Leni Aurora Brækhus

aurora@lomedia.no

– Jeg startet i det som virket som en veldig interessant jobb. Var glad for å få en sånn stilling. Jeg følte jeg hadde fått en sjef som var veldig all right, sier Handel og Kontor-medlem Kathrine Samland (42) til FriFagbevegelse.

Det var i mai 2018 Kathrine begynte i jobben som administrativ manager i et selskap som leverer tjenester til riggselskaper. Det var da bare henne og daglig leder, som også er eier og styreleder i selskapet, som jobbet ved hovedkontoret i Tønsberg-området.

Kathrine, som har fagbrev som resepsjonist, hadde tidligere jobbet som resepsjonist, kurs- og konferansevertinne og hatt forskjellige kontorjobber. I den nye jobben fikk hun mange forskjellige oppgaver og mye ansvar.

– Jeg hadde en finger med i det meste, der sjefen min trengte at jeg var, sier hun.

Det var krevende, men også spennende. Og Kathrine jobbet hardt for å vise at hun fortjente jobben og ansvaret.

– Som alenemamma, hadde jeg avtaler om fleksitid og mulighet for hjemmekontor. Til gjengjeld var jeg tilgjengelig nærmest 24/7, hvis sjefen trengte å få gjort noe.

– Jeg lærte mye og trivdes.

Snudde veldig fort

Noen måneder inn i arbeidsforholdet, gjorde sjefen det klart at han hadde fått følelser for henne.

– Det første halvåret hadde jeg vært på flere jobbreiser med sjefen, og han hadde hele tiden en veldig vennlig måte å være på. Men da jeg avslo tilnærmelsene hans, snudde ting veldig fort.

Kathrine sa ifra til sjefen først muntlig og så skriftlig om at hun ikke hadde de samme følelsene, og at hun ikke ønsket flere framstøt fra ham. Da opplevde hun først å få innskrenket mulighet til fleksitid og hjemmekontor, så å bli permittert og til slutt å miste jobben.

Nå har Vestfold tingrett tilkjent henne om lag 800.000 kroner i erstatning, etter det de mener er ulovlig gjengjeldelse for å ha varslet om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Ifølge arbeidsmiljøloven har arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold, et vern mot gjengjeldelse. Det vil si at alle former for straff eller andre negative reaksjoner mot en arbeidstaker som varsler, er forbudt.

Da Kathrine fikk beskjeden om dommen rett før jul, ble hun helt stille.

– De som kjenner meg, vet at jeg sjelden er tom for ord. Men jeg visste ikke hva jeg skulle si.

Så begynte tårene å trille.

– Den enstemmige dommen var en enorm lettelse. En bekreftelse på at det jeg har opplevd er feil behandling.

Kathrines tidligere arbeidsgiver ønsker ikke å kommentere saken overfor FriFagbevegelse. Han brukte ikke advokat i tingretten, men representerte seg selv, og opplyser at dommen er anket. Dommen er dermed ikke rettskraftig.

• Les også: Kvinnelig mekaniker fikk medhold i Høyesterett etter at hun saksøkte to kunder av bedriften hun arbeidet i for seksuell trakassering

«Jeg har blitt forelsket»

3. desember 2018 sendte sjefen en epost der han tilbød seg å ta Kathrine og sønnen med på tur i vinterferien. Noe hun avviste.

Den 11. desember 2018 sendte sjefen en tekstmelding til Kathrine, hvor det blant annet kom fram at han var betatt av henne. Kathrine svarte at hun satte pris på ham som sjef og person, og at det var behov for å få kommunikasjonen på plass.

Sjefen svarte: «Helt enig, men jeg har blitt forelsket i dag», etterfulgt av hjerte-emoji og smile-emoji med hjerte i øynene. Denne meldingen svarte hun ikke på.

Les også: HK satte nyttårsrekord med 77.781 medlemmer

– Jeg var nødt til å tale min sak

Etter sjefens tilnærmelser opplevde Kathrine det som fryktelig ubehagelig at det bare var de to på kontoret. Hun følte at hun måtte konfrontere ham. Helgen før hun tok det opp, gruet hun seg for første gang til å gå på jobb.

– Jeg visste at jeg var nødt til å ta den samtalen. Jeg kunne kanskje ignorert ham, men jeg synes ikke det var riktig. Sannheten skal fram. Det er ikke greit å sende sånne meldinger til en ansatt. Jeg var nødt til å tale min sak.

Det at Kathrine konfronterte sjefen sin 17. desember 2018, har retten ansett som hennes første varsling.

«Samland varslet om et forhold hun hadde rett til å varsle om, nemlig kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen, …, og hun varslet internt til arbeidsgiver, slik hun hadde rett til, jf. arbeidsmiljøloven …», heter det i dommen som ble avsagt 22. desember 2020.

Kathrine husker samtalen som om det var i går. Husker hvordan tårene rant.

– Det er ikke lett å ta denne samtalen med det som er eier, daglig leder og nærmeste sjef. Sjefen min blåste det hele litt bort, og sa at det sikkert var et svakt øyeblikk fra hans side. Men det var etter denne samtalen, da jeg ga beskjed om at jeg ikke gjengjeldte følelsene, han begynte å gjøre endringer, sier hun.

Nå ble muligheten for fleksitid og hjemmekontor innskrenket.

Psykisk smell

Kathrine fortsatte i stillingen, selv om hun opplevde situasjonen på jobb som tung. Som alenemamma syntes hun ikke det var et alternativ å slutte og stå uten jobb.

Hun følte seg liten, alene og hjelpeløs. Begynte å tvile på seg selv. Hvorfor fikk hun egentlig jobben i utgangspunktet? Var det fordi han var interessert i henne, ikke fordi hun var kvalifisert? Hva med skrytet hun hadde fått? Hadde det vært fordi hun gjorde en god jobb eller fordi sjefen var forelsket i henne?

– Du får en psykisk smell. Det er situasjon du ikke har lyst til stå i, men du er avhengig av jobben. Jeg håpet at da jeg hadde sagt klart og tydelig ifra at jeg ikke var interessert, så ville han respektere det. Jeg tenkte at det ville gå seg til.

– Det rammet meg på privaten også. På det verste klarte jeg ikke å være med når hele familien var samlet. Det ble en for stor psykisk påkjenning. Og vi er en nær familie, som er veldig støttende.

«Jeg er virkelig betatt»

Et halvt år senere, i mai 2019, reiste hun og sjefen på forretningsreise til Houston i USA. Under reisen mottok hun epost fra sjefen hvor hun ble bedt om å lage et tilbud for et oppdrag.

«Det skal jeg gjøre (smile-emoji). Sliter litt med ryggen og hodet, så derfor litt stille i dag (emoji)», svarte hun.

To minutter senere skrev sjefen tilbake:

«Vi får kjøpe litt olje, så kan jeg kna litt etterpå»

Samland besvarte e-posten med tre leende emojier og teksten:

«takk for det, men tror den ryggen skal få gå seg til selv (smileemoji)»

Etter dette fikk Kathrine en tekstmelding fra sjefen.

Under følger en rekonstruksjon laget av FriFagbevegelse, av SMS-utvekslingen mellom sjefen og Kathrine. Den siste meldingen er et utdrag av det Kathrine svarte.

Denne SMS-samtalen er …

Retten legger til grunn at dette utgjør Kathrines andre varsel i saken.

– Etter at jeg hadde sagt ifra svart på hvitt at jeg ikke var interessert, måtte jeg reise hjem og sitte ved hans side, på en reise som varte i cirka 20 timer. Det var ikke veldig gøy. Det var en styrkeprøve. Det kostet mye å stå med hodet høyt hevet. Men jeg gjorde så godt jeg kunne.

Hun forteller at det var vanskelig å snakke med noen om det hun opplevde.

– Jeg syntes det var litt pinlig, rett og slett.

• Les også: Elin vant 3-0 i retten mot arbeidsgiveren: – Det er tøft, men verdt å ta kampen

– Som et slag i ansiktet

Kort tid etter, i juni 2019 ble Kathrine kalt inn til et møte med sjefen der hun fikk permitteringsvarsel.

Permitteringen var begrunnet i behov for å redusere utgifter på grunn av «dårlig inntjening, varsel om reduksjon av kontraktører på oppdrag og tilgang på arbeid over lengre tid … »

– Da jeg ble permittert en måned etter meldingen han skrev om at han var betatt, ble det ekstra tungt.

– Jeg hadde vært borte fra sønnen min i 36 dager og 6 helger på jobbreise siden jeg begynte i jobben, uten ekstra betaling. Og da jeg endelig skulle ha ferie med sønnen min, ble jeg permittert. Det var som å få et slag i ansiktet.

Fikk oppsigelse på epost

Midt i permisjonsperioden, i oktober 2019, var hun i et oppfølgingsmøte med sjefen. Men hun hadde mistet tilgang til jobbeposten sin, som sjefen hadde rutet om til seg selv. Hun fikk derfor ikke tilgang til referatet fra møtet.

Den 12. desember 2019 mottok hun epost fra sjefen til sin private epost med spørsmål om hun var klar og motivert for å begynne igjen 6. januar, med henvisning til møtereferatet. Samland besvarte e-posten med at hun var klar, men at hun ikke hadde fått lest referatet.

Den 30. desember 2019 fikk hun vite per epost at hun mistet jobben. I en epost der oppsigelsen var vedlagt, skrev sjefen: «Viser til tidligere referat hvor vi nå sender ut oppsigelse til alle ansatte, så håper en på at en skal lykkes å snu trenden».

Kathrine tok oppsigelsen tungt, men møtte opp på jobb som avtalt 6. januar, for å jobbe ut oppsigelsestiden på tre måneder.

Saken fortsetter under bildet

Kathrine Samland ble oppsagt etter at hun ikke gjengjeldte sjefens tilnærmelser. Rett før jul ble hun tilkjent 800.000 kroner i erstatning av Vestfold tingrett. Hun fikk hjelp av HK og advokatene i LO til å kjøre saken.

Brian Cliff Olguin

Møte med HK ble et vendepunkt

Først da hun fikk en lønnsslipp hvor det var foretatt trekk som hun ikke forsto, tok hun kontakt med fagforeningen sin, Handel og Kontor (HK). Da fikk hun hjelpen hun trengte.

– Lønnsslippen ga ikke mening. Da jeg tok opp dette opp med arbeidsgiver, ble det ubehagelig. Jeg klarte ikke å forstå hva han hadde gjort og ba derfor HK om hjelp til å se på den.

– Da spurte rådgiveren meg om hvordan arbeidsforholdet var generelt.

Denne samtalen ledet til et møte, der Kathrine fortalte alt. Hun viste fram e-poster, tekstmeldinger og Messenger-meldinger fra sjefen.

– Da fikk jeg høre at jeg skulle tatt kontakt før. At jeg ikke skulle stått i dette alene. Det var en utrolig god følelse å få sagt det til noen som jobber med dette. Som så at det jeg hadde opplevd ikke er greit. HK tok over kommunikasjon med arbeidsgiver. Det var en lettelse.

Bestred krav på sykepenger

Som følge av den tilspissede situasjonen på kontoret, ble Kathrine sykmeldt.

Etter at HK hadde hatt noe epostdialog med arbeidsgiver, skrev de til ham 24. februar at kommunikasjonsformen hans var betenkelig og at den kunne virke som svært kritikkverdig.

Dette anser retten som et nytt varsel.

Bare 40 minutter senere sendte sjefen en epost til Kathrine hvor han bestred hennes krav på sykepenger fra Nav.

Dette førte til at hun som alenemamma, ble stående uten sykepenger, forteller Kathrine.

– En ting er at jeg personlig blir utsatt for ubehag, men da gjaldt det ikke lenger bare meg, det rammet også sønnen min. Jeg måtte låne penger for å få det til å gå rundt.

«Utnyttet sin maktposisjon»

Det tok om lag ti måneder fra Kathrine tok kontakt med HK, til saken kom opp for retten. Hovedforhandlingene i retten ble ført 1. desember 2020, og dommen ble avsagt 22. desember.

I en enstemmig dom finner retten at permitteringen og oppsigelsen fremstår som klar gjengjeldelse mot Kathrine, for hennes avvisninger og varslinger mot sjefen gjennom 2018 og 2019.

Også bestridelse av sykemeldingen, innskrenking av hjemmekontor og fleksitid, ansees som ulovlig gjengjeldelse.

«[Arbeidsgiver] har utnyttet sin maktposisjon som arbeidsgiver og saken bærer et betydelig element av krenkelse overfor Samland, som var aleneforsørger og således i en ekstra sårbar posisjon. Særlig gjør dette seg gjeldende for den gjengjeldelsen som knytter seg til [arbeidsgivers] bestridelse av Samlands rett til sykepenger», heter det blant annet i dommen.

– Organiser deg!

– Har du noen råd å komme med etter det du har opplevd?

– Det er ikke et råd, men en kommando: Organiser deg! Du vet aldri når du får behov for hjelp, kommer det raskt fra Kathrine.

Hun understreker at du også må be om hjelp.

– Opplever du noe upassende på arbeidsplassen, fortell noen om det, vær ærlig. I årevis har det vært dysset ned at sjefer kommer med tilnærmelser til ansatte. Så har det heldigvis blitt løftet med #Metoo.

– Jeg fikk hjelp nærmest ved en tilfeldighet, fordi jeg tok kontakt med HK på grunn av den lønnsslippen. Jeg er så glad for at jeg gjorde det. Det var en befrielse å bli trodd og bli tatt vare på. Og hjelpen og støtten jeg fikk fra rådgiveren i HK og LO-advokaten var fabelaktig. Jeg ville aldri klart dette uten dem.

Sin egen sjef

Kathrine forteller at hun fremdeles jobber med å bygge seg opp etter det hun har vært gjennom.

I mai i fjor tok hun imot de første kundene i sitt eget firma, der hun driver med negledesign, vipper, bryn og annen velvære.

– Den kvelden jeg fikk oppsigelsen, gikk jeg i kjelleren. Jeg tenkte at jeg ikke kunne stå i dette lenger. I den usikkerheten. Så gikk det en F i meg, og jeg tenkte «Nå er det nok. Jeg starter noe eget, kurser meg og så ser jeg hvordan det går».

– Det er et deltidsprosjekt så langt, for det tar lang tid før man får bygget opp stor nok kundegruppe til å kunne lønne seg selv. Jeg søker andre jobber også, men med korona har det ikke vært så mange muligheter.

Hun medgir at det frister å fortsette å være sin egen sjef.

– Jeg har fortsatt stor frykt for å få en ny arbeidsgiver som kan behandle meg dårlig.

– Jeg vet jeg gjorde en god jobb. Men likevel sitter jeg igjen med følelsen av ikke å være verdt jorden jeg tråkker på engang. Det er vondt. Du blir tullet med psykisk. Får en mindreverdighetsfølelse. Det ønsker jeg ikke at andre skal oppleve. Derfor vil jeg fortelle om hva jeg har opplevd. Hvis du opplever noe slikt må du ikke stå alene med det. Jeg var heldig som var organisert.

Fordi dommen ble anket, er saken ikke over.

– Jeg vet at det vil bli en tøff kamp videre og at dette vil sette sine spor i lang tid. Jeg kan ikke annet enn å håpe at rettferdigheten seirer til slutt. Jeg er i hvert fall heldig som har HK og LO juridisk i ryggen og ved min side hele veien, sier Kathrine.

Forbudt å straffe arbeidstaker som varsler

Ifølge varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven er alle former for straff eller andre negative reaksjoner mot en arbeidstaker som varsler eller vurderer å varsle, forbudt.

LO-advokat Yvonne Pedersen som førte saken for Kathrine Samland i Vestfold tingrett, forklarer at det gjelder en regel om snudd bevisbyrde i saker om ulovlig gjengjeldelse mot arbeidstaker etter varsling.

– Det vil si at dersom arbeidstaker gir opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted en gjengjeldelse, så må arbeidsgiver bevise at det ikke har foregått, sier advokaten til FriFagbevegelse.

Arbeidsgiver har gitt en begrunnelse for alt han har gjort mot henne, men når det i retten ble krevet dokumentasjon, så har ikke arbeidsgiver gitt det i tilstrekkelig grad.

– Både når det gjelder fratakelse av hjemmekontor, at hun blir permittert i seks måneder og da hun til slutt får en oppsigelse, finner retten at arbeidsgivers begrunnelse ikke er troverdig/godtgjort.

– Hva bør du gjøre hvis du opplever uønskede tilnærmelser fra sjefen?

– Du må varsle – ta det opp med noen. Alle bedrifter skal ha varslingsrutiner om hvordan man skal gå fram, svarer Pedersen og fortsetter:

– I denne saken tok hun det direkte med ham, for det var ingen andre i bedriften å varsle til. Men hun nådde ikke fram da hun varslet ham og opplevde i stedet at han straffet henne. Hun tok deretter opp saken med sin fagforening Handel og Kontor.

Det kan være bra å ta opp problemet først med den det gjelder, og det var sånn sett fint at hun gjorde det, mener advokaten.

– Men om man ikke ønsker eller ikke kan gå til nærmeste overordnede, for eksempel fordi det er vedkommende det varsles på, kan man alltid internt varsle via en annen representant for arbeidsgiver, verneombudet, tillitsvalgte eller en advokat. Og det kan alltid også varsles eksternt til en offentlig myndighet.

– Samland hadde heldigvis en fagforening som kunne støtte henne. Det lønner seg å være organisert, det er mye lettere når du har et apparat bak deg, sier LO-advokaten.

Nå har de fått erstatning: Lisbeth og Hans Kristian fikk sparken etter påstått tyveri av to stoler

HK: Kom ikke unna å gå til søksmål

Cecilie Røste, som er regionsekretær i Handel og Kontor (HK), har jobbet med saken til Kathrine Samland. Hun forklarer at det tok om lag 10 måneder fra hun først tok kontakt til saken kom opp for retten.

I slike saker har HK fokus på konfliktdemping og løsningsorientering, forklarer Røste.

– Når medlemmene tar kontakt, ser vi på saken og vurdere hvilke skritt vi må ta videre.

– Her forelå det etter hvert en oppsigelse, men det var også flere alvorlige forhold i saken, som dommen viser. Vi prøver alltid å finne gode løsninger i samarbeid med arbeidsgiver og medlemmet. I dette tilfellet var ikke det så lett å få til.

Røste forteller at hun blant annet var med på møter, og også ga arbeidsgiver råd om hvilke lover som var brutt og hvordan prosessen skulle vært.

– Jeg hjalp ham ved å vise hvordan en typisk sluttavtale skulle være, hvis vi kunne komme til enighet om det i et forlik. Og jeg prøvde å få til et forhandlingsmøte. Men i denne saken kom vi ikke unna å gå til søksmål. Vi kom heller ikke til noe løsning før saken kom til retten.

Hun forklarer at HK er godt trent i å håndtere de prosessene som kreves før rettsgangen.

– Det er dette vi jobber med daglig. Vi vet hva som kreves, og i tillegg har vi et veldig godt samspill med LOs juridiske avdeling. De er våre helter, sier regionssekretær i HK Cecilie Røste.