Statsbudsjettet 2026
De rødgrønne er enige om budsjettforlik
SV og MDG har fått gjennomslag for en rekke hjertesaker i bytte mot stemmer for statsbudsjettet for neste år.
Natt til onsdag kalte de fem rgrønne partiene inn til pressekonferanse i Stortinget: Det er er enighet om statsbudsjettet for neste år.
Heiko Junge / NTB
Saken oppsummert
steinar.schjetne@lomedia.no
Alle de rødgrønne samler seg nå om statsbudsjettet for neste år. Det er klart etter en pressekonferanse i de sene nattetimer natt til onsdag.
Utbryterne – Miljøpartiene De grønne og Sosialistisk Venstreparti – har fått en rekke gjennomslag som gjør det mulig for dem å stemme for innstillingen som skal opp i Stortinget fredag.
Budsjettinnstillingen som Arbeiderpartiet la fram sammen med Senterpartiet og Rødt lørdag kveld ligger fast, understreket parlamentariske leder Tonje Brenna i Arbeiderpartiet natt til onsdag.
– I tillegg har vi blitt enige med SV og MDG om forslag som også vil fremmes til finansdebatten på fredag, og som alle de fem rødgrønne partiene vil stille sitt flertall bak, fortsetter hun i en pressemelding.
På en pressekonferanse natt til onsdag understreket hun at noen tydelige stolper har ligget til grunn for Ap.
– Vi skal ha en ansvarlig pengebruk, og det er uendret uttaksprosess fra oljefondet sammenlignet med regjeringens forslag. Det er fortsatt tilfelle i dag. Tallene i budsjettet for 2026 fra helgen er ikke endret, sa Brenna.
Det har siden helga pågått intense samtaler mellom de rødgrønne partiene om hvordan de skal kunne samle seg om statsbudsettet for neste år. MDG brøt forhandlingene etter mangel på gjennomslag på sentrale områder, mens SV stilte seg på utsiden av forliket til Ap, Senterpartiet og Rødt.
Setter ned oljekommisjon
MDG melder om gjennomslag for å lage en strategi for norsk oljeindustri. En oljekommisjon skal skrive denne strategien og bestå av partene i arbeidslivet, fagfolk og miljøbevegelsen – etter modell fra Tysklands kullutfasingskommisjon.
– Vi starter nå å skrive det siste kapittelet i norsk oljehistorie og åpner derfor for alle de eventyrene som skal bygge Norge videre, sier finanspolitisk talsperson Ingrid Liland i Miljøpartiet De Grønne.
I tillegg økes CO₂-avgiften på sokkelen, og den trappes videre opp i årene som kommer, ifølge MDG, noe partiene mener vil gjøre at de mest forurensende og minst lønnsomme feltene fases ut tidligere.
Liland trekker dessuten fram nasjonalt månedskort og styrket naturvern som viktige gjennomslag i budsjettforhandlingene. MDG viser også til gjennomslag for politikk som nuller ut Senterpartiets bensinpriskutt, samt minstepris på strøm fra solceller.
– Vi leverer nå på vårt viktigste valgløfte: Et landsdekkende månedskort for hele Norge skal innføres fra 2027. Et norgeskort! Allerede fra neste år blir månedskortet 100 kroner billigere i fylker som ønsker det, sier Liland.
SV tapte kampen om oljefondet
Sosialistisk Venstreparti har fått gjennomslag for Palestina-politikk, men har tapt kampen om oljefondets investeringer, ifølge partileder Kirsti Bergstø.
– Vi gikk inn i forhandlingene med krav om at våre sparepenger ikke skal være investert i folkemord og okkupasjon. Dessverre er motstanden mot dette total i Arbeiderpartiet, sier Bergstø i en pressemelding.
– Motviljen er så gjennomført at selv ørsmå tiltak er helt umulige for dem. De gjør heller opp sitt etiske budsjett med Sylvi Listhaug enn med det rødgrønne laget. Det er bare å beklage, vi har snudd hver stein og kjempet hardt, men kampen om oljefondet tapte vi, sier hun.
SV har derimot fått på plass «viktige ting for Palestina». Regjeringen skal ta initiativ til et internasjonalt forbud mot import av bosettervarer. Dette er starten på internasjonale sanksjoner mot Israel, ifølge Bergstø.
SV har fått gjennomslag for økt miljøsatsing. Dobbelt så mye skog skal bli vernet, regjeringen forpliktes til å legge fram nye tiltak innen mai for å kutte utslipp av klimagasser, og det skal utredes norgespris på solkraft, forteller partilederen.
Hun trekker også fram styrking av kommuneøkonomi og velferd.
Sp: Ingen eksperimenter
– For Senterpartiet har det vært avgjørende at det ikke blir noen eksperimenter i budsjettet – verken når det gjelder oljefondet eller olje- og gassnæringen. Disse er bærebjelker i velferdsstaten som vi tar vare på, sier Vedum i en pressemelding.
Budsjettet sikrer velferdstilbudet for hele landet, slår han fast, og trekker fram distriktspolitiske satsinger, blant annet videreføring av ordningen med sletting av studielån i distriktene. Han trekker også fram gratis ferger i en rekke øysamfunn.
– Det har vært gode og konstruktive samtaler med SV og MDG de siste dagene, og vi har kommet fram til et budsjett og en enighet som sikrer trygghet for økonomien, for folk og for landet, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en uttalelse sendt til NTB.
Han trekker også fram grep som sikrer økt innsats for klima og natur – og en omstillingskommisjon som skal sikre konkurransekraften i norsk næringsliv.
– For Arbeiderpartiet har det vært avgjørende å lande denne enigheten innenfor trygge og ansvarlige økonomiske rammer, og på en måte som sikrer forutsigbarhet for olje- og gassnæringen og ansvarlig forvaltning av pensjonsfondet. Jeg er glad for at vi er blitt enige innenfor disse rammene, fortsetter Støre.
Flere saker
Heiko Junge / NTB
Rema-Reitan tjente like mye som 211 butikkmedarbeidere
Natt til onsdag kalte de fem rgrønne partiene inn til pressekonferanse i Stortinget: Det er er enighet om statsbudsjettet for neste år.
Heiko Junge / NTB
De rødgrønne er enige om budsjettforlik
AVTALE I BOKS: Grenseavtalen om hvilket forbund som skal ha retten til å organisere hvilke grossistlagre ble signert av leder i Handel og Kontor, Christopher Beckham (til venstre) og leder i Fellesforbundet, Christian Justnes, mandag 1. desember.
Herman Bjørnson Hagen
Striden om hvem som «eier» lagerarbeiderne er over
TØFT BOLIGMARKED: Kristine Leistad har ikke råd til å kjøpe bolig alene. Da må hun eventuelt finne noen å kjøpe sammen med.
Martin Guttormsen Slørdal
Kristine (26) tjener 452.500 kroner, men må fortsatt bo hjemme hos mor
Ordningen med halvt skattetrekk ble innført i 1952 – fordi folk, da som nå, har høyere utgifter i desember i forbindelse med julefeiringen.
Ole Palmstrøm
Dette må du vite om «halv skatt» før jul
Nå får ansatte og deres tillitsvalgte økt innflytelse på omstilling i bedriftene som handler om å tilpasse seg klimaendringene.
Håkon Mosvold Larsen / Terje Pedersen / NTB

