May Berg

may.berg@lomedia.no

LO Finans går til verket med mål om å bedre kjøpekraften for de lavere inntektsgruppene i finansnæringen. Dessuten er Postkom og Handel og Kontor enige om at ubekvemstilleggene må bli høyt prioritert i årets oppgjør.

Et tredje tema er spørsmålet om autorisasjon, som partene har med seg fra forrige oppgjør.

I årets oppgjør blir dessuten lokal forhandlingsrett forhandlingstema. Det kommer på bordet fordi det ble brudd i hovedavtaleforhandlingene i januar i år.

Store grupper i finansnæringen hadde en generelt sett en høy lønnsvekst i fjor, spesielt blant lederne. De har måttet tåle skarp kritikk, blant annet fra næringsminister Trond Giske, etter at de ga seg selv en lønnsvekst på 16,4 prosent i fjor.

* Kritiserer umoralske ledere

Kjønnsdelt

Det går et skarpt skille mellom kvinner og menn i lønnsdannelsen i finansnæringen. Ca 20 prosent av mennene, men bare 10 prosent av kvinnene, befinner seg i det øvre lønnssjiktet, viser LOs beregninger forut for årets tariffoppgjør.

Opp til lønnstrinn 45, som tilsvarer ei årslønn på 446.000 kroner, utgjør kvinneandelen 65 prosent. Det er disse lavere og midlere gruppene opp til lønnstrinn 45 som LO Finans ønsker å prioritere.

Noen blir glemt

LOs tall viser at gjenomsnittlig årslønn i finansnæringen er på ca 650.000 kroner, det vil si nesten 30 prosent over gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Mens lønnsøkningen i finansnæringen i fjor var på gjennomsnittlig 5,8 prosent, oppgir LO-forbundene at de har medlemmer som ikke kom opp på 5 prosent, og noen fikk bare 2,5 prosent.

Tre fjerdedeler av lønnsmidlene fordeles lokalt, hvor altså fagforeningene har liten innflytelse. Det florerer med bonuser og engangstillegg, og de som blir glemt, er gjerne de som befinner seg lavest på lønnsstigen.

– Jeg har medlemmer som ikke har fått annet lønnstillegg på seks år enn det sentrale tillegget, sier Viktor Sæther i Postkom.

Ubekvemstillegg

Større tillegg for ubekvem arbeidstid blir et viktig tema. Åpningstidene i kundesentrene i bank og finans utvides stadig.

I DNB har man etablert et døgntilbud til kundene, og Sparebank1-gruppen er i ferd med å utrede utvidete åpningstider.

– Vi ser for oss at det blir mer og mer arbeid på kveld og natt framover, og da skal vi ha skikkelig betalt, sier Knut Bekkevold i Handel og Kontor.

– Vi er sterke motstandere av døgnåpne banker, men når Finansforbundet inngår avtaler, har ikke våre medlemmer annet valg enn å være med. Vi ønsker høye ulempetillegg også for at arbeidsgiverne skal tenke seg om to ganger før de utvider åpningstidene, sier Håvard Sivertsen i Postkom.

Lokal forhandlingsrett

Partene i finansnæringen klarte ikke å komme til enighet i hovedavtaleforhandlingene tidligere i år. Disse forhandlingene er derfor med i årets tariffoppgjør. Her reiser LO Finans et gammelt krav om lokal forhandlingsrett. I finansnæringen er det nemlig slik at den lokale ledelsen fordeler lokale tillegg stort sett etter eget hode, ettersom ledelsen bare trenger å drøfte – ikke forhandle – lokale tillegg med de tillitsvalgte.

Her er det storebror Finansforbundet som sitter med nøkkelen. Etter sigende har Finansforbundet begynt å interessere seg for å kreve lokal forhandlingsrett.

– Det blir utvilsomt et tema i årets tariffoppgjør, og vi kommer til å ha kontakt med Finansforbundets delegasjon om dette spørsmålet, sier delegasjonsleder Trine Lise Sundnes.