OPPLEVDE MARERITTET: Silje Tangen ble ranet på jobben. Hør henne fortelle om ranet og det å jobbe alene i videoen lenger ned i saken.

OPPLEVDE MARERITTET: Silje Tangen ble ranet på jobben. Hør henne fortelle om ranet og det å jobbe alene i videoen lenger ned i saken.

Martin Guttormsen Slørdal

Jobbet alene på bensinstasjon:

Silje ble ranet på nattevakt

Nå vil Silje Tangen kun jobbe dager og kvelder, og aller helst sammen med en kollega.
27.01.2017
11:36
27.01.2017 11:45

eva.ler.nilsen@lomedia.no

Kongsvinger, 5. mai 2013, like før midnatt. Det er tomt for kunder på bensinstasjonen akkurat nå. Silje Tangen sitter på huk og rengjør den ene stekeovnen bak disken. Hun rekker så vidt å registrere en bevegelse i sidesynet, noe som kommer mot henne, før hun plutselig får øye på en stor kniv.

«Gi meg pengene!»

Mange jobber alene

Ansatte på bensinstasjoner og kiosker er blant dem som er særlig utsatt for trusler, ran og vold på jobb. Spesielt utsatt er de som jobber alene. Totalt 18 prosent av norske arbeidstakere jobber alene hele arbeidsdagen, 44 prosent jobber uten kolleger mer enn halve dagen. I detaljhandelen opplyser 13 prosent at de alltid er alene på jobb, mens 33 prosent jobber alene halvparten av tiden eller mer. Disse tallene kommer fram i rapporten «HMS-utfordringer ved alenearbeid» fra Fafo, ført i pennen av forsker Mona Bråten. Rapporten kom like før jul.

Bråten har laget rapporten på oppdrag fra en rekke LO-forbund, blant dem Handel og Kontor. Bakgrunnen for at LO vil se nærmere på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ved alenearbeid, er flere alvorlige episoder som har skjedd mens ansatte var alene på jobb. Folk som jobber alene er ikke bare utsatt for fysiske ulykker og vold. De risikerer også psykososiale skader, er en av konklusjonene i rapporten.

Kniven mot brystet

HK-medlem Silje Tangen jobber vanligvis alene om nettene på Vinger Bilistsenter i Kongsvinger. Når ranet skjer har hun tilfeldigvis en ung gutt på opplæring. Etter å ha truet Silje går den maskerte raneren bort til unggutten bak kassen. Med kniven i den ene hånda og en bærepose i den andre krever han på nytt penger.

– Min kollega sliter med å få åpnet kassen. Han er jo helt ny og også veldig stresset. Jeg forklarer hvordan kassen skal åpnes, og raneren får med seg alle kontantene. Det hele går så fort og er helt uvirkelig, forteller Silje.

Men plutselig kjenner hun kniven mot brystet. Raneren vil ha henne til å vise ham safen. Tusen tanker raser gjennom hodet; «Jeg har ikke koden til safen». «Hva kommer til å skje nå?» Samtidig hører hun trippende skritt og ser kollegaen hoppe over disken og løpe ut av bensinstasjonen. Dette skremte trolig raneren, som også la på sprang.

– Skjelven fortet jeg meg å låse døra og trykke på alarmknappen. Jeg var helt fortumlet. To kunder, som hadde sett det hele fra utsiden, signaliserte at de ringte til politiet. Politiet kom, det gjorde også min kollega, som hadde løpt opp til hotellet like ved bensinstasjonen for å få hjelp. Han innrømmet også at han hadde fått helt panikk av ranssituasjonen, sier hun.

Mange er utsatt

Handel og Kontor gjennomførte for en tid tilbake en undersøkelse blant 1.500 medlemmer som jobber i direkte kontakt med kunder. 26 prosent av dem hadde vært utsatt for vold eller trusler fra kunder eller andre utenforstående i tilknytning til jobben. Blant disse svarte 34 prosent at de var alene da det skjedde. Nesten halvparten av episodene skjedde i løpet ett år, opplyses det i Fafo-rapporten.

Av alle de spurte i HK-undersøkelsen var det kun 20 prosent som hadde hatt ranskurs på arbeidsplassen. Bare 25 prosent av de som hadde opplevd vold eller trusler om vold hadde blitt fulgt opp av arbeidsgiveren i etterkant.

Silje Tangen hadde tatt et teoretisk ranskurs på nettet før hun ble utsatt for det i virkeligheten. Hun var ikke i tvil om hva hun skulle gjøre.

– Det var bare å gi fra seg alle pengene, sier hun.

Silje forteller også at Shell-kjeden har et etablert system for oppfølging når det skjer ran og andre episoder. Både hun og kollegaen fikk psykologhjelp. Ifølge Silje hjalp det imidlertid bare sånn passe. Det var etter hennes mening lite prat og bearbeiding og mye skjemautfylling.

HØR SILJE FORTELLE OM JOBBEN SIN:

Silje om ranet og alenearbeid

Var helt knekt

Perioden etter ranet var vanskelig for henne. Silje var skvetten og redd for den minste ting. Hun ville tilbake på jobb relativt fort, men hun ville ikke lenger jobbe om nettene. Silje hadde allerede før ranet bedt om å bli tatt av nattevaktene, men det var ikke «plass» til henne i dag- og kveldsturnusen.

– I begynnelsen syntes jeg det var greit med nattevakter. Jeg hadde akkurat passe mengde arbeidsoppgaver og likte å følge min egen rytme. Men en dag sa det plutselig stopp. Da hadde jeg jobbet sju dager på og sju dager av i nesten to år. Jeg klarte ikke mer, var sliten og ukonsentrert. Jeg sov dårlig på dagene. Verst var det om vinteren, da så jeg aldri dagslys. Jeg var helt knekt. Dette var rett før ranet skjedde, forteller hun.

Etter ranet ble hun sykmeldt i to, tre måneder. Legen mente at det måtte tilrettelegges for henne på arbeidsplassen, men det var fortsatt vanskelig å få vaktlistene til å gå opp. Silje fikk til slutt hjelp av HK til å ordne det slik at hun kun jobber dager og kvelder.

– Jeg er glad for det, selv om jeg har en mye travlere arbeidsdag nå, sier hun.

Kundene må vente

Selv om hun ikke er engstelig for å være alene på jobb på dagvakter og kveldsvakter, skulle Silje Tangen gjerne hatt en kollega på jobb sammen med seg. Det er fordi hun knapt rekker alt hun skal. Det er mange arbeidsoppgaver på en bensinstasjon; alt fra å bake boller til å skifte vindusviskere for kundene.

– Jeg føler at jeg ikke får ytt nok service. Skjer det noe med bilvaskemaskinen, med pumpene eller med kaffemaskinen, må kundene pent vente til jeg får fikset det. Jeg vil tro at de blir litt irritert innimellom, men jeg får ikke gjort det annerledes når jeg er alene på jobben. Jeg har tatt det opp med sjefen, men vi har ikke økonomi til å være to på jobb. Kun noen dager overlapper vaktene hverandre, sier hun.

Matpauser kan hun se langt etter. Den eneste løsningen er å hive i seg noe når det er relativt stille. Det samme gjelder toalettbesøk.

– Jeg må løpe på do når det er en mulighet. I helgene låser jeg døra og skynder meg på do. Om det kommer kunder i mellomtiden, må de vente, sier hun.

Men også for trivselens del hadde det vært fint med en kollega på jobben, synes Silje.

– Jeg savner en å ta en pause med og å prate litt med gjennom arbeidsdagen. Det hadde gjort jobben mye triveligere, sier hun.

Et økende problem

I Fafo-rapporten peker HK på mange av de samme problemene som Silje Tangen beskriver fra sin jobb på Kongsvinger. Mangel på pauser er et stort problem på mange arbeidsplasser, og alenearbeid har bredt om seg i takt med utvidete åpningstider og redusert bemanning, påpeker forbundet. Det er ikke lenger bare i kiosker og på bensinstasjoner at utfordringene står i kø. Også ansatte som jobber alene i handlegater eller på kjøpesentre sliter med å få tatt pauser, og de savner et kollegialt miljø.

I rapporten opplyser HK at deres medlemmer og tillitsvalgte synes det er vanskelig å ta opp problemene med alenearbeid med sjefen. De blir ofte møtt med at de gjerne skulle bemannet opp, men at økonomien setter en stopper for det, opplyser HK.

Få saker under lupen

Til tross for at alenearbeid øker i omfang, er det relativt få saker som havner på Arbeidstilsynets bord. Ifølge Fafo-rapporten er det kun to registrerte saker, fra 2006, hvor den ene er fra en bensinstasjon. Der forbød tilsynet stasjonen å drive med en på jobb mellom klokka 22.00 og 06.00 annet enn via en nattluke. Dette har etterhvert blitt en vanlig praksis på de fleste døgnåpne stasjoner. Også på Silje Tangens arbeidsplass stenger de døra ved midnatt og bruker luke resten av natta. Problemer denne maikvelden i 2013, var at raneren slo til like før klokka 24.

Fafo-forsker Mona Bråten har snakket med Arbeidstilsynet om alenearbeid, og de viser til at arbeidsmiljøloven ble forsterket i 2010, da det kom inn en formulering om at arbeidsgivere skal vurdere om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten, og at det eventuelt skal iverksettes tiltak slik at de ansatte har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Tilsynet viser også til at det videre i loven stilles krav om at alenearbeid skal gi muligheter for variasjon og kontakt med andre.
«Gode sosiale relasjoner til kolleger og ikke minst ledere, har vist seg å være sentralt i forebyggingen av stressrelaterte plager og sykdommer. Å arbeide alene kan gi trivselsproblemer med påfølgende helserisiko og høy turnover», skriver Arbeidstilsynet på sine nettsider.

Ranssaken fra 2013 i Kongsvinger ble aldri oppklart. Politiet var rimelig sikre på hvem raneren var, men de hadde ikke nok bevis til å kunne ta ut tiltale, opplyser Silje Tangen.

Bedre vern mot vold og trusler

• Regjeringen har vedtatt nye regler om vold og trusler i arbeidslivet.

• De nye reglene forplikter arbeidsgiverne til bedre å sikre arbeidsplassene mot vold og trusler, samt å følge opp ansatte som blir utsatt for det.

• De nye reglene, som er nedfelt i en forskrift, pålegger arbeidsgivere å kartlegge risikoen,
gi nødvendig opplæring og informasjon og sørge for gode rutiner dersom noe skjer.

• Bemanning og alenearbeid er sentralt i det som skal kartlegges.

• De nye reglene trådte i kraft 1. januar i år.

HMS-magasinet

Dette sier loven om alenearbeid

«Det skal vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas.»

Arbeidsmiljølovens paragraf 4-1

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

27.01.2017
11:36
27.01.2017 11:45

Bedre vern mot vold og trusler

• Regjeringen har vedtatt nye regler om vold og trusler i arbeidslivet.

• De nye reglene forplikter arbeidsgiverne til bedre å sikre arbeidsplassene mot vold og trusler, samt å følge opp ansatte som blir utsatt for det.

• De nye reglene, som er nedfelt i en forskrift, pålegger arbeidsgivere å kartlegge risikoen,
gi nødvendig opplæring og informasjon og sørge for gode rutiner dersom noe skjer.

• Bemanning og alenearbeid er sentralt i det som skal kartlegges.

• De nye reglene trådte i kraft 1. januar i år.

HMS-magasinet

Dette sier loven om alenearbeid

«Det skal vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas.»

Arbeidsmiljølovens paragraf 4-1