Samfunnskritiske yrker:
Butikkansatte og renholdere får ikke godkjent korona som yrkesskade. Her forklarer regjeringen hvorfor
Helsepersonell som smittes av koronaviruset på jobb, får gode økonomiske rettigheter. Den garantien har ikke renholdere og butikkansatte i Arbeidsmandsforbundet og Handel og Kontor.
Butikkansatte får ikke det sikkerhetsnettet de fortjener når de er på jobb, mener Handel og Kontor.
Sissel M. Rasmussen
Saken oppsummert
aslak@lomedia.no
De to LO-forbundene jobber sammen for en regelendring og krever at renholdere og butikkansatte skal få samme vern i yrkesskadeforsikringsloven som helsepersonell.
– Det er mange yrkesgrupper som i dag gjør en uvurderlig innsats for samfunnet i den alvorlige situasjon landet befinner seg i. Skillet mellom yrkesgrupper i forskriften bygger ikke på noen vurderinger av samfunnsnytten, men på vurderinger av smitterisikoen, skriver Vegard Einan (H), statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, i en epost til FriFagbevegelse.
Les også: Hemmeligholdt avtale gir ledere, kontoransatte og lageransatte i Coop Norge full lønn under sykdom
Gjelder for andre yrker
Covid-19 inngår nå blant sykdommene som kan godkjennes som yrkessykdom og gi rett til erstatning. Regelendringen for yrkesskade i folketrygdloven og yrkesskadeloven skjedde 1. mars.
Endringen innebærer at koronaviruset er å regne som en yrkessykdom hvis det er sannsynlig at man er blitt smittet på arbeidsplassen. Retten til yrkesskadeerstatning gjelder i hovedsak for helsepersonell.
Samtidig bekrefter Einan at regjeringen åpner for at denne forsikringen, som både gjelder folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven, også gjelder andre yrker der jobben gjøres i miljøet med særskilt sykdoms- eller smittefare, eller arbeidsområder hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av koronaviruset.
– Vi vet enda lite om ettervirkningen av koronaviruset, og det er derfor viktig å få på plass gode sikkerhetsordninger for dem som i spesielt stor grad utsettes for smitten, skriver han.
Etaten avgjør
Både renholdere og butikkansatte befinner seg på lista over samfunnskritiske funksjoner. Derfor mener HK og Arbeidsmandsforbundet at det kan virke som om dagens regelverk gir noen yrker mer verdi enn andre. Det synes begge forbundene både er uriktig og dypt urettferdig.
Les også: Disse yrkesgruppene er mest utsatt for korona
– Det er Arbeids- og velferdsetaten som vil avgjøre om korona kan godkjennes som yrkessykdom i det enkelte, konkrete tilfelle, påpeker statssekretæren.
Forbund, arbeidstakere eller andre som er uenig i etatens avgjørelse, kan på vanlig måte bringe saken inn for Trygderetten. Trygderettens avgjørelser kan prøves direkte for lagmannsretten, minner Einan om.
Saken fortsetter under bildet.
Vegard Einan (H) er statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet.
Nanna Aanes Wolden
Står i første rekke
Regelendringen for yrkesskade i folketrygdloven og yrkesskadeloven betyr at covid-19 er på listen over sykdommer som gir rett til yrkesskadeerstatning.
Les også: Her er oversikten over korona-støtteordningene som gjelder nå
Tanken var å sørge for at helsepersonell som blir alvorlig syke av covid-19 etter smitte på jobb, skal sikres gode økonomiske rettigheter.
– Helsepersonell står i første rekke i bekjempelsen av koronasmitten. De gjør en uvurderlig innsats for fellesskapet vårt og blir utsatt for mer smitte enn de fleste andre, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) etter at regelendringen var et faktum.
Les også: Ingen vet om butikkansatte får godkjent covid-19 som yrkesskade
Les også: HK vil ha inn korona som yrkesskade for butikkansatte
Flere saker
Heiko Junge / NTB
Rema-Reitan tjente like mye som 211 butikkmedarbeidere
Natt til onsdag kalte de fem rgrønne partiene inn til pressekonferanse i Stortinget: Det er er enighet om statsbudsjettet for neste år.
Heiko Junge / NTB
De rødgrønne er enige om budsjettforlik
AVTALE I BOKS: Grenseavtalen om hvilket forbund som skal ha retten til å organisere hvilke grossistlagre ble signert av leder i Handel og Kontor, Christopher Beckham (til venstre) og leder i Fellesforbundet, Christian Justnes, mandag 1. desember.
Herman Bjørnson Hagen
Striden om hvem som «eier» lagerarbeiderne er over
TØFT BOLIGMARKED: Kristine Leistad har ikke råd til å kjøpe bolig alene. Da må hun eventuelt finne noen å kjøpe sammen med.
Martin Guttormsen Slørdal
Kristine (26) tjener 452.500 kroner, men må fortsatt bo hjemme hos mor
Ordningen med halvt skattetrekk ble innført i 1952 – fordi folk, da som nå, har høyere utgifter i desember i forbindelse med julefeiringen.
Ole Palmstrøm
Dette må du vite om «halv skatt» før jul
Nå får ansatte og deres tillitsvalgte økt innflytelse på omstilling i bedriftene som handler om å tilpasse seg klimaendringene.
Håkon Mosvold Larsen / Terje Pedersen / NTB

