøm sier hun allerede har begynt å tenke på sin egen pensjon. Hun sparer fast litt ekstra i måneden, i tillegg til det arbeidsgiver sparer for henne i det som kalles tjenestepensjon.

Men det er ikke bare lett å sette av penger til pensjon.

– Alt har blitt mye dyrere. Jeg og mannen min har nettopp kjøpt leilighet, og vi merker at utgiftene har økt mye, sier 26-åringen.

Paret prøver å være nøye med pengene og det de kjøper seg.

Engstrøm er engasjert i HK Ung, der hun er leder for region Midt-Norge.

LES OGSÅ: Nav-tabbe gjorde at Harald mistet tidligpensjonen. Nå får han erstatning

Ny reform?

I fjor la Pensjonsutvalget, leda av tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund, fram sine forslag for hvordan man skal få levealdersjusteringa til å fungere bedre.

Utvalget blei satt ned at av den forrige Høyre-regjeringa i 2020. Skogen Lund-utvalget hadde i oppgave å finne ut om 2011-reformen faktisk får folk til å stå lenger i jobb, eller om det må mer til for å få det til.

De mener det ikke er nødvendig med en totalrenovering av pensjonssystemet.

I tillegg til å øke den nedre aldersgrensa for pensjon fra 62 til 64 år umiddelbart, vil utvalget at denne grensa skal øke i takt med levealderen. For hvert år den gjennomsnittlige levealderen øker for et kull, vil de øke aldersgrensa med 8 måneder – et to tredels forhold.

– Det er egentlig et forsøk på å løse problemene med forrige pensjonsreform. Myndighetene ser at folk ikke har utsatt pensjoneringa si så mye som man hadde håpt, sier Emil Øversveen.

Han er sosiolog og utreder i tankesmia Manifest og har jobba mye med det norske pensjonssystemet.

– Da er løsninga at man skal sette opp nedre aldersgrense med tvang, ikke bare lokke med økonomisk gevinst, sier Øversveen.

URETTFERDIG: Selv om folk blir eldre og eldre, kan de ikke jobbe like mange år, ifølge pensjonsekspert Emil Øversveen i Manifest.

Herman Bjørnson Hagen

Han er kritisk til at den nedre aldersgrensa skal øke automatisk og ikke være politisk bestemt. Da mister for eksempel fagbevegelsen muligheten til å påvirke den.

Regjeringa skal etter planen legge fram ei stortingsmelding i løpet av 2023, opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Først etter meldinga er behandla i Stortinget, kommer regjeringa med eventuelle forslag til lovendringer.

LES OGSÅ: Sånn fikset Irene og Kenneth 7 prosent av lønna i pensjon til kollegene

Kan vi jobbe lenger?

Øversveen og Manifest mener at det nåværende pensjonssystemet er urettferdig, og at det ikke nødvendigvis vil bli mindre urettferdig dersom pensjonsutvalgets forslag blir vedtatt.

Det store spørsmålet er om flere leveår faktisk fører til flere friske, yrkesaktive år, mener Øversveen.

Og svaret? Nei, det gjør ikke det, sier han.

– Det finnes en del medisinsk forskning som viser at det kanskje ikke stemmer i så stor grad som man trur.

Øversveen, som er født i 1990, bruker seg selv som eksempel. Han må kanskje stå i jobb til han er 71 og et halvt år. I 2021 var den gjennomsnittlige avgangsalderen litt over 65 år og sju måneder.

– Hvor realistisk er det egentlig at jeg skal stå flere år lenger i jobb enn folk gjør i dag? Kommer jeg til å ha en så mye bedre helse at det kan forsvares?

Med kontor som arbeidsplass, er det kanskje ikke utenkelig for Øversveen. Men hva med dem som jobber i mer fysiske yrker, spør han.

Selv om levealderen har økt med rundt 7 år siden åttitallet, har man bare fått 1,5 flere friske år, ifølge en stor forskningsundersøkelse gjort i 2018.

– For å si det ganske grovt har den økte levealderen i stor grad handla om at vi har klart å holde i live skrøpelige åttiåringer. Det er ikke dermed sagt at de kunne jobba bare fordi de får noen år ekstra på sjukehjem.

Dør før

En av grunnene til at levealdersjusteringa kan være urettferdig, er at ikke alle lever like lenge.

For eksempel er det forskjell i levealder mellom ulike yrker og kjønn, noe som ikke tas hensyn til i pensjonssystemet:

• Det er venta at en kvinnelig mellomleder født mellom 2016 og 2020 vil leve i over 87 år, ifølge SSB. En kvinnelig butikkmedarbeider vil leve 2,5 år kortere.

• En mannlig sivilingeniør vil leve litt over 84 år, sammenligna med en mannlig bankansatt som kun vil leve 81,4 år.