Tekst og foto: JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

De to topptillitsvalgte i LO retter sitt initiativ til regjeringen Solberg og vil gjerne ha andre fra fagbevegelsen med seg. Roy Pedersen har for øvrig også skrevet under på et opprop om støtte til det greske folket som tysk fagbevegelse har tatt initiativ til.

– Norsk fagbevegelsen må gjerne støtte dette også, sier Pedersen til frifagbevegelse.

Kan ikke sitte stille

– Hvorfor kommer dette initiativet nå?

– Hellas opplever en enorm økonomisk og sosial krise som rike Norge ikke kan sitte stille å se på uten å gjøre noe. Norge kan ikke fortsette å tjene penger på krisa i Hellas. Greske arbeidstakere har i lang tid blitt avkrevd lønns- og pensjonskutt av EU, og utenlandsgjelden er på 177 % av bruttonasjonalproduktet, en gjeld intet land kan bære. Vi må bidra til å avhjelpe denne situasjonen og gi Hellas albuerom. Enten ved å ettergi IMF-lånet med 10 milliarder eller gi Hellas et rentefritt lån på et tilsvarende beløp. Dette handler om en forferdelig humanitær krise i Hellas, ikke hva vi mener om regjeringspartiet Syriza, sier Pedersen.

Den greske regjering

Når det gjelder Syrizas betydning, er Jan Olav Andersen ikke helt enig med Pedersen.

– Indirekte handler det sjølsagt også om å støtte den sittende greske regjeringen og gi den en mulighet til å føre den politikken de gikk til valg på, en annen enn den nyliberalistiske innstrammingspolitikken som både den forrige greske regjeringen og resten av Europa er pålagt av EU, sier Andersen. Pedersen innser at han var litt raskt på avtrekkeren, smiler nikkende – og er enig likevel.

Lyset i tunnelen

Hovedpoenget til Pedersen og Andersen er altså at Norge må ettergi 10 milliarder av IMF (International Monetary Fund) -lånet som vi er en del av. Dette for å bidra til at regjeringen i Hellas kan gjennomføre avgjørende reformer som å mildne den humanitære krisa som er oppstått.

Videre mener de to LO-lederne at Norge må opptre sånn at IMF trekker fra det ettergitte beløpet i sin fordring på 22 milliarder kroner som forfaller i mai og juni..

Ifølge Andersen og Pedersen har Norge bidratt med 52 milliarder kroner til den greske lånepakka sommeren 2012. IMF har allerede tjent milliarder av kroner i renter på utlån til Hellas. Norge har også kassert inn renteinntekter. Av alle lån som er gitt til Hellas, er 77 prosent gått med til å redde franske, tyske greske og andre banker.

– EU og den europeiske sentralbanken presser den greske regjeringen til å fortsette innstrammingspolitikken til tross for at dette gir omfattende arbeidsløshet, økt fattigdom og større forskjeller. Redusert gjeld gir grekerne en mulighet til å se lys i tunnelen, sier Pedersen som legger til at fagbevegelsen over hele Europa er uenig i den innstrammingspolitikken som EU fører.

Ja til demokrati – nei til markedstvang

12. mars fattet EL & IT Forbundets landsmøte en resolusjon. Her heter det blant annet:

«Den nyvalgte regjeringen i Hellas ønsker å stanse innstrammingspolitikken fra EU og IMF for å iverksette et humanitært program i det kriserammede landet. Det greske alternativet vil innebære en restrukturering av gjelden og en endring av innstrammingskravene som har fulgt med lånene fra EU. En rekke politiske ledere i EU har signalisert at den greske regjeringen ikke får innfridd sine krav. Innstrammingspolitikken skal fortsette. Greske velgeres klare ønske om en ny retning for Hellas vil ikke bli hørt. Dette er en total mangel på respekt for det greske valget. Nyliberalistisk politikk skal tvinges gjennom helt uten hensyn til folkeviljen. EL & IT Forbundet støtter den greske regjeringen i denne saken og oppfordrer LO til å jobbe for en sterk solidaritet med det greske folk i internasjonal fagbevegelse. Også den norske Regjering må vise mer hensyn til det greske folks liv og velferd enn til renteavkastning på lån fra Statens pensjonsfond.»

– Så dette initiativet er ikke noe jeg har funnet på, jeg har full støtte i mitt eget forbund, sier Andersen med et lurt smil.

Behandlingen av Syriza

De som har fulgt med i norsk presse etter at Syriza vant det greske valget 25. januar i år og fikk en oppslutning på 36,34 prosent, har ikke kunnet unngå å se at med unntak av Klassekampen har det vært mye latterliggjøring av partiet Syriza, påstander og kommentarer at regjeringsmedlemmene i møte med Brussel og EU har vært naive og at politikken til Syriza er hinsides virkelighetens verden. Dagens Næringsliv har vært den verste gutten i klassen. Også den motorsykkelinteresserte greske finansministeren har fått mange spydigheter.

– Den greske finansministeren veit i hvert fall i motsetning til Norges finansminister at klimakrisa er menneskeskapt, sier Pedersen kjapt.

– Hva syns dere om den norske pressens behandling av Syriza?

– Klart det er sterke krefter som ønsker at Syriza skal mislykkes. Dette er en kjent hersketeknikk. Redselen går nok på at om Syriza skulle lykkes med sitt prosjekt, vil dette snu politikken i mange andre land også, sier Andersen, uten å legge skjul på at han sjøl slett ikke vill ha noe imot om Syriza lykkes.

Pedersen legger til:

– Spanjolene har vært mest imot å gi Syriza et håndslag. Dette skyldes nok at de er redde for at dere eget venstreradikale parti Podemos, som ligner en del på Syriza, skal få enda større oppslutning enn de allerede har. Ellers er jeg helt enig med Jan Olav – Syriza har kommet til makta med en annen politikk enn hva som er mainstream i Europa i dag. Da møter de sjølsagt motstand.

Demokratiets vilkår i Europa

På spørsmål fra frifagbevegelse om de to tror at Syriza også har fiender i norsk fagbevegelse, ser de litt på hverandre før Andersen svarer først:

– Sosialdemokratene er jo heller ingen støttespillere for Syriza, i hvert fall ikke de greske sosialdemokratene.

– Norsk fagbevegelse må ha interesse av at Syriza lykkes, partiet står jo for en politikk som fagbevegelsen støtter.

– Men ifølge avisa Klassekampen begynner Syriza å møte skeptikere i hjemlandet også, til og med internt i partiet. Hva sier dere om det?

– Det greske folket hadde naturlig nok voldsomme forventninger til Syriza etter at de vant valget i januar og lovet dramatiske endringer i politikken. Da er det bare naturlig at folk raskt blir utålmodige. Politikken Syriza vant på gir håp, og den fortjener vår støtte. Hvis Syriza tvinges i kne, innskrenkes demokratiet. Da gjenstår bare ett valg. EUs innstrammingspolitikk og nyliberalisme. Punktum. Dette handler om demokratiets vilkår i Europa, sier Jan Olav Andersen.

– There is no alternative, sa Margaret Thatcher. Syriza viser oss at hun også her tok feil. For Syriza er alternativet. Og skjønner vi ikke det, åpnes det politiske rommet i Hellas opp for det høyreekstreme Gyllent Daggry. Og det må for all del ikke skje, sier Roy Pedersen.