Øystein Helmikstøl

oystein@lomedia.no

Først av alt: Arbeidstakere i Norge trives på jobb. 

Det viser en flunkende ny undersøkelse som ble presentert denne uken. Akkurat dette er i tråd med tidligere forskning.

Men mange ansatte melder nå fra om dette:

– Mindre innflytelse, og mye misnøye med ledelsen.

Det sier arbeidslivsforsker Inger Marie Hagen ved OsloMet til FriFagbevegelse. Hun er en av flere forskere som har ansvar for Medbestemmelses-barometeret i år.

Avmaktsfølelse

Siden 2016 har forskere sjekket hvor fornøyde norske arbeidstakere egentlig er med jobben.

Nå ser forskerne tegn på en endring:

– Veldig mange arbeidstakere sier at de har fått mindre innflytelse de siste årene. Og de sier at de tillitsvalgte har fått mindre innflytelse, sier Hagen.

Arbeidstakernes innflytelse over tid har i hovedsak holdt seg stabil, understreker forskeren.

Men hun ser tegn på det hun kaller «en forvitring i det lokale partssamarbeidet».

– Det er et stort paradoks, i en tid der vi snakker om trepartssamarbeid og den norske modellen på innpust og utpust.

• 26 prosent svarer at de har fått mindre innflytelse på saker som er viktige for dem de tre siste årene

• 24 prosent svarer at de har fått mer innflytelse. 

Andelen ledere som svarer at de har fått mer innflytelse er dobbel så høy som blant vanlige ansatte uten lederansvar.

Mer makt

• 39 prosent er enig i en påstand om at «toppledelsen får stadig mer makt».

• 22 prosent er uenig i påstanden. 

6 av 10 opplever at arbeidsgiver i liten grad legger til rette for at arbeidstakerne kan ytre seg. Drøyt halvparten er også enige i en påstand om at arbeidstakerne ikke tør å ytre seg.

Hagen og forskerne bak Medbestemmelses-barometeret vil ha debatt om hva demokrati i arbeidslivet betyr. Debatten er kraftig på overtid, mener Hagen.

– Hvis folk mister troen på partssamarbeidet og opplever at demokratiet i arbeidslivet ikke fungerer, må vi spørre oss om det har konsekvenser for avmaktsfølelse og troen på demokratiet i stort, advarer hun.

– Men er tallene mer alarmerende i år enn tidligere?

– Vi syns vi ser tegn i dette materialet på at utviklingen går i feil retning, svarer Hagen.

I fjor: Hver fjerde arbeidstaker opplever å ha fått mindre innflytelse på arbeidsplassen sin

– Presserende spørsmål

Forskerne har stilt spørsmål til rundt 3000 arbeidstakere om hvor viktig det er å bestemme over seg selv, hvor viktig det er med ytringsfrihet og hvor viktig det er med partssamarbeidet.

– Det er presserende spørsmål nå, når vi ser en demokratisk forvitring i land etter land, sier Hagen.

Hun understreker at bildet ikke er entydig: Det er også ansatte som sier at de har fått mer innflytelse.

– Men det er grunn til å dra i gang en debatt om hvilke ambisjoner vi skal ha for norsk arbeidsliv på demokrati-området.

– Mer effektive bedrifter

Elin Ørjasæter er dosent i HR og arbeidsliv ved Høyskolen Kristiania.

Hun er skeptisk til å sette fallende oppslutning om demokratiet i stort, i sammenheng med det som skjer i arbeidslivet.

Hun mener partssamarbeidet har en stor egenverdi. 

– Jeg er opptatt av medbestemmelse og partssamarbeid rett og slett for å få mer effektive bedrifter, sier hun.

HR-dosent: Elin Ørjasæter.

Hilde Unosen/Orjas.no

Hvis partssamarbeidet forvitrer, fører det til mer likegyldighet blant ansatte.

– Man gidder for eksempel ikke å foreslå forbedringer, og man sluntrer unna i stedet for å ta i et tak når det gjelder.

I 2022: Digitale verktøy og målstyring skaper press og svekker statsansattes medbestemmelse over egen arbeidshverdag

Misnøye med sjefen

Mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen, ifølge den nye rapporten.

25 prosent av arbeidstakerne svarer at de ikke vil anbefale jobben sin til en venn eller slektning. Rundt halvparten av disse peker på ledelsen som problemet.

Det som ifølge rapporten flest arbeidstakere er misfornøyde med, er toppledelsen i virksomhetene, informasjon fra ledelsen og HR.

– Ansatte oppfører seg akkurat slik ledere vil. Alle grupper i arbeidslivet sier de er opptatt av å gjøre en god jobb og utvikle seg faglig. Det er drømme-arbeidstakeren for enhver leder, sier Hagen.

Det er et uutnyttet potensial for ledelsen her, påpeker hun.

HR-dosent Ørjasæter sier at når HR på et vis overtar for partssamarbeidet, blir medbestemmelse og partssamarbeid flyttet fra linjeledelsen.

– Men det er jo linjeledelsen som skal delta i partssamarbeidet.

Stabsenheter som HR kan ikke ta reelle beslutninger, og dialog med HR blir fort samarbeid uten reell betydning, mener Ørjasæter.

– Samarbeidet forvitrer i sitt innhold, selv om antallet møter er det samme.