Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Nå har TBU lagt fram et av årets viktigste tall. Nemlig tallet LO og NHO baserer seg på da de skal bli enige om hvor mye lønna di skal øke i år.

Prisveksten blir på 3,2 prosent i 2026, spår utvalget. Det er høyere enn tallet utvalget spådde for bare en måned sia: 3 prosent.

Skal man få en reallønnsvekst, må lønna øke med mer en prisene. Det er LOs hovedkrav i årets lønnsforhandlinger.

Mer i lommeboka

Store bevegelser i energipriser og valutakurser etter at krigen brøyt ut i Midtøsten får skylda for oppjusteringa av prisveksten.

Roger Bjørnstad er sjeføkonom i LO og sitter i utvalget som har kommet med det nye anslaget. Han sier at det nye tallet ikke påvirker LOs lønnskrav i år.

– LOs medlemmer skal ha sin rettmessige del av verdiene de skaper. Det er fortsatt rom for et skikkelig lønnsløft, skriver Bjørnstad til LO-Aktuelt.

Greit å vite: Uttrykkene du trenger for å forstå lønnsoppgjøret

LO-leder Kine Asper Vistnes og sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad.

Erlend Angelo

Sjeføkonomen peker på at det går godt i den norske industrien.

– Vi skal forhandle fram et oppgjør som konkurranseutsatt industri har rygg til å bære, og det skal vi gjøre samtidig som kjøpekrafta skal øke.

– LOs krav vil fortsatt bety at folk skal få mer igjen i lommeboka, avslutter Bjørnstad.

Det magiske tallet

Når Fellesforbundet i LO og arbeidsgiverforeninga Norsk Industri i NHO møtes til forhandlinger i vårens lønnsoppgjør i industrien, legger de også grunnlaget for alle lønnsforhandlinger som kommer etter.

De blir nemlig enige om det magiske tallet: Ramma.

Ramma er et anslag på hvor mye lønna i snitt vil øke i frontfaget, det vil si industrien som konkurrerer med bedrifter i utlandet. Lønnsforhandlingene i andre bransjer lander vanligvis på en lønnsvekst som ligger tett opp mot frontfaget.

Innsikt: Det industriarbeiderne oppnår, påvirker lønna til alle nordmenn i år

I de sentrale lønnsforhandlingene blir Fellesforbundet og Norsk Industri enige om et sentralt kronetillegg og hvor mye de anslår at lønna skal øke gjennom lokale lønnsforhandlinger.

Hovedkravet til Fellesforbundet er reallønnsvekst til medlemmene. Norsk Industri har sagt de kan gå med på en fornuftig reallønnsvekst.

Skal man få reallønnsvekst i 2026 må lønna altså øke med mer enn 3,2 prosent, i hvert fall hvis TBU treffer med sitt anslag for prisveksten.

En lønnsøkning på 4,2 prosent vil altså gi en reallønnsvekst på 1 prosent.

Kristoffer er lavtlønna: – Jeg både gruer og gleder meg til lønnsoppgjøret

Kroner, kroner, kroner

Vi har regna på hva ulike rammeanslag kan betyr for lønna til en vanlig industriarbeider.

I 2025 tjente en gjennomsnittlig industriarbeider 637.700 kroner.

Sånn kan ulike rammeanslag påvirke lønna til en industriarbeider:

• 3,5 prosent: Pluss 13.391,70 kroner i året. Det sentrale tillegget kan ende på 1,64 kroner i timen, resten kommer i lokale forhandlinger.

• 4 prosent: 16.580,20 kroner i året. Sentralt tillegg på 3,27 kroner i timen.

• 4,5 prosent: 19.768,70 kroner i året. Sentralt tillegg på 4,91 kroner i timen.

• 5,0 prosent: 22.957,20 kroner i året. Sentralt tillegg på 6,54 kroner i timen.

Det er viktig å huske at andre ordninger enn lønn også «spiser» av ramma. Hvis man for eksempel blir enig om å øke pensjonssparinga til bedriftene, vil det være mindre penger igjen til vanlige lønnstillegg.

Ikke alle ansattes lønnsutvikling skjer på denne måten. Noen har for eksempel ikke lokale lønnsforhandlinger.