Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Etter to år med pandemi, smitteverntiltak, omsetningssvikt, permitteringer og risiko for konkurser, varsler leder Stein Lier Hansen i NHO-forbundet Norsk Industri at det vil bli et tøft lønnsoppgjør.

Han frykter at høye, sentrale tillegg i verste fall vil slå beina under bransjer og bedrifter.

Bakgrunn: Når får jeg ny lønn? Dette er de viktigste datoene 

Dype sår etter pandemien

Mange bedrifter står i en ekstraordinær situasjon. Konsekvensene har vært store etter snart to år med pandemi. Ledighet og permitteringer, samt måten industri og produksjon har blitt rammet på, har en pris. Det kan være med på å gjøre årets lønnsoppgjør ekstra krevende.

Det er spesielt fem punkter som kan gjøre det vanskelig å innfri arbeidstakersidens krav i årets oppgjør:

· Økte strømutgifter for bedriftene

· Innføringen av pensjon fra første krone

· Økte skatter (formuesskatt og utbytteskatt)

· Tap av omsetning og aktivitet under pandemien

· Arbeidsgiverperioden ved korte sykefravær

NHO krever at arbeidsgiverperioden for sykefravær kuttes til tre dager, slik det var fram til høsten 2021. I dag må arbeidsgiverne betale for de første fem sykedagene.

– Disse punktene innebærer økte kostnader for bedriftene, og i sum betyr det at konkurransesituasjonen er svekket. Dette vil vi så klart legge vekt på når vi skal argumentere for hva som kan gis under lønnsforhandlingene, sier Stein Lier-Hansen til FriFagbevegelse.

Han skal, sammen med Fellesforbundets leder Jørn Eggum, lede an i forhandlingene og meklingen i årets lønnsoppgjør.

Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker

Vil ha tilleggene lokalt

Todelingen i næringslivet er sterkere enn noensinne.

Mens mange bedrifter går godt, er kontrastene store til restaurantbransjen, reiselivet og kulturlivet. Der er lønnsevnen svak. Hvis høyere utgifter til lønn kommer på toppen av rekorddyre strømpriser for næringslivet, risikerer mange bedrifter en dobbelt smell.

Norsk Industri vil at en stor del av lønnsutviklingen skal skje gjennom lokale tillegg. Årsaken er, ifølge Stein Lier-Hansen, den store ulikheten mellom bedriftene. Da dreier det seg i hovedsak om hva hver enkelt bedrift kan tåle av lønnsøkning sammenlignet med konkurransesituasjonen.

– Det er kun gjennom lokal lønnsdannelse at man kan fange opp ulikheten fra bedrift til bedrift, sier Lier-Hansen.

Tar hensyn til bedriftene

Forskjellen i lønnsevne skyldes i stor grad pandemien, mener NHO.

– Derfor vil høye, generelle tillegg i årets lønnsoppgjør svekke de bedriftene som nå sliter økonomisk. Det er gjennom den lokale lønnsdannelsen at man bedre vil ta hensyn til de enkelte bedriftenes økonomiske situasjon, sier Norsk Industri-lederen.

Strømregningen er den store hodepinen for alle parter i årets lønnsoppgjør. Derfor vil NHO at regjeringen snarest hjelper små og mellomstore bedrifter med deler av strømregningene. Uten strømstøtte kan lønnsoppgjøret bli en lei nøtt å knekke, mener Lier-Hansen.

– Ja, åpenbart. Motparten vil kreve økt kjøpekraft. Det betyr at alle faktorer som øker konsumprisindeksen, vil føre til økte lønnskrav, mener Norsk Industri-lederen.

Aktuelt: Fire grunner til at Riksmekleren tror vårens lønnsoppgjør blir vanskelig

Krever et skikkelig lønnsløft

Bedriftens ekstraordinære situasjon kan sette arbeidsgiversidens krav på prøve. Jørn Eggum, Fellesforbundets leder, mener nemlig at tiden er inne for et skikkelig lønnsløft. Det holder ikke lenger å opprettholde kjøpekraften. Å styrke kjøpekraften betyr at lønningene stiger mer enn prisene.

Lønnskravet fra arbeidstakersiden vil bli fremmet som et kronetillegg, og det vil arbeidstakere med lav lønn tjene mest på. I tillegg har Eggum uttalt at det vil bli krevd et ekstra tillegg for de lavest lønte.

Fellesforbundets leder vil at reallønnsnedgangen i fjor skal kompenseres.

I fjorårets lønnsoppgjør ble det lagt til grunn at prisene ville stige med 2,8 prosent. Oppgjøret endte med en ramme på 2,7 prosent. Det vil si at lønningene skulle stige så å si like mye som prisene.

Men etter at energiprisene og strømprisene førte til at prisstigningen i fjor endte på 3,5 prosent, gir det en lønnsnedgang på 0,8 prosent.

Innsikt: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken

Først ut i forhandlingene

9. mars starter tariffoppgjøret med den sedvanlige krav-overrekkelsen. De to sjefforhandlerne Jørn Eggum og Stein Lier-Hansen gir hverandre permene med krav og motkrav før delegasjonene setter seg til forhandlingsbordet.

I år er det hovedoppgjør. Det betyr at man skal bli enige om mye. Ikke bare kroner og øre, men også andre bestemmelser som arbeidstid, velferdspermisjoner og ulike tillegg.

Fellesforbundet anbefaler at LO gjennomfører et forbundsvist oppgjør. Det betyr at LO-forbundene og arbeidsgiverforeningene selv forhandler om hver enkelt tariffavtale. Forbundsvist er den vanligste oppgjørsformen i hovedoppgjørene i privat sektor hvert andre år.

Først ut i forbundsvise forhandlinger er alltid frontfaget – Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Forhandlingene for frontfaget er svært viktige fordi de danner en ramme for lønnsøkningen. Dermed legger de også normen for andre sektorer.