Ragnhild Heyerdahl (tekst)

ragnhild@lomedia.no

– Vi kaster mye, mye mindre nå.

Patrik Petterson står i en tettpakket hall, omringet av fulle handlevogner og halvmonterte Ikea-møbler. Vi er i Recovery-avdelingen på Ikea Furuset, hvor Petterson jobber som teamleder. På avdelingen tar de imot skadde og returnerte varer, og reparerer og fikser det som kan fikses, slik at produktene kan få en ny sjanse i varehuset.

Lengst bak i lokalet står Brhane Maharezgi og Hawre Gajani og ser igjennom et flatpakket møbel i Bestå-serien som har kommet i retur. Om varen er uskadd, pakkes den inn igjen i ny forpakning og merkes på nytt. Jo flere returvarer de ansatte klarer å redde, dess mindre blir Ikea nødt til å kaste.

Og det er ikke bare returvarer som får nytt liv i Recovery-avdelingen på Furuset. Der den gamle «Billigkroken» lå, finner du nå «Gjenbruksbutikken» hvor Ikea tar imot og selger videre brukte Ikea-møbler. Ifølge Pettersson er det ikke snakk
om store volum, men bruktsalget har økt jevnt og trutt.

– Vi tørker over møbelet og strammer skruene. Kanskje bytter vi en del dersom vi har den inne, forteller Petterson.

Som betaling får kunden som har levert inn det brukte møbelet, med seg en tilgodelapp å handle for.

1.500 tonn avfall

Et gjennomsnittlig Ikea-varehus kaster 1.500 tonn avfall i året, forteller Tormod Aarum, hovedtillitsvalgt ved Ikea Furuset. Dermed vil selv en liten reduksjon i mengden avfall ha betydning for miljøet.

Innen 2030 har Ikea-konsernet satt seg et hårete mål om å bli 100 prosent sirkulære og klimanøytrale. Det betyr at alle ledd, fra produksjon til transport, skal foregå uten fossile utslipp, og at alle varer skal produseres med fornybare og resirkulerte materialer

– Bruk og kast er på vei ut. Det er kjempebra at et så stort konsern som Ikea går foran på denne måten, sier Lena Reitan, 2. nestleder i Handel og Kontor (HK).

1 million truede arter

Da Det internasjonale naturpanelet i 2019 la fram sin første hovedrapport, gikk de nedslående tallene verden rundt: Rundt 1 million arter på verdensbasis er truet av utryddelse.

– Det vi har sett de siste årene, er at påvirkningen på naturmangfoldet går i gal retning. Arter dør ut et sted mellom ti og tusen ganger raskere enn normalt, sier Reitan.

Det kan virke som et langt sprang fra utrydningstruede humler og sommerfugler til «Gjenbruksbutikken» på Ikea Furuset, men de to tingene henger sammen, forklarer Reitan. Utryddelsen av arter er først og fremst knyttet til at vi mennesker ødelegger artenes leveområder gjennom vår utnyttelse av naturressursene.

– Når Ikea sørger for at det blir mindre bruk og kast, og mer gjenbruk, bidrar det til å redusere vårt avtrykk på naturen, sier Reitan.

Natur på LO-kongressen

Klima og miljø har seilt opp som et stadig viktigere tema for Handel og Kontor. Under lønnsforhandlingene for to år siden fikk HK blant annet gjennomslag for et eget bilag om bærekraft i overenskomsten med Virke. Her heter det at de tillitsvalgte og ledelsen på den enkelte arbeidsplass bør drøfte bedriftens påvirkning på klima og miljø, og sette konkrete mål for å redusere miljøavtrykket.

Nå ønsker LOs tredje største forbund også å sette tap av natur på dagsorden på den kommende LO-kongressen. Forbundet foreslår at handlingsprogrammet skal slå ettertrykkelig fast at «menneskeskapte klimaendringer og tap av naturmangfold er noen av vår tids store utfordringer».

LOs handlingsprogram er programmet som LO styrer etter mellom kongressene. I dagens handlingsprogram, som ble vedtatt i 2017, er natur- og artsmangfold ikke nevnt med ett ord. Det synes HKs nestleder Lena Reitan er for galt.  

– Det finnes ingen arbeidsplasser på en død planet. Derfor ser vi det som helt naturlig at fagbevegelsen setter naturmangfold høyere på dagsorden.

– Men har det noe å si om det kommer inn en setning i handlingsprogrammet om biologisk mangfold?

– Er det noe vi har lært oss de senere årene, så er det at ord betyr noe. De viser hvilken retning vi skal dra i. Vi jobber hver dag for å dra LO i en retning hvor grønn omstilling blir satt høyere på dagsorden.

TAP AV NATUR: - Hvis ikke vi tar hensyn til naturmangfoldet, vil det gå ut over hele livsgrunnlaget på jorda vår, sier Lena Reitan i Handel og Kontor. Her sammen med Tormod Aarum.

Brian Cliff Olguin

NTL og LO i Oslo

Også LO i Oslo og Norsk Tjenestemannslag (NTL) foreslår at handlingsprogrammet skal omtale tap av natur og biologisk mangfold. «Vi må få med mer enn klimaendringer. Tap av naturmangfold er like viktig», skriver NTL i sin begrunnelse.

– Det er ikke noe nytt at vi må tenke på natur og ressursforbruk. Men naturkrisen har bare blitt verre, og den henger nøye sammen med klimakrisen. Derfor ser vi behovet for å løfte dette enda tydeligere i handlingsprogrammet, sier forbundsleder i NTL, Kjersti Barsok.

Grønn kompetanse

Tilbake på Ikea Furuset står et brunsvart bord med en grønn klistrelapp på og venter på at en kunde skal forbarme seg over det. Bordet har allerede gjort sin tjeneste i noens hjem. Nå selges det for 239 kroner her i bruktbutikken. Så langt har gjenbrukssatsingen ikke medført så mange nye hoder på Ikea-varehuset. Likevel er klubbleder Tormod Aarum overbevist om at butikkjeden må bevege seg i denne retningen om de skal overleve i framtida.

– Forbrukerne setter større og større krav til at bedriften driver på en bærekraftig måte. Gjør de ikke det, finner de noen andre å handle hos.

Lena Reitan i HK tror det er fullt mulig både å skape og ivareta arbeidsplasser samtidig som vi tar vare på naturen. Men det vil stille nye krav til kunnskap og kompetanse blant arbeidstakerne.

– Vi trenger kompetanseheving. Medlemmene skal få kunnskap om hvorfor det er viktig å sette naturen først. Og de ansatte må få vite hvordan arbeidet eller varene de selger er med på å påvirke klima og natur, avslutter hun.