Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@lomedia.no

– Joda, menneskene trengs, i alle fall ennå, sier Siren Pedersen.

Før sto hun bak kassa i Sparebank1 i Sandvika i Akershus. Nå er kassene borte og Siren har fått nye arbeidsoppgaver, og det mangler ikke på kontakt med bankkundene. Det er bare litt andre ting de trenger hjelp til.

Ny arbeidshverdag

Siren Pedersen er den første du treffer når du kommer inn i banklokalene i Sandvika. Hun står bak informasjonsskranken. Skjønt, det ser ikke akkurat ut som en tradisjonell bank. Her er moderne interiør, musikk i lyddusjer, sofaalkover for samtaler, iPader til utlån, lokalnyheter på storskjerm og en kaffekrok!

– Dette er et nytt konsept, som vi innførte da vi flyttet inn i nye lokaler. Jeg synes dette er mye bedre. Arbeidsdagen er blitt en annen og det er jeg fornøyd med. Men jeg var veldig skeptisk før vi gikk i gang, forteller hun.

Siren satt i en arbeidsgruppe som skulle vurdere omorganiseringer i Sparebank1 i Oslo og Akershus. Da det ble snakk om kasseløse banker, var det flere enn Siren som var skeptiske.

– Jeg var ikke veldig positiv til tanken. Og jeg var redd for jobben min. Jeg hadde jo stått i kasse i banken siden 1998, hva skulle jeg gjøre nå, sier LO Finans HK-medlemmet.

Noen kasser igjen

Etter noen runder endte det med at Sparebank 1 fjernet kassene i alle filialer bortsett fra to, ved hovedkontoret og på Tveita i Oslo. Her er det fortsatt mulig å få ut kontanter og sette inn penger på konto uten å måtte bruke maskiner.

Etter sigende er det kø utenfor banken på Tveita om morgenen.

LO Finans HK-tillitsvalgte Dordi Formoe ved hovedkontoret har også deltatt i arbeidet med bankens nye måte å jobbe på, og er i likhet med Siren Pedersen glad for at banken «fredet» to av kassefilialene.

– Vi kom til at det er veldig viktig å være tilgjengelig og yte god service, særlig for de eldste kundene, de som ikke er så aktive på nettet, sier Formoe.

Trenger hjelp

Og det er mange som trenger Sirens hjelp i løpet av arbeidsdagen. Det er ikke mange stille stunder. Noen trenger hjelp med minibanken, andre skal opprette konto eller sette inn penger via innskuddsmaskinen, de skal ha en kontoutskrift, overføre penger mellom kontoer, eller få hjelp hvis det er noe galt med nettbanken eller med kortene.

– Selv om vi ikke håndterer kontanter hos oss lenger, er det mye annet vi kan bistå med. Jeg fryktet en stund at vi kanskje kom til å miste kunder da kassene forsvant, men det gjorde vi heldigvis ikke, sier hun.

– Og hva m

ener kundene, er de fornøyde?

– Det var en del «uffing» i starten. Folk syntes ikke det gikk an å drive en bank uten kasse, men nå er holdningen en annen, sier hun.

Vil bli færre

Siren Pedersen har registrert at det er en viss aldersbestemt kundegruppe som trofast kommer innom dørene.

– Det er ikke mange under 50 som trenger vår hjelp lenger, hvis det ikke er noe spesielt. De aller yngste har ikke noe forhold til å gå i banken. De har for lengst vendt seg til det kontantløse samfunnet. Jeg vil tro at om en 10-15 år, så er vi langt færre ansatte i denne bransjen. Jeg tror også at det trengs annen type kompetanse i bankene i framtida enn nå, sier hun.

Men enn så lenge mener Siren det ikke er noen stor grunn til å engste seg for egne arbeidsplasser. Det gjelder å se potensialet i folk, ifølge henne.

– Ja, vi trenger sikkert flere med teknologisk kunnskap, men det kan jo tilegnes. Hvis lederne er flinke til å tilrettelegge i denne prosessen, og gi de ansatte nye og tilpassede oppgaver, så er mye gjort. Men vi er avhengige av gode ledere som evner dette, sier hun.

Flere maskiner * Les også: Døgnåpent blir tema i vårens tariffoppgjør

Det er ikke bare Sparebank1 i Oslo og Akershus som gjør endringer i strukturen. Samtlige norske banker kommer stadig med nye tilbud til kundene, banktjenester de kan utføre selv. Det er lenge siden vi måtte i banken for å ta ut penger. Det har minibankene sørget for, i tillegg til at vi kan ta ut et par hundrelapper ekstra når vi handler matvarer. Nettbank har vi for lengst vendt oss til, og nå kan vi jammen også søke om lån uten å treffe en eneste bankfunksjonær.

Det siste som snart skal innføres, er såkalt e-signering av offentlige dokumenter, som tinglysingsdokumenter. Dette har tidligere blitt gjort i bankene, men nå kan man gjøre dette selv via nettet. Ivar Bergesen i Sparebanken Vest er bekymret for utviklingen.

– Det er en kjempeutfordring på mange måter. Vi har mange utdannede finansrådgivere i Sparebank1-systemet, men de får jo ikke brukt kompetansen sin nå som så mye foregår digitalt. Det er også utfordrende fordi vi har visse krav om salg i møtet med kundene våre, sier Ivar Bergensen.

Han frykter at utviklingen vil føre til omfattende nedbemanninger.

Dette er framtida

SR Bank, som er en del av SpareBank1-systemet, er den banken som kanskje har kommet lengst i å utvikle selvbetjente løsninger for bankkundene. Kommunikasjonsdirektør Thor-Christian Haugland i SR Bank mener det er kundenes behov som styrer denne utviklingen.

– Dette handler ikke bare om nye konsepter og kasseløse banker, men om en total endring i kundenes atferd. Vi må levere det de har behov for. Det digitale tilbudet overtar for det manuelle, sier han.

Haugland mener det på sikt vil gå ut over antall årsverk. I hans bank har de beregnet at de i perioden 2012 til 2014 vil ha redusert med 100 ansatte. I dag har de rundt 1.300 på lønningslista, fordelt på 53 filialer. Antallet filialer vil trolig også reduseres, færre og færre besøker bankene.

Ansatte med på råd

Thor-Christian Haugland sier at de tillitsvalgte i SR Bank er aktivt med i denne prosessen.

– De ansatte ser utviklingen komme og er opptatt av at vi skal tilpasse oss kundenes behov, for å sikre arbeidsplasser. Vi tar sikte på at de 100 årsverkene som blir borte vil skje ved naturlig avgang. Selv om arbeidsoppgavene til enkelte ansatte med tiden fases ut eller får nytt innhold, vil vi gjerne ha med de ansatte videre, sier han.

Kommunikasjonsdirektøren forteller at de derfor bruker mye ressurser på å oppgradere kompetansen til de ansatte.

– Vi har faktisk aldri hatt så motiverte medarbeidere som nå. Det tror jeg henger sammen med at de ser på veien framover som en mulighet til å utvikle seg og jobbe med nye, spennende ting, sier Haugland.