Lene Svenning, HK-Nytt

lene.svenning@lomedia.no

Da Therese Eide ble gravid i fjor høst ba hun om tilrettelegging på arbeidsplassen sin, Lampehuset på Madla i Stavanger. På grunn av lavt blodtrykk hadde hun blant annet bedt om å få lov til å sette seg iblant. Det hadde Eide skriftlige erklæringer fra både jordmor og lege på. Men det skal hun ikke ha fått lov til.

– Jeg satt på en stol bak kassa. Da jeg reiste meg for å ekspedere en kunde, fjernet butikksjefen stolen min. Jeg fikk klar beskjed om at jeg ikke fikk lov til å sitte i arbeidstida, og at jeg ikke hadde krav på spesialbehandling, forteller Eide til HK-Nytt.

Ikke mulig

Lampehuset har på sin side nektet for at butikksjefen fjernet stolen bak kassa, og har overfor Ombudet forklart at Therese Eide ble bedt om å sette seg på lageret eller på kafeen ved siden av når hun hadde behov for sittepauser. Det mener Eide er blank løgn. Ombudet har valgt å tro på Eide, og støtter seg til et skjema om tilrettelegging hvor arbeidsgiveren har krysset av for at det ikke kan gjennomføres på Lampehuset. I et referat fra et møte mellom Eide, legen hennes og arbeidsgiveren, ført i pennen av legen, heter det også at arbeidsgiveren avviser at Eide får sitte eller hvile i arbeidstida.

Klatre i stiger

Therese Eide ba også om å få jobbe de vaktene da det var to på jobb, for å slippe å klatre i stiger for å hente ned lamper til kundene. Det fikk hun heller ikke lov til. Arbeidsgiveren argumenterte at de ikke hadde mulighet til å bemanne med to til enhver tid. Avslaget er ikke i strid med loven. «Ombudet kan uansett ikke overprøve arbeidsgivers vurdering av hvilket behov det er for bemanning på hver vakt i butikken», heter det i Ombudets uttalelse.

Brøt loven

I februar så Therese Eide seg nødt til å søke svangerskapspenger fram til fødselsterminen. Men Eide mente seg urettferdig behandlet, og klagde inn bedriften til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

I sin uttalelse slår Ombudet fast at Lampehuset har handlet i strid med likestillingsloven da de nektet Therese Eide sittepauser. Denne loven forbyr forskjellsbehandling som stiller en kvinne dårligere enn andre, på grunn av graviditet. Unnlatelser likestilles med handlinger. Ombudet mener at Eide ble dårligere stilt enn andre arbeidstakere fordi hun ikke fikk tilrettelegging.

Også arbeidsmiljøloven stiller krav til tilrettelegging for gravide. Her heter det at «arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at en gravid arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige psykiske eller fysiske belastninger ved å sørge for nødvendig tilrettelegging, for eksempel av arbeidsoppgaver, arbeidsmengde eller arbeidsutstyr».

Vil ikke tilbake

Lampehuset kommer ikke til å anke saken til Likestillingsnemnda. Det vil heller ikke Therese Eide gjøre.

– Jeg er ferdig med Lampehuset. Jeg kommer ikke til å gå tilbake dit, sier hun.

Ann Elisabeth Torshov, HMS-ansvarlig i Lampehuset, ønsker ikke å kommentere denne saken overfor HK-Nytt.

Mange diskrimineres

Likestillings- og diskrimineringsombudet mener denne saken ikke er unik.

– Diskriminering av gravide arbeidstakere skjer jevnlig. Det viser henvendelsene Likestillingsombudet mottar. Det dreier seg om blant annet forbigåelse ved ansettelse og manglende tilrettelegging av arbeidsforholdene, sier Elisabeth Lier Haugseth, nestleder hos Ombudet.

Haugseth mener flere gravide kunne ha en reell mulighet til å stå lenger i jobb om arbeidsgiverne kjente bedre til reglene om tilrettelegging for gravide.

– Dette har betydning både for den gravide arbeidstakeren, med tanke på opptjening av rett til foreldrepenger og tilknytningen til arbeidslivet, og for arbeidsgiveren, som vil ha mindre behov for vikar. Det vil dessuten være langt lettere å komme tilbake til arbeidslivet etter graviditeten, sier hun til HK-Nytt.