Robert Eriksson legger i dag fram forslag om at arbeidstida kan legges opp med lange dager i perioder og mer hvile i andre perioder.

Robert Eriksson legger i dag fram forslag om at arbeidstida kan legges opp med lange dager i perioder og mer hvile i andre perioder.

Tri Nguyen Dinh

Her er Erikssons lange arbeidsdager

Arbeidsminister Robert Eriksson åpner for lengre arbeidsdager og mindre betaling for overtid.
12.12.2014
13:53
27.08.2015 20:00

frode@lomedia.no

has@lomedia.no

lene.svenning@lomedia.no

I dag la arbeidsministeren fram flere forslag til endringer av arbeidsmiljøloven. For en uke siden var det endringene i reglene om midlertidige ansettelser som ble lagt fram, til forargelse for fagbevegelsen. I dag var dreide forslagene seg først og fremst om endringer i reglene om arbeidstid.

Arbeidsminister Robert Eriksson flytter mer ansvar for arbeidstid ut til den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker. Han vil også øke rammene for hvor lange arbeidsdager du kan jobbe uten at arbeidsgiver trenger betale overtid.

Eriksson mener dette ikke er noen rasering av arbeidsmiljøloven.

– Du kan ikke bli pålagt mer overtid i løpet av et år enn du gjør med dagens arbeidsmiljølov. Vi skal beholde vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Dette er ingen rasering, sa Eriksson på pressekonferansen.

Her er timene

• Arbeidsministeren øker grensa for gjennomsnittsberegning etter individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker fra ni til ti timer daglig. Det betyr at overtid ikke betales ut før man har jobbet ti timer.

• Etter avtale med lokal tillitsvalgt kan en avtale 12,5 timer normal daglig arbeidstid. Det betyr at det ikke utbetales overtidsbetaling før du har jobbet 12,5 timer en dag.

Mer overtid

Arbeidsministeren vil øke grensene for overtid på ukesbasis og månedsbasis. Han beholder den samme årlige grensa. Her er Erikssons forslag:

• Arbeidsgiver kan pålegge inntil 12 timer ukentlig overtid, mot ti timer i dag.

• Etter lokal avtale med tillitsvalgt i virksomhet bundet av tariffavtale: Grensa for pålagt overtid økes fra 15 timer til 20 timer per uke.

• Etter tillatelse fra Arbeidstilsynet kan en arbeidsgiver pålegge arbeidstakerne inntil 25 timers ukentlig overtid, mot 20 timer i dag.

De samme vilkårene for å kunne pålegge overtid skal gjelde.

Tillater søndagsarbeid

I dag er det i utgangspunktet forbudt med søndagsarbeid, hvis ikke "arbeidets art" gjør det nødvendig. Dette snur regjeringa på, og gjør det lovlig å jobbe på søndager. Men:

– Det skal ikke være slik at arbeidsgiver kan pålegge deg å jobbe flere søndager på rad enn i dag, men du kan gjøre det hvis du ønsker det, sa arbeidsministeren da han la fram forslaget.

Han pekte på at dette vil gjøre det enklere for skoleelever og studenter.

Aldersgrensen økes

Arbeidsministeren la også fram forslag om at aldersgrensa i arbeidslivet økes fra 70 til 72 år. Eriksson lovet å heve den til 75 år, men vil foreslå det på et litte senere tidspunkt. Hans argument for å øke grensa, er at det er nødvendig å ha flest mulig i arbeidslivet.

– Hovedregelen vil være at arbeidsgiverne ikke kan pælme ut folk ved 67 år hvi det ikke er nødvendig av hensyn til helse eller sikkerhet, sa Robert Eriksson på pressekonferansen.

Fjerner kollektiv søksmålsrett

I 2013 ble det innført en regel i arbeidsmiljøloven om søksmålsrett for fagforeninger. Denne retten vil nå regjeringen fjerne.

Kollektiv søksmålsrett betyr at fagforeningen på egenhånd kan reise søksmål mot arbeidsgiveren hvis de mener det drives ulovlig innleie i bedriften. Søksmålsretten er et verktøy i kampen mot sosial dumping i arbeidslivet.

Regjeringen peker på at reglene om søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie bryter med grunnleggende prinsipper i rettssystemet. Reglene åpner for at fagforeninger kan reise søksmål om ulovlig innleie uten den innleides samtykke og mot dennes ønsker. Slik departementet ser det, er det ikke alle innleide som nødvendigvis ønsker et søksmål som omhandler ens eget innleieforhold. Dette gjelder ikke minst fra en fagforening som man kanskje heller ikke er medlem i. Særlig dersom søksmålet konkret retter seg mot kun ett eller et fåtall innleieforhold, kan dette være en problemstilling. Den enkeltes forklaring for retten vil kanskje også være nødvendig for å opplyse saken, noe som både vil kunne oppleves belastende og redusere betydningen av å slippe å gå til sak selv.

Mer makt til arbeidsgiverne

Handel og Kontors nestleder Christopher Beckham er lite fornøyd med arbeidsministerens forslag.

– Vi får et arbeidsliv hvor arbeidsgiverne får mer styring. Det er de som vil tjene på disse endringene. Folk vil ikke jobbe lengre og flere dager. Dette er å gå baklengs inn i framtida, sier han.

Beckham frykter at endringen i reglene om søndagsarbeid vil legge et press også på HK-medlemmene. Åpningstidene i varehandelen regulerers imidlertid av helligdagslovgivningen. Regjeringen har varslet at det også vil komme endringer her.

Ikke bare negativt

Fagbevegelsen vil også kunne notere seg noen faktiske fremskritt. Eriksson vil skjerpe straffebestemmelsene ved brudd på lov om allmenngjøring og enkelte bestemmelser i arbeidsmiljøloven.

Medvirkning til brudd på arbeidsmiljøloven, som i dag kan straffes med bøter, skal kunne straffes med inntil ett års fengsel og tre års fengsel for medvirkning til alvorlige brudd.

Les også:

– Tror ikke Eriksson vet hva han driver med (12.12.14)

– Regjeringen sukrer og sminker forslaget (09.12.14)

Også Unio forbereder proteststreik (10.12.2014)

Både LO og YS vil streike mot regjeringen (08.12.2014)

Hjelper ikke funksjonshemmede (08.12.2014)

Les mer:

Her er Erikssons proposisjon:

Endringer i arbeidstiden din

Arbeidsminister Robert Eriksson la i dag fram forslag om endringer i arbeidsmiljøloven.

Her er noen av forslagene.

Lengre arbeidsdager:

Ansatte kan jobbe lenger sammenhengende perioder, og ha lenger sammenhengende fri.

Den enkelte ansatte kan avtale med arbeidsgiver å jobbe 10 timers vakter (nå 9 timer).

Lokalt tillitsvalgte og arbeidsgiver kan avtale vakter på 12,5 timer (nå 10).

Arbeidstilsynet skal få større makt til å tillate «alternative arbeidstidsordninger».

Overtiden:

Grense for pålagt overtid økes til 12 timer i uka (nå 10 timer).

Lokalt tillitsvalgte kan avtale med arbeidsgiver 20 timer overtid i uka (nå 15 timer).

Samlet arbeidstid:

Samlet arbeidstid i uka skal ikke være mer enn 69 timer.

Søndagene:

Søndagsarbeid er tillatt «når arbeidets art gjør det nødvendig». (Nå forbud mot søndagsarbeid.)

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

12.12.2014
13:53
27.08.2015 20:00

Les mer:

Her er Erikssons proposisjon:

Endringer i arbeidstiden din

Arbeidsminister Robert Eriksson la i dag fram forslag om endringer i arbeidsmiljøloven.

Her er noen av forslagene.

Lengre arbeidsdager:

Ansatte kan jobbe lenger sammenhengende perioder, og ha lenger sammenhengende fri.

Den enkelte ansatte kan avtale med arbeidsgiver å jobbe 10 timers vakter (nå 9 timer).

Lokalt tillitsvalgte og arbeidsgiver kan avtale vakter på 12,5 timer (nå 10).

Arbeidstilsynet skal få større makt til å tillate «alternative arbeidstidsordninger».

Overtiden:

Grense for pålagt overtid økes til 12 timer i uka (nå 10 timer).

Lokalt tillitsvalgte kan avtale med arbeidsgiver 20 timer overtid i uka (nå 15 timer).

Samlet arbeidstid:

Samlet arbeidstid i uka skal ikke være mer enn 69 timer.

Søndagene:

Søndagsarbeid er tillatt «når arbeidets art gjør det nødvendig». (Nå forbud mot søndagsarbeid.)