Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Folk flest fikk en lønnssmell i 2023. Det betyr at prisene steg mer lønningene.

Årsaken er den rekordstore økningen i matvareprisene. Prishoppet på 10 prosent i snitt var den høyeste årsveksten siden 1982. 

Dermed ble lønnsveksten din spist opp av at så godt som alle matvarer økte i pris, selv om vi må vente med det endelige svaret til Teknisk Beregningsutvalg (TBU) kommer med sine tall i februar.

År med optimisme

Utgangspunktet for lønnsoppgjøret i fjor var at prisene skulle stige med 4,9 prosent. Da året var omme, lød den gjennomsnittlige veksten på 5,5 prosent.

Den økonomiske ramma for lønnsoppgjøret i april var på 5,2 prosent og 5,4 prosent for privat sektor og kommunalt ansatte. Derfor ble det ikke større kjøpekraft for folk flest.

Nå, derimot, er spådommene mer optimistiske. Vanlige folk vil stort sett få bede råd.

Det betyr at det kommende lønnsoppgjøret i år vil gi litt høyere lønnsøkning enn forventet prisstigning.

Det tror i hvert fall fem sjeføkonomer som FriFagbevegelse har vært i kontakt med.

Aktuelt: Rekordøkning i matprisene spiste opp lønnsveksten i fjor

Så mye mer får du

Lønnsfesten uteblir, men du skal få mer å rutte med. Samtlige forventer en gjennomsnittlig reallønnsvekst i 2024 på mellom 0,8 og 1 prosent.

Reallønnsveksten er lønnsveksten etter at prisstigning er trukket fra.

I kroner og øre innebærer det 5.400 mer i året for en arbeidstaker som tjener 600.000 og 4.500 kroner mer for en som tjener 500.000 – dersom vi legger til grunn en økning i reallønna på 0,9 prosent, som er snittet av det sjeføkonomene antar.

I tillegg kan de som tjener minst fra før få lavlønnstillegg.

Dette er så å si på linje med det regjeringen anslår i statsbudsjettet – en årslønnsvekst på 4,9 prosent og en redusert prisvekst på 3,8 prosent.

Slik svarer økonomene

Vi spurte:

1. Hva tror du gjennomsnittlig årslønnsvekst blir i 2024?

2. Hva tror du prisstigningen blir i 2024?

Her er ekspertenes svar.

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets

1. 5,1 prosent

2. 4,3 prosent

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken

1. 5 prosent

2. 4,2 prosent

Torbjørn Eika, sjeføkonom i KS (Kommunenes interesseorganisasjon)

1. 5,4 prosent

2. 4,5 prosent

Fredrik Haugen, sjeføkonom i Unio

1. 5,5 prosent

2. 4,5 prosent

Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank

1. 5 prosent

2. 4 prosent

Setter sin lit til frontfaget

Ingen eller negativ reallønnsvekst har vært fasiten for norske arbeidstakere i flere år på rad, ifølge Fredrik Haugen i Unio.

Økte renter har også gjort det vanskeligere å få lønna til å strekke til.

– Samtidig ser vi at lønnsomheten i industrien er bedre enn på lenge. Jeg forventer derfor at frontfaget leverer en lønnsvekst som sikrer arbeidstakerne økt kjøpekraft i 2024. Reallønnsveksten bør ende på 1-1,5 prosent, skriver han i e-post til FriFagbevegelse.

Alle prognoser peker også i retning av at prisstigningen blir lavere i 2024 enn den ble i 2023.

– Det er imidlertid vanskelig å spå hvor mye prisene vil øke. Det vil blant annet avhenge av utviklingen i kronekursen, energiprisene og hvordan den sikkerhetspolitiske situasjonen utvikler seg, skriver han.

Disse kan få det tøft

Torbjørn Eika i KS tror at folk som i stor grad lever av ytelser, bortsett fra pensjonister, har det vanskeligst. I 2024 antar han at de som mister jobben og var ledige fra før kan få det vanskelig.

Sjeføkonom Torbjørn Eika i KS tror at de som mister jobben og var ledige fra før kan få det vanskelig i 2024.

Leif Martin Kirknes

– Særlig de som også har mye lån vil oppleve en tøffere hverdag. Yngre folk har gjerne mye lån, og når rentene stiger, vil de fort også være tapere inntektsmessig, skriver han.

Fredrik Haugen spår et tøft år for de som har store boliglån sammenliknet med inntekt.

– Rentene ligger an til å bli høye hele det kommende året. Spesielt vanskelig vil det bli for de som mister jobben. Det er derfor svært viktig at vi klarer å holde ledigheten lav, påpeker han.

Mye lest: Endringer fra Nav: Her er årets nye satser og regler

Bygg og anlegg

Ifølge Kjersti Haugland i DNB, er det bygg og anlegg som gjør det klart dårligst.

– Her var fallet i aktiviteten stort gjennom hele fjoråret. Det er naturlig å tenke seg at den relative lønnsveksten vil gjenspeile dette, mener hun.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets spår en reallønnsvekst på 0,8 prosent for folk flest.

Sig B. Fiksdal / DNB

Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken er bekymret for de som ikke har en jobb i det hele tatt.

– De har færre muligheter til å justere både nivået og sammensetningen av forbruket, og derfor rammes de også ekstra hardt av den høye prisveksten. De med lavere inntekter, står også gjerne utenfor boligmarkedet, og husleiene har vokst markert det siste året, påpeker han.

Positivt er det at veksten i matvareprisene, og etter hvert også husleiene, vil ta seg mer ned.

– Det vil fortsatt ta tid, og i mellomtiden vil vinteren fortsatt være tøff for mange av de svakest stilte.

Disse får lyse lønnstider

Gonsholt Hov tror særlig de ansatte i oljeleverandørindustrien vil oppleve en høy lønnsvekst i år. Bakgrunnen er den fornyede oppsvinget i petroleumsinvesteringene i fjor og i år.

– Selv om det norske arbeidsmarkedet totalt sett er ventet å svekke seg gjennom dette året, utmerker leverandørindustrien seg med fortsatt positiv vekst og gode utsikter for sysselsetting, skriver han.

– Innen denne næringen rapporteres det også om betydelige utfordringer med tilgangen til arbeidskraft, noe som nettopp kan presse opp lønnsveksten innen næringen, legger sjeføkonomen til.

Av sektorene som gjør det best for tiden, er det de som får impulser fra oppturen i olje- og gassinvesteringene, mener Kjersti Haugland.

Hun bruker også leverandørindustrien som eksempel.

Torbjørn Eika i KS regner med at lønnsveksten blir nokså lik mellom alle grupper.