Ida Charlotte (26) må jobbe til hun er over 72
På grunn av pensjonsreformen fra 2011 må unge jobbe lenger enn tidligere generasjoner. Nå kan det komme nye endringer.
TUNGT: Dagene er både slitsomme og spennende som butikkmedarbeider, mener Ida Charlotte Engstrøm.
Martin Guttormsen Slørdal
herman@lomedia.no
martin.slordal@lomedia.no
26 år gamle Ida Charlotte Engstrøm har jobba i butikk i litt over fem år. Hvis hun går av med pensjon ved første mulighet, 62 år gammel, har hun nå omtrent 36 år igjen i arbeidslivet.
Men på grunn av den såkalte levealdersjusteringa, må hun mest sannsynlig jobbe mye lenger enn det. Vi forklarer mer om hva det betyr lenger ned i saken.
Nå arbeider Engstrøm i en Coop Extra-butikk i Trondheim og har tidligere jobba i andre butikker.
Arbeidsoppgavene hennes varierer mye fra dag til dag. Noen dager må hun lempe rundt på tunge ting, andre dager brukes til å hjelpe kunder i de selvbetjente kassene.
– En dag er man bare på kjøla, og en annen dag bare i kassa. Det er slitsomt arbeid, men både interessant og givende, sier Engstrøm.
Selv om hun i teorien kan gå av 62 år gammel, hvis aldersgrensene ikke endres, må hun mest sannsynlig stå i jobb til hun er godt over 70 år gammel.
Hvorfor må hun det, og klarer man egentlig å jobbe så lenge?
Pensjonsreformen 2011
Sist gang pensjonssystemet fikk en overhaling var i 2011 - den såkalte pensjonsreformen.
Siden folk lever lenger og lenger, ville myndighetene, med LO og NHOs velsignelse, prøve å få folk til å stå lenger i jobb.
Før reformen tjente man opp pensjon til man fylte 67 år – eller 62 dersom man kunne og ville gå av med avtalefesta pensjon (AFP). Nå er den nedre aldersgrensa 62 år for alle, men inntekta di er pensjonsgivende helt til du er 75.
Det viktigste tiltaket for å få folk til å stå lenger i arbeid er den såkalte levealdersjusteringa.
Den går ut på at pensjonen din fra folketrygda blir fordelt på antallet år man tror at kullet ditt kommer til å leve. I praksis betyr det at du vil få mer i pensjon per år desto seinere du går av. Går du av tidlig, spres pensjonen over flere år.
For at Ida Charlotte Engstrøms kull, som er født i 1997, skal få samme pensjon som de ville fått før reformen, må de jobbe til de er 72 år og 4 måneder gamle, ifølge SSB.
LES OGSÅ: Fellesforbundet med nye AFP-krav. Tommel opp fra HK
Kroppen tar kvelden
Om Engstrøm selv klarer å stå i jobb til hun er godt over 70, tør hun ikke svare på. Men hvilket yrke man har betyr mye for hvor lenge man orker å jobbe, tror Engstrøm.
FÅR SPART: Ida Charlotte og mannen klarer å spare til pensjon.
Martin Guttormsen Slørdal
Undertegnede journalist blir pekt på som eksempel:
– Du som er journalist har kanskje ikke en like fysisk krevende arbeidshverdag som meg, men kanskje mer psykisk krevende. Uansett tar nok min kropp kvelden før din, sier butikkmedarbeideren.
Engstrøm sier hun allerede har begynt å tenke på sin egen pensjon. Hun sparer fast litt ekstra i måneden, i tillegg til det arbeidsgiver sparer for henne i det som kalles tjenestepensjon.
Men det er ikke bare lett å sette av penger til pensjon.
– Alt har blitt mye dyrere. Jeg og mannen min har nettopp kjøpt leilighet, og vi merker at utgiftene har økt mye, sier 26-åringen.
Paret prøver å være nøye med pengene og det de kjøper seg.
Engstrøm er engasjert i HK Ung, der hun er leder for region Midt-Norge.
LES OGSÅ: Nav-tabbe gjorde at Harald mistet tidligpensjonen. Nå får han erstatning
Ny reform?
I fjor la Pensjonsutvalget, leda av tidligere NHO-sjef Kristin Skogen Lund, fram sine forslag for hvordan man skal få levealdersjusteringa til å fungere bedre.
Utvalget blei satt ned at av den forrige Høyre-regjeringa i 2020. Skogen Lund-utvalget hadde i oppgave å finne ut om 2011-reformen faktisk får folk til å stå lenger i jobb, eller om det må mer til for å få det til.
De mener det ikke er nødvendig med en totalrenovering av pensjonssystemet.
I tillegg til å øke den nedre aldersgrensa for pensjon fra 62 til 64 år umiddelbart, vil utvalget at denne grensa skal øke i takt med levealderen. For hvert år den gjennomsnittlige levealderen øker for et kull, vil de øke aldersgrensa med 8 måneder – et to tredels forhold.
– Det er egentlig et forsøk på å løse problemene med forrige pensjonsreform. Myndighetene ser at folk ikke har utsatt pensjoneringa si så mye som man hadde håpt, sier Emil Øversveen.
Han er sosiolog og utreder i tankesmia Manifest og har jobba mye med det norske pensjonssystemet.
– Da er løsninga at man skal sette opp nedre aldersgrense med tvang, ikke bare lokke med økonomisk gevinst, sier Øversveen.
URETTFERDIG: Selv om folk blir eldre og eldre, kan de ikke jobbe like mange år, ifølge pensjonsekspert Emil Øversveen i Manifest.
Herman Bjørnson Hagen
Han er kritisk til at den nedre aldersgrensa skal øke automatisk og ikke være politisk bestemt. Da mister for eksempel fagbevegelsen muligheten til å påvirke den.
Regjeringa skal etter planen legge fram ei stortingsmelding i løpet av 2023, opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Først etter meldinga er behandla i Stortinget, kommer regjeringa med eventuelle forslag til lovendringer.
LES OGSÅ: Sånn fikset Irene og Kenneth 7 prosent av lønna i pensjon til kollegene
Kan vi jobbe lenger?
Øversveen og Manifest mener at det nåværende pensjonssystemet er urettferdig, og at det ikke nødvendigvis vil bli mindre urettferdig dersom pensjonsutvalgets forslag blir vedtatt.
Det store spørsmålet er om flere leveår faktisk fører til flere friske, yrkesaktive år, mener Øversveen.
Og svaret? Nei, det gjør ikke det, sier han.
– Det finnes en del medisinsk forskning som viser at det kanskje ikke stemmer i så stor grad som man trur.
Øversveen, som er født i 1990, bruker seg selv som eksempel. Han må kanskje stå i jobb til han er 71 og et halvt år. I 2021 var den gjennomsnittlige avgangsalderen litt over 65 år og sju måneder.
– Hvor realistisk er det egentlig at jeg skal stå flere år lenger i jobb enn folk gjør i dag? Kommer jeg til å ha en så mye bedre helse at det kan forsvares?
Med kontor som arbeidsplass, er det kanskje ikke utenkelig for Øversveen. Men hva med dem som jobber i mer fysiske yrker, spør han.
Selv om levealderen har økt med rundt 7 år siden åttitallet, har man bare fått 1,5 flere friske år, ifølge en stor forskningsundersøkelse gjort i 2018.
– For å si det ganske grovt har den økte levealderen i stor grad handla om at vi har klart å holde i live skrøpelige åttiåringer. Det er ikke dermed sagt at de kunne jobba bare fordi de får noen år ekstra på sjukehjem.
Dør før
En av grunnene til at levealdersjusteringa kan være urettferdig, er at ikke alle lever like lenge.
For eksempel er det forskjell i levealder mellom ulike yrker og kjønn, noe som ikke tas hensyn til i pensjonssystemet:
• Det er venta at en kvinnelig mellomleder født mellom 2016 og 2020 vil leve i over 87 år, ifølge SSB. En kvinnelig butikkmedarbeider vil leve 2,5 år kortere.
• En mannlig sivilingeniør vil leve litt over 84 år, sammenligna med en mannlig bankansatt som kun vil leve 81,4 år.
Pensjonssystemet
Din pensjon består av én eller flere ordninger som ofte kan kombineres med hverandre. Grovt sagt, er dette det norske pensjonssystemet:
Alderspensjon fra folketrygda
Livsvarig pensjon fra Nav som sikrer alle norske arbeidstakere inntekt etter pensjon.
Du tjener opp alderspensjon fra inntekt og botid i Norge.
Du kan ta ut alderspensjon fra og med måneden etter at du fyller 67 år. Du kan ta ut alderspensjon fra 62 år dersom du har høy nok opptjening.
Alderspensjonen spres ut over tida du er pensjonist. Hvis du går av tidlig, vil du få mindre utbetalt per år.
Du kan jobbe samtidig som du tar ut alderspensjon fra Nav.
Det er ulike regler for alderspensjon avhengig av når du er født.
Du kan lese mer om alderspensjon fra folketrygden på Nav.no.
Tjenestepensjon
En tjenestepensjonsordning er en pensjonsordning som arbeidsgiver har oppretta for deg.
Kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden.
I privat sektor må arbeidsgivere spare minst to prosent av lønna til de ansatte i det som kalles obligatorisk tjenestepensjon.
Mange i privat sektor sparer mer enn dette for de ansatte, og mange ansatte spytter også penger inn i pensjonsordninga. For eksempel 3 prosent fra arbeidsgiver, 2 prosent fra ansatt.
Alle får nå pensjon fra første krone tjent.
I offentlig sektor er det en egen pensjonsordning som kalles offentlig tjenestepensjon.
Avtalefestet pensjon (AFP)
AFP er en pensjonsordning du kan få gjennom tariffavtalen din.
Det er ulike regler for AFP i privat og offentlig sektor.
AFP i privat sektor er en livsvarig pensjonsordning du kan ta ut fra fylte 62 år.
For å få AFP må du ha jobba i en AFP-bedrift i sju av de siste ni åra før du fyller 62 år.
Dersom du tar ut AFP tidlig, vil du får mindre utbetalt per år.
Tidligere var AFP en tidligpensjonsordning du kunne ta ut mellom 62 og 67 år.
Individuelle pensjonsordninger
I tillegg til disse ordningene kommer en rekke private pensjonsordninger.
Du kan selv inngå en avtale med en pensjonsleverandør om individuell sparing.
Kilde: Nav, Norsk Pensjon og Fellesordningen for AFP
Flere saker
300 000 ansatte dropper sosiale jobb-arrangement på grunn av kollegers drikking, ifølge forskning ved Folkehelseinstituttet.
Colourbox
Mange dropper julebord på grunn av kollegers drikking
LO og leder Peggy Hessen Følsvik bryter samarbeidet med NHO og leder Ole Erik Almlid.
Tormod Ytrehus
LO bryter samarbeidet med NHO: – Grovt tillitsbrudd
Kundene har ikke mer lønn å handle for selv om butikkene åpnes en ekstra ukedag.
Brian Cliff Olguin
Høyresida vil ha søndagsåpne butikker, uten å lytte til de som jobber der
NHO og Nina Melsom har ingen tradisjon for å åpne opp for andre krav enn lønn i et mellomoppgjør.
Kasper Holgersen
NHO stenger døra for sykelønn i neste lønnsoppgjør
Handel og Kontor-leder Christopher Beckham og NTL-leder Kjersti Barsok.
Herman Bjørnson Hagen/Leif Martin Kirknes
NTL og HK har blitt enige om hvor medlemmene skal være
Forbundsleder Christopher Beckham er spesielt bekymret for de lavest lønte dersom kutt i sykelønna blir en realitet.
Brian Cliff Olguin
Usikker framtid for sykelønna: – Et angrep på arbeiderklassen
Pensjonssystemet
Din pensjon består av én eller flere ordninger som ofte kan kombineres med hverandre. Grovt sagt, er dette det norske pensjonssystemet:
Alderspensjon fra folketrygda
Livsvarig pensjon fra Nav som sikrer alle norske arbeidstakere inntekt etter pensjon.
Du tjener opp alderspensjon fra inntekt og botid i Norge.
Du kan ta ut alderspensjon fra og med måneden etter at du fyller 67 år. Du kan ta ut alderspensjon fra 62 år dersom du har høy nok opptjening.
Alderspensjonen spres ut over tida du er pensjonist. Hvis du går av tidlig, vil du få mindre utbetalt per år.
Du kan jobbe samtidig som du tar ut alderspensjon fra Nav.
Det er ulike regler for alderspensjon avhengig av når du er født.
Du kan lese mer om alderspensjon fra folketrygden på Nav.no.
Tjenestepensjon
En tjenestepensjonsordning er en pensjonsordning som arbeidsgiver har oppretta for deg.
Kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden.
I privat sektor må arbeidsgivere spare minst to prosent av lønna til de ansatte i det som kalles obligatorisk tjenestepensjon.
Mange i privat sektor sparer mer enn dette for de ansatte, og mange ansatte spytter også penger inn i pensjonsordninga. For eksempel 3 prosent fra arbeidsgiver, 2 prosent fra ansatt.
Alle får nå pensjon fra første krone tjent.
I offentlig sektor er det en egen pensjonsordning som kalles offentlig tjenestepensjon.
Avtalefestet pensjon (AFP)
AFP er en pensjonsordning du kan få gjennom tariffavtalen din.
Det er ulike regler for AFP i privat og offentlig sektor.
AFP i privat sektor er en livsvarig pensjonsordning du kan ta ut fra fylte 62 år.
For å få AFP må du ha jobba i en AFP-bedrift i sju av de siste ni åra før du fyller 62 år.
Dersom du tar ut AFP tidlig, vil du får mindre utbetalt per år.
Tidligere var AFP en tidligpensjonsordning du kunne ta ut mellom 62 og 67 år.
Individuelle pensjonsordninger
I tillegg til disse ordningene kommer en rekke private pensjonsordninger.
Du kan selv inngå en avtale med en pensjonsleverandør om individuell sparing.
Kilde: Nav, Norsk Pensjon og Fellesordningen for AFP