Lisa fikk drømmene knust i Hennes & Mauritz
Lisa Kristensen trodde hun hadde funnet drømmejobben da hun starta i H&M. Men jobben i kleskjeden ble fort et mareritt for småbarnsmoren.
Erlend Angelo
erlend@lomedia.no
Hun hadde virkelig gledet seg til å jobbe i H&M. Kristensen hadde vært i bransjen siden hun var 16 år, og sa fra seg en høyere stilling for å jobbe på gulvet i H&M. Hun skulle jobbe seg opp i den kjente kleskjeden; her skal jeg bli til jeg blir gammel, tenkte hun da hun startet i 2014.
Men hverdagen ble fort vanskelig. Hun måte hente seksåringen på SFO en-to dager i uka, men å få fri til å gå ti-femten minutter tidligere var helt umulig.
Det ville være forskjellsbehandling, var eneste forklaring hun fikk av daglig leder.
– De visste jeg hadde barn da de ansatte meg. Jeg ba ikke akkurat om å få reise på spa. Jeg skulle hente barnet mitt på SFO. Men litt tilrettelegging? Det var som å snakke til en stein, sier Kristensen om dialogen med daglig leder.
Tre av de 30 ansatte hadde barn. Den ene jobbet bare dagvakter og trengte ikke tilrettelegging. Den andre, som hadde en lederstilling, fikk gå tidligere når hun trengte det.
– Kollegaene mine støttet meg, og var villig til å jobbe ekstra til og med. Men sjefen min nektet alt, bortsett fra ved noen få anledninger, sier Kristensen.
Vinmonopolet får ikke ta over taxfree-salget. Det er disse HK-medlemmene glade for
Kveldsvakt etter sykebesøk
Situasjonen ble enda vanskeligere etter at barn nummer to kom. Det hele toppet seg da sjefen ba henne komme inn på kveldsvakt da sønnen på snart to år ble hasteinnlagt på sykehus, og Kristensen ikke kunne komme på oppsatt dagvakt.
Sjefens respons: «Kan ikke faren ta seg av det?» Da Lisa sa at hun ville bli med sønnen til sykehuset, var beskjeden fra sjefen at hun i så fall fikk komme inn på kveldsvakt – samme dag.
– Jeg hadde jo så lyst til å gjøre en god jobb, være fleksibel, jobbe meg oppover, så jeg sa ja! I dag er jeg sint på meg selv for at jeg ikke sa nei. Jeg jobba hver eneste dag selv med sykt barn og når familien trengte meg mest, sier Kristensen.
SKUFFET: Lisa Kristensen lærte mest hvordan man ikke skal behandle ansatte i sin tid i H&M.
Erlend Angelo
Hennes velvillighet overfor arbeidsgiver, uten å få det samme tilbake, gikk utover familielivet. Andre familiemedlemmer stilte opp så godt de kunne. Oldemor på 82 år, som ikke klarte å sette oldebarnet i bilstolen og måtte vente på parkeringsplassen med ettåringen. Mormor som måtte jobbe kortere dager for å hjelpe til med henting. Samboer og far til barnet som måtte ta ut feriedager etter at sykt barn-dagene var brukt opp.
Alle måtte de bidra mens Kristensen selv presset seg på jobb. Med et lite barn som var inn og ut av sykehus.
Til slutt sa det stopp.
– Jeg ble sykemeldt i to uker. Etter det fikk jeg faktisk åtte uker med litt tilrettelegging. Men det var med klar beskjed om at det kun kom til å vare i åtte uker, etter det måtte jeg finne en annen løsning.
I praksis sparken
Det var i praksis det samme som å få beskjeden: Du har åtte uker på å finne deg en ny jobb.
– Sjefen visste jo at jeg ikke hadde andre alternativer, sier Kristensen.
HK-Nytt skrev nylig om Siren Eliassen som opplevde mye av det samme som Kristensen. Det var nettopp Eliassens historie som gjorde at Kristensen kontaktet HK-Nytt.
– H&M kan ikke slippe unna med dette. Jeg var sikker på at dette var noe personlig mot meg, men jeg skjønner at det er noe mer systematisk. De får slutte å ansette folk med barn da, om det er så vanskelig med unger, sier Kristensen.
– Vi må stå sammen og si fra, H&M må skjerpe seg. En sånn policy kan de bare ikke ha!
Kristensen slutta i H&M i mai 2018. I dag er hun selv butikksjef et annet sted. En jobb hun trives stort i.
– Det er synd å si det, men det jeg lærte av å jobbe i H&M var hvordan ikke behandle ansatte. Hos meg får alle være hjemme med syke barn, det er helt sikkert!
H&M beklager
H&M skriver i en epost til HK-Nytt at de beklager det som har skjedd med Kristensen og at de nå undersøker hva som har skjedd i saken. «Det er ikke akseptabelt, eller innenfor våre retningslinjer, at tapt arbeidstid grunnet egen ellers barns sykdom skal tas igjen», skriver kommunikasjonsrådgiver Thea Kjendlie i H&M.
Siren seiret mot H&M – fortsetter i full stilling
H&M har etter saken med Siren Eliassen tydeliggjort egne retningslinjer innad i konsernet. «H&M følger arbeidsmiljøloven, og herunder kravene til tilrettelegging av arbeidstid. Vi har nå også tydelig formulert og presisert i detalj hva dette betyr i praksis, og hvorfor og hvordan slike forespørsler skal løses. Ansatte som etterspør tilpasning, skal forsikres om at vi jobber for å finne en løsning som fungerer for begge parter. Det viktigste er åpen dialog, og det skapes med at vi lytter og er løsningsorienterte.», skriver Kjendlie.
H&M sier de opplever det som positivt å ha foreldre som jobber hos seg, og at de ikke ønsker at verken fedre eller mødre slutter som konsekvens av manglende tilrettelegging. Men de innrømmer at kabalen kan være vanskelig.
– Godt med en beklagelse
«På samme måte som andre serviceyrker, må vi jobbe når kundene handler hos oss. Med de relativt lange åpningstidene, og et visst antall ansatte per butikk, kan det være utfordrende å få kabalen til å gå opp. I våre butikker kan for eksempel dagen starte klokken med varelevering klokken 7, og avsluttes med rydding og påfyll etter stenging 21».
«Men vi skal strekke oss så langt som mulig for å tilrettelegge ved individuelle behov. Aktuelle tilpasninger kan for eksempel være endring i arbeidstider eller bytte til en butikk der det er rom for større fleksibilitet» skriver Kjendlie i H&M videre.
– Det er godt med en beklagelse. Det er viktig for meg og andre som kommer etter at det nå blir gjort riktig og rettferdig. Jeg er lei meg for at min framtid i kjeden endte som den gjorde, men håper at ting blir mer ryddig fra nå av, sier Lisa Kristensen.
Dette sier loven:
Paragraf 10–2. Arbeidstidsordninger
(3) Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
(4) Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
Kilde: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.
Hva er «vesentlig ulempe»?
Dette skriver Arbeidstilsynet: Det er ikke nok å påvise en generell ulempe. Ulempene må være forholdsvis betydelige for at arbeidstaker skal kunne nektes fleksibel arbeidstid. Det er i utgangspunktet opp til arbeidsgiver å påvise at slik vesentlig ulempe foreligger. Arbeidsgiver er forpliktet til å forsøke å legge forholdene til rette slik at ulempene blir minst mulig.
Flere saker
LO vil ha en garanti for at sykelønnsordninga ikke blir rørt de neste fire årene.
Terje Pedersen / NTB
LO avviser nytt sykelønnsforslag fra NHO
Brian Cliff Olguin
Siw gikk i luksusfellen
Alma lurte på hvorfor hun ble deprimert hver måned, uten noen grunn. Da hun fikk vite om PMS, begynte bitene begynte å falle på plass.
Maud Lervik
Alma (24) jobber ikke når hun har sterk PMS
Jan Kåre Ness
Nå er Kiwi-ansatte Joakim (29) sikret flere hundretusener mer i pensjon
Karl Johan. Illustrasjonsfoto.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre-byrådet vil ha søndagsåpent i Oslo. Dårlig utreda «makkverk», mener Ap
Gratis julebord er ingen selvfølge. Er du blant dem som slipper å punge ut?
Colourbox
Får du julebordet dekket? Det er ikke en selvfølge
Dette sier loven:
Paragraf 10–2. Arbeidstidsordninger
(3) Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
(4) Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
Kilde: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.
Hva er «vesentlig ulempe»?
Dette skriver Arbeidstilsynet: Det er ikke nok å påvise en generell ulempe. Ulempene må være forholdsvis betydelige for at arbeidstaker skal kunne nektes fleksibel arbeidstid. Det er i utgangspunktet opp til arbeidsgiver å påvise at slik vesentlig ulempe foreligger. Arbeidsgiver er forpliktet til å forsøke å legge forholdene til rette slik at ulempene blir minst mulig.