Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Meny-ansatt Kristoffer Engnes tjener lite og ønsker seg en enklere hverdag.

– Det betyr å ikke måtte tenke på morgendagen og bekymre seg for om pengene strekker til en middag som metter, sier han til FriFagbevegelse.

Nå både gruer og gleder han seg til årets lønnsforhandlinger.

534.000 kroner i året

Kristoffer regnes som lavlønna. Det vil si at han tjener under 85 prosent av det en gjennomsnittlig industriarbeider gjør.

I 2025 var det en inntekt under 542.045 kroner i året. Én av fem heltidsansatte i Norge har en årslønn som er mindre enn dette beløpet, ifølge nye tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Som osteansvarlig i Meny-butikken på Solsiden kjøpesenter i Trondheim, tjener han 265 kroner i timen. Det tilsvarer 534.000 kroner i året, inkludert fagbrevtillegg.

Han står i ferskvaredisken og har hovedansvaret for alt av håndskåret ost. Det trives han veldig godt med. Han er også er tillitsvalgt for Handel og Kontor (HK) i butikken.

Men etter at alle utgiftene er trukket fra – det vil si husleien på 9.600 kroner, rundt 2.000 kroner i strøm, banklån og medisiner som han trenger – har han 10.000 kroner igjen å rutte med. 

– Dette er penger som jeg skal bruke på mat og livets opphold, sier 33-åringen.

Spinke og spare

Mønsteret gjentar seg hver måned for Kristoffer. Han må begynne å spinke og spare. Det betyr å fylle opp fryseren med matvarer som har lang holdbarhet og handle mindre.

– Ja, jeg er nødt til å ta grep for å klare meg. Det hender jeg går tom for penger før lønna kommer, sier han.

Kristoffer er en av dem som bruker butikkenes disker med nedprisede varer og kort holdbarhetsdato. Mange kan kjenne seg igjen i det. Kristoffer har lagt merke til at flere Meny-kunder gjør det samme. Han kaller dem for datojegere.

Prisene ble 3,1 prosent høyere i gjennomsnitt i fjor. Det viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Det er prisstigningen på mat som har hatt størst innvirkning på inflasjonen. Bare i løpet av det siste året, fra januar 2025 til januar 2026, steg matvareprisene med 4,2 prosent.

– Det går ikke en dag uten at en kunde sier at maten er dyr. Ett eksempel er fersk fisk. Det er ikke hyggelig for oss å selge en torskefilet til 400 kroner kiloen, erkjenner han.

Trange tider

Kristoffer sier selv at han tjener greit, bedre enn mange av kollegene som ikke har et lønnstillegg for fagbrev, men at det er trange tider. Strømprisene, for eksempel, har aldri vært høyere i Trondheim-regionen enn de har vært i vinter.

I januar tok han derfor et valg om å gå for Norgespris på strøm. 

Kristoffer bor alene i en forholdsvis billig og nedslitt leilighet på 64 kvadratmeter.

– Jeg har ikke råd til å eie en egen bolig og lever fra lønning til lønning. Da blir det vanskelig, ja umulig, å sette av noe til sparing, sier han.

Kulda var hard i Trondheim i januar og februar, og Kristoffer sier han brukte mye penger på oppvarming. 

– Det er hardt å leve nå, og jeg vet om flere HK-medlemmer som sliter med å få endene til å møtes. Mange er også enslige. De gruer seg til de neste månedene, forteller Engnes.

Hverdagen er viktigst

Den lave lønna til tross: Kristoffer nevner at Meny sparer 5 prosent i tjenestepensjon til sine ansatte. Dagligvarekjeden er pålagt å spare minimum 2 prosent, men mange arbeidsgivere har en høyere sats, blant annet Kiwi og Meny.

Fem prosent er 23.943 kroner i året og 909.834 kroner over 38 år.

– Det er sikkert kortsiktig tenkt, men akkurat nå – når jeg trenger pengene som mest – merker jeg ikke denne pensjonssparingen i det hele tatt. Hverdagen er viktigst for meg, påpeker han.

– Det som betyr aller mest er å slippe å bekymre seg for hva slags økonomi jeg har i morgen og ikke å leve fra lønnsslipp til lønnsslipp. Jeg vet at jeg også snakker for kollegene mine nå, sier Kristoffer.

Gruer og gleder seg

Det er en nerve forbundet med årets lønnsoppgjør. Kristoffer bekrefter at det er flere spørsmål enn vanlig om hvordan dette oppgjøret kan gjøre noe med kollegenes økonomiske hverdag.

Det skyldes blant annet det som skjer i verden. Krigen i Ukraina raser på femte året. Og nå skaper det israelsk-amerikanske krigsangrepet på Iran ny økt usikkerhet.

Kristoffer er bekymret for høyere energipriser og økt inflasjon – altså når prisene på varer og tjenester øker over tid.

– Jeg både gruer og gleder meg til lønnsoppgjøret. Det blir et av de viktigste på mange år, sier han. 

– Lønningene må opp

Årets lønnsforhandlinger starter når Fellesforbundet leverer sine krav til Norsk Industri 23. mars.

– Vårt viktigste krav er at folks lønninger må opp. Og de må stige mer enn prisene, sier Christian Justnes.

Han er leder i Fellesforbundet. Justnes minner om at prisene har skutt i været de siste årene. 

– På toppen av det har renta vært høy lenge nå, påpeker han.

Resultatet av forhandlingene legger føringer for lønnsoppgjørene som kommer etterpå.

Kristoffer og andre butikkansatte er omfattet av forhandlingene mellom Handel og Kontor HK og hovedorganisasjonen Virke som begynner 13. april.

Mer enn 20.000 i tillegg

LO pleier aldri å tallfeste lønnskravet i forkant av forhandlingene, men eksperter FriFagbevegelse har snakket med, mener lønnsoppgjøret kommer til å ende på 4-tallet.

Med utgangspunkt i Kristoffers årslønn på 534.000 kroner som butikkansatt i Meny, kan det bety et lønnstillegg på mellom 22.000 og 24.000 kroner.

I likhet med ferskvaremedarbeider Kristoffer, er 383.000 andre nordmenn med en heltidsjobb regna som lavlønna.

Et lavlønnstillegg er også et av hovedkravene. De som kommer inn under definisjonen av hva som er lav lønn, skal ha et ekstra lønnsløft. Det kan Kristoffer og de andre butikkansatte nyte godt av.

– Det meste av våre lønnsløft skjer i de sentrale forhandlingene. Vi er nesten prisgitt det som kommer av økning i lønna der. Det er vanskelig å få gjennomslag for lokale tillegg, sier han.