Martin Guttormsen Slørdal

Robert styrer arbeidsdagen selv

Han kommer og går som han vil, og trener gjerne midt på dagen. Overtidsbetaling har Robert Olsvik ikke krav på.
26.03.2014
15:03
27.08.2015 20:00

lene.svenning@lomedia.no

martin.slordal@lomedia.no

Det smeller når pucken treffer vantet i Leangen Ishall. Klokka er ni om morgenen, og mens du og jeg har vært på jobben en time eller to allerede, har Robert Olsvik startet sin arbeidsdag med ei treningsøkt. Med god samvittighet. Olsvik er idrettsfaglig rådgiver i Sør-Trøndelag idrettskrets, og har en såkalt «særlig uavhengig stilling». Det betyr at han er unntatt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Det innebærer at han ikke har krav på overtidsbetaling. Og det betyr at det er han selv som bestemmer når, hvor og hvordan han skal utføre arbeidsoppgavene sine. Robert verken stempler eller registrerer arbeidstida si.

To grupper unntatt

Får du ikke overtidsbetaling, kan grunnen være at sjefen din mener du har denne typen jobb. Sånn helt grunnleggende: Den lovbestemte ukentlige arbeidstida i Norge er på 40 timer, mindre hvis du jobber skift og turnus. Tariffavtalene gir deg 37,5 timers uke, mindre også her om du jobber skift eller turnus. Arbeidsmiljøloven slår fast at du skal ha minst 40 prosent av timelønna di i tillegg om du jobber mer enn dette – altså overtid. Også her gir de aller fleste tariffavtalene enda bedre betingelser.

Men loven åpner for at to grupper arbeidstakere kan unntas disse bestemmelsene, og altså ikke ha overtidsbetaling. Den ene er ansatte i ledende stillinger. Den andre er ansatte i «særlig uavhengige stillinger», som Robert Olsvik har.

Frihet og ansvar

Olsvik er svært godt fornøyd med ordningen. Han prøver å være innom kontoret hver dag, hvis han ikke er ute og besøker idrettslag eller er på kurs. I gjennomsnitt er han på møter på kveldstid en gang i uka, anslår han, og bruker 4-5 helger i året på jobb. Som kompensasjon for ugunstig arbeidstid får han en uke ekstra ferie i året.

– Jeg har ikke den ringeste anelse om hvor mye jeg jobber, og jeg er ikke interessert i å vite det heller. Jeg synes jeg jobber akkurat passe, sier han til HK-Nytt.

Olsvik er glad for at han slipper å registrere arbeidstida si.

– Det ville vært et fryktelig kaos. Jeg prøvde å holde rede på hvor mye jeg jobbet en stund, sånn for meg selv, men det ble helt håpløst, sier han.

Olsvik har en idrettsfaglig utdannelse, og han har selv drevet med idrett hele livet. Om sommeren går det i golf, om vinteren ishockey. To ganger i uka trener han med oldboyslaget Atlantic Icebreakers, midt på lyse dagen.

– Jeg har stor frihet i jobben min, men jeg har også et stort ansvar, understreker han.

Annenhver uke har Olsvik sønnen på åtte år boende hos seg. De ukene jobber han mindre enn i den uka han bor alene. Har sønnen fri fra skolen, er Robert hjemme.

– Jeg verner om den uka sønnen min er hos meg. Da deltar jeg sjelden på møter på kvelden, sier han.

På den annen side: 44-åringen tar ikke fem øre for å jobbe hjemme på kvelden. Og det er helt greit om sjefen ringer ham på den tida av døgnet.

– Jeg er ikke opptatt av å se på tv, så jeg kan gjerne jobbe på kveldstid. Jeg får jo lov til å trene her i ishallen når det passer meg, påpeker han.

HK-medlemmet mener fleksibiliteten han har i jobben også gjør utslag på sykefraværet. Olsvik har ikke vært syk en eneste dag på seks år. Føler han seg slapp en dag, kan han sove en time ekstra.

Bekymring

Har du det ikke sånn som Robert Olsvik? Da har du mest sannsynlig rett på overtidsbetaling. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet er 14 prosent av norske arbeidstakere unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. 17 prosent vet ikke om de er det. Arbeidsdepartementet har uttrykt bekymring for at for mange er i denne gruppa. De er i ferd med å få gjennomført en undersøkelse av praktiseringen og omfanget av bruken av unntaksbestemmelsene om arbeidstakere i ledende stillinger og i særlig uavhengige stillinger.

Mange fagforbund varsler om at deres medlemmer blir utnyttet ved å unntas fra arbeidstidsbestemmelsene. Uten at overtidsarbeid utløser ekstra betaling, jobber mange fletta av seg – gratis. Ifølge Handel og Kontor er ikke utbredelsen av særlig uavhengige stillinger stor blant deres medlemmer på kontorsiden, men de har sett at flere assisterende butikksjefer ikke får overtidsbetaling (se egen sak). Arbeidsforskningsinstituttet har i flere år spurt norske arbeidstakere om de får overtidsbetaling. I varehandelen svarer 33 prosent «aldri», 8 prosent «sjelden», 8 prosent «noen ganger», 5 prosent «ofte», 37 prosent «alltid», og 9 prosent «vet ikke».

Særlig uavhengig stilling

Med særlig uavhengig stilling menes arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel
har overordnede og ansvarsfulle
stillinger.

Dette dreier seg om arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver, de bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres.

Selv om en arbeidstaker er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, må arbeidstiden likevel ordnes slik at:
– arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger.
– arbeidstaker har mulighet for å ivareta sikkerheten.

Arbeidstakere som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene har på samme vilkår som andre arbeidstakere rett til redusert arbeidstid og fritak fra nattarbeid.

Kilde: Arbeidstilsynet

Lovbrudd lønner seg

En assisterende butikksjef i Kiwi fikk rettens medhold i at hun hadde krav på overtidsbetaling for 380 timer på ni måneder.

Kvinnen fra Oslo, som ikke ville stå fram med navn og bilde, fikk i november 2012 tilkjent overtidsbetaling. Da hun jobbet i Kiwi fikk hun betalt en fast månedslønn, men jobbet altså langt mer enn det hun skulle – gratis. Hennes advokat, Magnus Stray Vyrje, hevdet at kvinnen også burde fått en andel av det Kiwi hadde tjent på hennes overtidsarbeid. Det spørsmålet ville han at Høyesterett skulle avgjøre, men Høyesteretts ankeutvalg satte en stopper for det. Vyrje mener at konsekvensen av dette er at det lønner seg for arbeidsgivere å la sine ansatte arbeide ulovlig overtid, uten betaling.

– Det eneste man risikerer, er å måtte etterbetale lønn med overtidstillegg dersom arbeidstakeren går til søksmål og vinner fram. Slik beholder arbeidsgiveren all økonomisk vinning. Det lønner seg å bryte loven, sa Vyrje til HK-Nytt for et år siden.

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

26.03.2014
15:03
27.08.2015 20:00

Særlig uavhengig stilling

Med særlig uavhengig stilling menes arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel
har overordnede og ansvarsfulle
stillinger.

Dette dreier seg om arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver, de bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres.

Selv om en arbeidstaker er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, må arbeidstiden likevel ordnes slik at:
– arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger.
– arbeidstaker har mulighet for å ivareta sikkerheten.

Arbeidstakere som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene har på samme vilkår som andre arbeidstakere rett til redusert arbeidstid og fritak fra nattarbeid.

Kilde: Arbeidstilsynet