Katharina Dale Håkonsen

Lene Svenning

Ansatte i varehandelen og finans er fjorårets lønnsvinnere, med en gjennomsnittlig lønnsvekst på henholdsvis 4,75 og 4,0 prosent. Det viser tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som la fram sin rapport fredag. Det er disse tallene som legges til grunn for lønnsoppgjøret som snart skal i gang.

I lønnsoppgjøret i fjor ble LO og NHO enige om at lønnsveksten skulle ligge rundt 2,7 prosent. LO og Virke ble enige om det samme i sine forhandlinger. Men tallene fra TBU viser hva lønnsveksten i fjor faktisk ble.

Mats Jetlund, saksbehandler i inkassobyrået Modhi, er ikke overrasket over at ansatte i finanssektoren trekkes fram som en av lønnsvinnerne. Sånn har det vært de siste årene.

– TBU-tallene kom ikke som et sjokk, sier Jetlund, som også er hovedtillitsvalgt på jobben og nestleder i LO Finans HK.

LES OGSÅ: Direktørene i varehandelen ble lønnsvinnere

Kjenner seg ikke igjen

Jetlund kjenner seg likevel ikke igjen i tallene.

– Noen få av de ansatte i finanssektoren som er organisert i HK kan ha fått 4 prosent, men problemet er at flertallet av HK-medlemmene ikke kjenner seg igjen, sier han til HK-Nytt.

I det sentrale lønnsoppgjøret mellom LO og Finans Norge i fjor fikk de ansatte på de laveste lønnstrinnene ­7.700 kroner mer i året. Arbeidstakere på lønnstrinn 41 og oppover fikk et tillegg på 1,7 prosent. Begge deler i tråd med frontfaget.

Rundt halvparten av alle ansatte i finanssektoren fikk et lokalt lønnstillegg, ifølge Jetlund.

– Problemet er at tillitsvalgte ikke har rett til å forhandle om lokale tillegg. I praksis er det opp til hver enkelt leder å fordele lønnspotten lokalt, sier han.

Bonuser trekker opp

TBU-tallene ­viser likevel at finansansatte har hatt en høy lønnsvekst. Jetlund forklarer det slik:

– Noen arbeidstakere i finansnæringen går på andre lønnsmodeller enn ordinær månedslønn som for eksempel individuelle bonusordninger, sier Jetlund.

– Ramma til frontfaget var på 2,7 prosent. Sett i lys av at noen stikker av med over 4 prosent, var det dumt å følge ramma?

– Nei, solidaritetstanken med å ivareta konkurranseutsatt industri står sterkt i LO Finans HK. Det er en politikk vi støtter, sier han.  

LES OGSÅ: Derfor har arbeidsgiverne mindre å gå på før årets lønnsoppgjør

HK:– Ikke våre medlemmer

Handel og Kontor (HK) organiserer ansatte i både finansbransjen og i varehandelen. HK-leder Christopher Beckham forklarer at det er strukturelle årsaker til den relativt høye lønnsveksten i disse bransjene.

– Når det gjelder finanssektoren, ser det igjen ut som om det er de som tjener mest som har fått mest. Bonuskulturen i finanssektoren bidrar til den høye lønnsveksten. Vi var bevisste på å følge frontfaget i lønnsoppgjøret, men her er det tatt ut mye lokalt. Det er ikke våre medlemmer som har fått denne veksten, bekrefter han.

Høy ansiennitet, overtid og bonuser i varehandelen

– Hvorfor ble lønnsveksten i varehandelen så mye høyere enn ramma på 2,7 prosent?

– Under pandemien har det vært mange eldre på jobb i varehandelen. Mange av dem er deltidsansatte med lang ansiennitet og høyere lønn enn unge arbeidstakere. Butikkansatte har stått i front under pandemien. Når det har vært behov for mer arbeidskraft på grunn av sykdom, karantene og stengte grenser, har de med lengst ansiennitet jobbet mer. Av samme grunner har de jobbet mer overtid. I tillegg er det en del bedrifter som har betalt ut bonuser, sier Christopher Beckham til HK-Nytt.

– Partene forhandlet og forholdt seg til frontfagsrammen i oppgjøret i 2021. De sentrale parter er lojale til frontfaget. Det som er blitt gitt utover frontfagsrammen er gjort lokalt, sier han.

LESTE DU DENNE?: Ria inngår tariffavtale – de ansatte jubler