Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Om lag 28 prosent av ansatte i privat næringsliv i Norge er omfattet av bonusordninger, ifølge førsteamanuensis Iver Bragelien ved Norges Handelshøyskole (NHH). Sånn har det vært i de siste 16 årene, selv om det er en del variasjoner fra år til år.

Bonusutbetalingene har vokst i takt med normal lønnsutvikling. Men fra 2020 til 2021 økte bonusutbetalingene med 6,1 milliarder kroner (se tall i faktaboksen). Bragelien tror akkurat det ekstra hoppet skyldes arbeidsgiverens ønske om å belønne ansatte for innsatsen under koronapandemien.

Styr unna fallgruver

Det fins mange ulike typer ordninger, og ikke alle er like vellykkede, mener Bragelien.

– Hvordan ordningene oppfattes av de ansatte er viktig. Om arbeidstakerne synes at de er rettferdige og fornuftige, virker de oppbyggende og bra. Men hater folk ordningene og det er umulig å oppnå bonus, har de ingen funksjon, sier forskeren til HK-Nytt.

FORSKJELL PÅ FOLK: Norli deler ut 50 millioner kroner i eierutbytte og bonus til ansatte, men tillitsvalgte Camilla vil ha mer i lønn

Bragelien har forsket på insentivordninger og skrevet artikkelen «Ti bonustabber». Å belønne individuelt når en jobber i team eller motsatt, er en av tabbene. Han forteller om syerskene i Levi´s som fikk bonus etter antall bukser de sydde. Så gikk ledelsen over til å belønne dem som et team. Da gikk produktiviteten ned. Hvorfor sy fort når kollegene var trege? 

Det fins flere fallgruver. 

– Et område hvor det er lett å feile, er å ikke involvere ansatte og tillitsvalgte. Ledelsen bør snakke med de som faktisk blir berørt før de går i gang, sier han.  

Men selv om de det gjelder er tatt med på råd, og ledelsen har skrudd sammen en ordning de tror skal fungere, er den trolig ikke optimal i det lange løp.  

– Det fins ingen perfekt måte å måle på. Det vil alltid være måleparametere som endres. Bedriftene er ute etter faktisk verdiskapning på lang sikt.  

Forskeren har ikke satt seg inn i konfliktene rundt bonuser i Power og Elkjøp, men han vil fraråde bedrifter å gi bonus til noen ansatte og ikke til andre basert på om de er fagorganisert. 

TOK ET KLART VALG: Elkjøp-ansatte Lars valgte bort 100.000 kroner i bonus. Han ville heller ha noe annet

Artikkelen fortsetter under bildet.

I DIALOG: – En god ledelse ønsker ingen kamp med medarbeiderne og bør snakke med de ansatte og tillitsvalgte om ordningene, sier Iver Bragelien. 

NHH

Historisk 

I dag er bonus relativt utbredt også i Norge, men sånn har det ikke alltid vært. På 1960-tallet da mange jobbet ved samlebånd på fabrikk, hadde ledelsen god kontroll med de ansatte. Etter hvert ble arbeidstakerne mer selvstendige, men sjefene hadde likevel det samme behovet for å styre medarbeidere i riktig retning. Et verktøy for å gjøre det var bonusordninger. Moderne teknologi gjør det også enklere å overvåke ansattes resultat.

HK-Nytt har intervjuet HK-leder Christopher Beckham som prinsipielt er imot bonus. Selv om Bragelien ikke anbefaler bonus til alle bedrifter, reagerer han på Handel og Kontors standpunkt. 

– Å være en ideologisk motstander av bonus er litt overraskende. Men jeg ser at fagforeningene mister makt jo mer av lønna som blir bestemt lokalt og gjennom bonus og at forhandlingsinstituttet mellom arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene taper verdi. Det er en trend vi ser i samfunnet, sier Bragelien.

Bonus omtales svært sjelden i tariffavtaler, ifølge forskeren.  

AVHENGIG AV PROVISJON: Martes årslønn er 500.000 kroner. Men med en ekstra innsats kan hun tjene langt mer

SJEKK HVA SJEFENE TIL HK-MEDLEMMENE TJENER: Fete bonuser, gratis bil og aksjer