JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønn

Stor økning i 0-timerskontrakter: – En uting

Etter at deltidsansatte fikk rett på betalt overtid, har arbeidsgiverne funnet en ny tolkning av regelverket.
Handel og Kontor (FK) opplever et voldsomt trykk etter sakene om overtid for deltidsansatte.

Handel og Kontor (FK) opplever et voldsomt trykk etter sakene om overtid for deltidsansatte.

Kasper Holgersen

Saken oppsummert

herman@lomedia.no

I februar avgjorde tingretten at deltidsansatte André Kaldal hadde rett på overtidsbetaling for timer han hadde jobba utover stillingsprosenten sin på Coop Bygg Tune i Sarpsborg.

Men etter seier i tingretten har Handel og Kontor (HK) sett et «ras» av nulltimerskontrakter, ifølge E24.

–⁠ Vi mener det er uakseptabelt og en uting. Det må stoppes, sier HK-nestleder Elisabeth Sundset til nettavisa.

HK mener arbeidsgiverne prøver å omgå den nye tolkninga av overtidsreglene ved å inngå rammeavtaler om tilkalling i stedet for å la ansatte i faste prosenter gjøre ekstraarbeidet.

– Får sånne rammeavtaler fotfeste, så opprettholdes ukulturen, i stedet for å bygge en heltidskultur, sier Sundset.

Virke har anka Coop-dommen, som betyr at den ikke er rettskraftig. Det er ikke usannsynlig at saken går helt til Høyesterett.

Dette er saken

• I dag har hel- og deltidsansatte samme terskel for å få overtidsbetalt.

• EUs deltidsdirektiv sier at det er ulovlig å forskjellsbehandle deltidsansatte fra heltidsansatte.

• I 2023 og 2024 avgjorde EU-domstolen i to saker at lik terskel for å få overtidsbetalt for hel- og deltidsansatte var brudd på direktivet.

• Sia det har LO tatt Coop Øst og Sykehuset Innlandet til retten for å kreve inn overtidsbetaling til deltidsansatte medlemmer.

• Tingretten avgjorde at arbeidstakerne hadde blitt diskriminert. De fikk tilkjent overtidsbetaling for arbeid utover stillingene sine.

• Begge sakene er anka til lagmannsretten. Den første skal behandles 16. til 18. november.

• Regjeringa har satt ned et utvalg som innen 1. september skal foreslå hvordan reglene kan endres slik at den er i tråd med EU-dommene.

• Arbeidsgiverne vil fortsette med dagens praksis og er bekymra for at flere vil velge å jobbe deltid.

LO vant i retten

Coop-rettssaken skulle besvare noen spørsmål:

• Blei André Kaldal diskriminert når han ikke fikk overtidsbetalt fra første time med arbeid utover stillinga si?

• Hvis ja, kunne forskjellsbehandlinga forsvares av «objektive grunner», slik deltidsdirektivet krever?

Tingrettens svar var ja til det første, nei til det andre.

Praksisen har lenge vært at heltidsansatte får overtidsbetalt med én gang arbeidsdagen blir over 8 timer, eller arbeidsuka over 40 timer. De samme tersklene gjelder for deltidsansatte.

De må med andre ord jobbe flere timer utover den avtalte stillingsstørrelsen sin for å få overtidsbetalt enn en heltidsansatt.

Dette har to EU-dommer slått fast at er ulovlig diskriminering av deltidsansatte og brudd på deltidsdirektivet.

Nå har to tingrettsdommer avgjort at det også gjelder i Norge.

En helsefagarbeider ved Sykehuset Innlandet har i likhet med André Kaldal vunnet over arbeidsgiveren sin i en liknende rettssak. Ankerettsaken går 16. til 18. november, ifølge LO-advokatene.

Ikke full seier

Det var ikke full seier i tingretten for André Kaldal og LO. Han krevde også overtidsbetalt for timer som tilkallingsvikar, uten å få gjennomslag for det.

Etter dommene har arbeidsgiverne gitt råd om å være varsomme med bruk av deltidsansatte til ekstraarbeid.

For eksempel har KS (Kommunesektorens organisasjon) oppfordra kommunene til å inngå midlertidige avtaler med deltidsansatte som vil ha ekstravtaker, slik at det ikke utløser overtidsbetaling.

– Det er rett og slett uakseptabelt å ha deltids­ansatte på en lavere stillings­prosent enn det reelle behovet, sier HK-nestleder Sundset til E24.

Elisabeth Sundset til venstre, sammen med HK-leder Christopher Beckham og nestleder Samra Akhtar.

Elisabeth Sundset til venstre, sammen med HK-leder Christopher Beckham og nestleder Samra Akhtar.

Brian Cliff Olguin

Poenget med rettssakene er at flere skal få høyere eller fulle stillinger.

– Hvis det er et fast behov for mer arbeid, skal stillings­prosenten økes i kontraktene – ikke dekkes inn av ekstravakter. Da vil de også unngå kostnaden med overtids­betaling, sier Sundset.

HK ber medlemmene være forsiktige med å signere rammeavtaler om midlertidig arbeid.

– De får et valg om å signere avtalene om ekstravakter, eller å ikke få disse vaktene, sier juridisk rådgiver i HK, Medina Mahic, til E24.

Mahic stiller også spørsmål ved om avtalene er lovlige. Deltidsansatte har nemlig fortrinnsrett til ledige vakter.

– Det å nekte ekstravakter kan være ulovlig forskjellsbehandling av deltids­ansatte og i strid med fortrinns­retten til merarbeid etter lov- og tariffavtaler, sier rådgiveren.

Må være fleksible

– Det første og viktigste rådet våre medlemmer får, er å sørge for riktig og tilstrekkelig grunnbemanning, sier Stian Sigurdsen, direktør for samfunnspåvirkning i Virke, til E24.

Samtidig mener Virke at bedriftene har behov for fleksibilitet i planlegginga av arbeidet. Arbeidsgiverne kan ikke planlegge for alt, ifølge han.

– Da fungerer rammeavtalene som et vertkøy for å bringe uforutsigbarheten inn i ordna former.

Sigurdsen avviser at arbeidsgiverne prøver å omgå regelverket. Han understreker at de prøver å navigere så godt de kan i en fortsatt uavklart situasjon.

– Vi må ikke undervurdere den usikkerheten arbeidsgiverne står i. I årevis har de forholdt seg lojalt til regler vedtatt av Stortinget, og plutselig renner det inn erstatningskrav for manglende overtids­betaling. Det oppleves som både vanskelig og urimelig, sier Sigurdsen til E24.

Stian Sigurdsen

Stian Sigurdsen

Ole Palmstrøm