RAGNHILD HEYERDAHL

hk-nytt@lomedia.no

«Litt mye plast i én eske???» Spørsmålet stilles under et bilde som er delt i Jernias interne medarbeider-app. Bildet viser to ansatte ved Jernia Linderud som holder i hver sin ende av en kjempelang remse med plastemballasje.

I jernvarehandelen Jernia er de ansatte engasjert med på å gjøre bedriften litt mer bærekraftig. De peker på problemene. Administrerende direktør Espen Karlsens jobb er å gjøre noe med dem.

(Saken fortsetter under bildet)

UNDØVENDIG EMBALLASJE: «Litt mye plast i én eske???» spør medarbeiderne ved Jernia Linderud. I jernvarehandelen Jernia deltar de ansatte aktivt med innspill for å gjøre bedriften litt mer bærekraftig.

Jernia

– Dette bildet resulterte i at jeg i helgen har mailet leverandøren og bedt dem om å gjøre noe med plastemballasjen, forteller Karlsen.

Espen Karlsen sier han kjenner det i magen når skoleungdom streiker for klima.

– Når ungdommene sier at de voksne bare snakker, men ikke gjør noe, da kjenner jeg det på samvittigheten. Jeg ser det som mitt ansvar som bedriftsleder at vi i Jernia gjør det vi kan.

Derfor jobber butikkjeden systematisk med å kvitte seg med unødvendig emballasje. I løpet av to år skal Jernia kvitte seg med all isopor-emballasje. På sentrallageret har de – etter initiativ fra de ansatte – gått til anskaffelse av en maskin som strimler opp brukt papp. Strimlene brukes til å erstatte plast i pakkene som sendes ut fra Jernias eget lager. I tillegg er kjeden i dialog med alle de store leverandørene om å bruke mindre og mer miljøvennlig emballasje rundt produktene som Jernia selger i sine butikker.

– Vi har gitt klar beskjed om at dette skal bort. Så spør vi: Hva kan dere gjøre for å beholde oss som kunde? forteller Karlsen.

(Saken fortsetter under bildet)

REDUSERER PLASTBRUKEN: Det er mye plastinnpakning for en håndfull metallskiver. Fra høsten ønsker Jernia å tilby smådeler som dette i løsvekst. Samtidig skal pakningene de selger bli mindre.

Sissel M. Rasmussen

Resirkulering og lengre levetid

Jernia er ikke bare opptatt av plastavfall. Kjeden legger vekt på at produktene de selger og materialene de er laget av, skal få lengre levetid. Flere Jernia-butikker tar imot verktøy for reparasjon og vedlikehold. Siden nyttår har butikkene også hatt en innbytteordning der du kan levere inn brukte gryter, stekepanner og kniver og få rabatt på nye. De brukte grytene og stekepannene sendes så til Norsk Gjenvinning Metall i Fredrikstad hvor metallet får nytt liv. Ved å gjenvinne metallet kan en spare inntil 95 prosent av energiforbruket sammenlignet med å produsere nytt metall, påpeker Jernia.

(Saken fortsetter under bildet)

RESIRKULERT: Å utvinne metaller er svært energikrevende. Ved å resirkulere metall sparer man jorda for både naturinngrep, forurensning og klimautslipp. Denne stekepannen er laget av hundre prosent resirkulert metall.

Sissel M. Rasmussen

Bevisste kunder

Christian Kagenes har jobbet i Jernia Ringnes Park i tre-fire år og sier han merker at kundene har blitt mer bevisste. Mange spør hva produktene er laget av, om de inneholder miljøskadelige stoffer eller om de er resirkulerbare.

Etter at en del kunder begynte å spørre om de kunne leie utstyr, har butikken begynt med det også. Foreløpig skjer utleie bare på forespørsel, men i løpet av få uker skal butikken være med i et større pilotprosjekt for utleie av verktøy. Da kan du gå inn på hjemmesiden til Jernia og leie en drill, en sirkelsag eller tepperenser til den bruken du trenger.

– En del folk skal bare bore to hull i veggen. Da trenger de kanskje ikke et bor til 1500 kroner, sier Kagenes som er daglig leder i butikken.

(Saken fortsetter under bildet)

VEDLIKEHOLD: I en sirkulær økonomi blir det viktig å få varene vi kjøper til å ha lang holdbarhet. I Jernia-butikkene kan du nå få slipt knivene dine, slik at de varer litt lenger.

Sissel M. Rasmussen

Ber regjeringen få fart på den sirkulære økonomien

– Jeg tror vi må tenke mer sånn framover at vi bare har materialene til låns, sier administrerende direktør i Jernia, Espen Karlsen.

Og det er ikke bare Jernia som må tenke sånn. Det må hele samfunnet, mener LO og Virke.

Skal kloden tåle 10 milliarder mennesker og en stadig voksende middelklasse, er vi nødt til å bruke jordens ressurser mye mer effektivt enn i dag. Det betyr at vi må kaste mindre og gjenbruke mer, mener de to hovedorganisasjonene. I et felles utspill ber de derfor regjeringen om å få fart på den sirkulære økonomien – og det litt fort.

(Saken fortsetter under bildet)

BER REGJERINGEN SPEEDE OPP: Virke-direktør Ivar Horneland Kristensen og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen signerer et felles brev hvor de ber regjeringen få fart på omstillingen mot en sirkulær økonomi.

Sissel M. Rasmussen

Mer gjenbruk – mindre avfall

«Sirkulærøkonomi» er motsatsen til «bruk og kast»-økonomien. Enkelt sagt innebærer det å utnytte klodens ressurser på best mulig måte, og samtidig etterlate minst mulig avfall. Det betyr blant annet at vi må gi varer og produkter lengre levetid, og sørge for at brukte materialer gjenbrukes eller gjenvinnes til råvarer for nye produkter.

Her har vi fortsatt en lang vei å gå. I 2017 ble 70 prosent av avfallet i Norge gjenvunnet på en eller annen måte, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Samtidig som mengden avfall øker, går andelen som gjenvinnes ned.

Regjeringens arbeid med sirkulær økonomi har hittil handlet mest om avfalls- og gjenvinningsbransjen, påpeker LO og Virke. I 2017 kom Stortingsmeldingen «Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi». Men sirkulær økonomi handler om så mye mer: Om hvilke råvarer som brukes, om å designe produkter på en måte som gjør dem enkle å reparere og resirkulere, og om å gjenbruke gamle produkter på nye måter.

– Derfor ønsker vi at regjeringen skal se alt dette i sammenheng, gå igjennom alt fra avskrivningsregler til momsregelverk og se på insitamentene vi kan bruke, sier Virke-direktør Ivar Horneland Kristensen.

– Må lære av våre nordiske naboland

I dag ligger Norge etter både EU og de nordiske landene på dette området, hevder både LO-lederen og Virke-direktøren. EU har jobbet med en handlingsplan for sirkulær økonomi siden 2015. I Danmark har et utvalg kommet med klare anbefalinger til hvordan Danmark skal bli et foregangsland innen sirkulær økonomi, noe regjeringen i fjor fulgte opp med en nasjonal strategi. Også Finland var tidlig ute med et nasjonalt veikart for omstillingen mot en sirkulær økonomi.

– Det er nesten litt irriterende at landene rundt oss er så godt i gang. Nå må vi få fart på dette arbeidet også her hjemme, sier Horneland Kristensen.

Derfor ber LO og Virke om at regjeringen setter ned et ekspertutvalg med representanter fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, som kan komme med anbefalinger til hva som må gjøres.

(Saken fortsetter under bildet)

VARER SOM VARER: – Vi skal ikke selge for søppelfyllingen, sier administrerende direktør Espen Karlsen i Jernia (t.v.). Han er opptatt av at Jernia skal selge produkter av god kvalitet som har en lang levetid. Hovedtillitsvalgt Ludvik Hoff (t.h.) forteller at de ansatte bidrar med forslag til forbedringer.

Sissel M. Rasmussen

Nye arbeidsplasser

Å lykkes med dette, er nemlig ikke bare nødvendig ut fra en klima- og miljøperspektiv, mener LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Det kan også ligge mange nye arbeidsplasser i den sirkulære økonomien, påpeker han.

– Globalt gjenvinnes ni prosent av alt avfall. Dette krever en svær omstilling, men potensialet er enormt, sier Gabrielsen.

For Espen Karlsen og de ansatte i Jernia handler det også om å sikre de arbeidsplassene som allerede eksisterer. Ettersom vi nordmenn legger igjen stadig mer penger i norske og utenlandske nettbutikker, sliter mange fysiske butikker med omsetningen. Ved å tilby tjenester – som knivsliping, reparasjon av gressklippere og utleie av tepperensere og sirkelsager – sikrer Jernia butikkene flere bein å stå på – i tillegg til at det er bra for miljøet.

– Kundene våre forventer dette. Det er vårt ansvar å sørge for at kunden kan handle med god samvittighet, sier Karlsen.