JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret

Nå skal ansatte i butikk, kontor og lager få ny lønn

Tirsdag starter forhandlingene mellom Handel og Kontor og Virke.
FORHANDLINGSLEDER: HK-leder Christopher Beckham er klar til årets lønnsoppgjør for ansatte i butikk, på kontor og lager.

FORHANDLINGSLEDER: HK-leder Christopher Beckham er klar til årets lønnsoppgjør for ansatte i butikk, på kontor og lager.

Brian Cliff Olguin

Saken oppsummert

lene@lomedia.no

– Reallønnsøkning! Det er det viktigste kravet vårt. Og det må vi få på plass.

Det sier Christopher Beckham, leder i Handel og Kontor (HK).

Tirsdag formiddag møter han og resten av forbundets forhandlingsdelegasjonen arbeidsgiverorganisasjonen Virke til årets lønnsoppgjør for 26.000 HK-medlemmer i butikk, på kontor og lager.

Teknisk beregningsutvalg har beregnet at prisveksten vil bli 3,2 prosent i 2026.

Lønnsøkningen må altså bli høyere enn det for at det skal bli en reallønnsøkning. Det er det gode utsikter til.

Disse tariffavtalene skal forhandles

Landsoverenskomsten

Kontoroverenskomsten

Lederoverenskomsten

Bransjeavtalene for bok- og papirbransjen, forlag og reiseliv.

– Et godt stykke arbeid

Søndag ble nemlig lønnsoppgjøret for de ansatte i industrien ferdig.

Dette oppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri for industriarbeiderne, frontfaget, legger en slags mal for de lønnsoppgjørene som kommer etter.

I frontfaget ble partene enige om en økonomisk ramme på 4,4 prosent. HK tar utgangspunkt i det når de skal forhandle med Virke.

– Fellesforbundet har gjort et veldig godt stykke arbeid, sier Beckham til HK-Nytt.

Nå sitter han og resten av forhandlingsdelegasjonen og regner på de økonomiske kravene sine.

Lavlønnstillegg på individnivå

Frontfaget ble enige om et generelt tillegg og et lavlønnstillegg.

Lavlønnstillegg gis vanligvis til arbeidstakere som går på tariffavtaler hvor gjennomsnittslønna er lavere enn 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Landsoverenskomsten, den mest utbredte tariffavtalen i varehandelen, er en av disse.

Men nå vil HK fordele lavlønnstillegget på en annen måte – på individnivå.

Det betyr at alle som tjener mindre enn 90 prosent av industriarbeiderlønn skal få lavlønnstillegget, mens de som tjener mer enn det, ikke skal få.

– Vi ønsker at lavlønnstillegget treffer de som faktisk er lavtlønnet. Det har bedriftene oversikt over, sier Beckham.

Han mener dette lar seg gjøre og viser til at Vinmonopolet utbetaler lavlønnstillegget til de som ligger under lavlønnsgrensa.

Garantilønna

I tariffavtalen som gjelder de ansatte på butikk og lager finnes det en garantilønnsordning.

Denne sikrer en lønnsøkning fra 1. februar hvert år dersom minstelønnssatsene havner under et visst nivå.

Hvor stor lønnsøkning denne ordningen vil gi i år, vil først bli klart under forhandlingene, opplyser Beckham.

HK og Virke har i flere år kranglet om hvorvidt lønnsøkningen som denne ordningen gir skal regnes med i den økonomiske ramma, altså den totale lønnsveksten partene blir enige om.

HK vil holde det utenfor, mens arbeidsgiverne sier nei til det.

– Vi må se på hvordan vi skal løse dette, sier Beckham.

Forskuttering av sykelønn

Et av Fellesforbundets hovedkrav var at arbeidsgiverne skal forskuttere sykepenger, slik at sykmeldte slipper å vente på penger fra Nav.

Forbundet nådde ikke helt fram med kravet sitt – partene ble enige om at arbeidsgiverne må forskuttere sykepenger i fire måneder.

I 2022 vant HK fram med kravet om full lønn under sykdom i tre måneder i lønnsoppgjøret med Virke.

Det innebærer ikke bare forskuttering av sykepenger. I tillegg må bedriftene utbetale feriepenger også etter 48 dagers sykefravær og foreldrepermisjon. Det får de ikke refundert fra Nav.

Dessuten må bedriften betale sykepenger av lønn over 6G (780.960 kroner).

– Frontfaget vant fram med et viktig krav. Men vi har en annen ordning. Jeg kan aldri tenke meg at forhandlingsdelegasjonen vår vil gi fra seg tre måneder med full lønn under sykdom. Da vil vi heller utvide vår ordning, sier Beckham.

Kompetanseordning

HK vil også stille krav om å etablere en ordning der det settes av penger til at arbeidstakerne kan øke kompetansen sin. Det vil bidra til å holde folk i arbeid, mener Beckham.

– Det er store omstillinger i alle bransjer, og vi må bidra til at våre medlemmer kan få ny kompetanse, sier forbundslederen.

Han viser til at Fellesforbundet og Virke har etablert en slik ordning i Grossistoverenskomsten.

– Det er veldig populært og viser at det er viktig å ha slike ordninger.

Rett til å være utilgjengelig

Handel og Kontor stiller også et krav som ikke koster penger. Forbundet vil ha inn en formulering i tariffavtalene om at de ansatte har rett til å være utilgjengelig.

– Ingen skal ha plikt til å lese e-post og ta telefonen utenfor arbeidstida. Det er viktig å skille mellom arbeid og fritid, sier Beckham.

Han mener dette er et viktig krav for de som jobber på kontor, men også butikkmedarbeidere blir oppfordret til å holde seg oppdatert og gjennomføre små kurs utenfor arbeidstid. Det er han ikke begeistret for.

– Vi må få en kultur som gjør at vi har fri når vi har fri. Da vil folk være opplagte og yte maks når de er på jobb. Det er bra for arbeidsgiverne også, sier Beckham.

Dysleksi-vennlige arbeidsplasser

Forbundet har også med seg et annet krav til forhandlingsbordet: Arbeidsplassene skal være dysleksi-vennlige.

Det betyr at bedriftene må forplikte seg til å sørge for at arbeidstakere med lese- og skrivevansker får tilrettelegging både når det gjelder opplæring og i det daglige arbeidet.

– Vi skal ha arbeidsplasser hvor alle kan lykkes. Da må arbeidsgiverne legge til rette for det, sier Beckham.

Vil ikke til mekling

I de siste tre hovedoppgjørene har HK og Virke ikke blitt enige gjennom forhandlinger, men har måttet få hjelp av Riksmekleren. Det håper Beckham ikke blir tilfellet denne gangen.

Han ønsker at partene blir enige gjennom forhandlinger senest torsdag kveld.

– Mekling vil sette ting på spissen, og vi kan bli presset opp i et hjørne, sier han.

Det har ikke vært streik i varehandelen i forbindelse med et lønnsoppgjør siden 1961. Beckham understreker at streik ikke er et mål.

– Men de gule vestene er klare, det samme er medlemmene. Jeg er forhandlingsleder, men kan også bli streikegeneral. Begge ting kler meg, sier forbundslederen.

– Ser fram til konstruktive forhandlinger

HK-Nytt har forsøkt å få et intervju med Virkes direktør for partssamarbeid, Torgeir Kroken, om hvordan arbeidsgiverorganisasjonen stiller seg til HKs krav.

– Vi ser fram til konstruktive og gode forhandlinger med HK. Virke støtter frontfagsmodellen. Krav og tilbud tar vi i forhandlingene, er alt han ønsker å si til HK-Nytt i denne omgang.