JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret

Enige om ny lønn: Dette ble resultatet

Norsk Industri og Fellesforbundet ble til slutt enige i lønnsoppgjøret for industrien. Arbeiderne får 12.675 kroner mer i året.
Nå er de enige: Norsk Industri-sjef Harald Solberg til venstre, riksmekler Mats Ruland i midten og Fellesforbundet-leder Christian Justnes til høyre. 

Nå er de enige: Norsk Industri-sjef Harald Solberg til venstre, riksmekler Mats Ruland i midten og Fellesforbundet-leder Christian Justnes til høyre. 

Håvard Sæbø

Saken oppsummert

etk@lomedia.no

Harald@lomedia.no

eline@lomedia.no

res@lomedia.no

herman@lomedia.no

has@lomedia.no

Alle de over 33.000 Fellesforbundet-medlemmene som kunne blitt tatt ut streik i industribedrifter over hele Norge skal gå på jobb som vanlig på mandag.

Søndag kom nemlig Norsk Industri og Fellesforbundet til enighet i lønnsoppgjøret for industrien.

Alle som er omfatta av industrioverenskomsten får et lønnstillegg på minst 6,50 kroner i timen. Det tilsvarer 12.675 kroner i året for et årsverk på 1950 timer. De lavest lønte får 4 kroner ekstra i timen.

– Dette blir en god reallønnsvekst til medlemmene. Det er også en tydelig lavlønnsprofil, sier Fellesforbundet-leder Christian Justnes.

Partene er enige om at lønna i snitt skal øke med 4,4 prosent i 2026. Dette tallet kalles ramma.

– Ramma er høyere enn vi hadde sett for oss, men det var viktig å unngå streik i en urolig verden, sier Norsk Industri-direktør Harald Solberg.

Resultatet i frontfaget – altså industriens forhandlinger mellom Fellesforbundet fra LO og Norsk Industri fra NHO – legger sterke føringer for andre bransjer som forhandler senere.

Resultatet

Dette er Fellesforbundet og Norsk Industri enige om i årets forhandlinger om Industrioverenskomsten:

• Partene har blitt enige om en ramme på 4,4 prosent. Det vil gi en reallønnsvekst på 1,2 prosent, dersom TBU sitt anslag for prisveksten stemmer.

• Generelt tillegg på 6,50 kroner. Det tilsvarer 12.675 kroner i året.

• De lavest lønte får et ekstra lønnstillegg på 4 kroner i timen. Dette går til dem som er omfatta av TEKO-delen av Industrioverenskomsten. Det betyr at de totalt skal få minst 10,50 kroner i timen ekstra. Det er 20.475 kroner i året.

• Fra 1. januar 2027 må bedriftene forskuttere sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger i minst 4 måneder. Arbeidsgiverperioden på 16 dager, da bedriften uansett må betale sykepenger, er inkludert. Bedriften må selv sørge for å få tilbakebetalt fra Nav.

• Bedriftene skal sikre at den enkelte arbeidstaker er kjent med bedriftens leverandør av tjenestepensjon og informere om hvordan den enkelte kan følge hva som innbetales og grunnlaget for innbetalingen, kommer fram av Riksmeklerens møtebok.

• Fellesforbundet krevde også fri med lønn for å følge barn under 12 år til lege, tannlege eller helsestasjon. Dette fikk de ikke gjennomslag for.

• Norsk Industri ønska en formulering i tariffavtalen som sier at «etter dyktighet, kompetanse, praksis, ansvar og jobbinnhold, skal den enkelte betales et tillegg til minste timefortjeneste, eller individuelt avlønnes». Flere tillitsvalgte reagerte på dette og kalte det «trynetillegg». Norsk Industri fikk de ikke gjennomslag for kravet.

– Vårt viktigste krav har vært reallønnsvekst, altså at medlemmene våre sitter igjen med mer i lommeboka på slutten av måneden i år enn de gjorde i fjor. Det sikrer vi med dette oppgjøret. Vi har også sørget for ekstra tillegg til de lavest lønte, sier Fellesforbundet-leder Christian Justnes i en pressemelding.

Hjelp av regjeringa

En stor utfordring med forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger, er behandlingstida hos Nav. Bedriftene mener det tar for lang tid å få tilbakebetalt pengene fra Nav.

Fellesforbundet har fått hjelp av regjeringa for å få gjennomslag for fire måneder forskuttering av disse pengene.

«Regjeringen er innstilt på å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at refusjonskrav til arbeidsgiverne på sykepengeutbetalinger reduseres», heter det i et brev fra arbeidsminister Kjersti Stenseng til Riksmekleren.

I dag er fristen for å søke om refusjon av sykepenger tre måneder. Regjeringa lover at denne skal utvides til seks måneder.

Slik skjedde det

Partene i lønnsoppgjøret forhandlet som forventet på overtid gjennom helgen. Det er vanlig at meklingen fortsetter på overtid i industriens lønnsoppgjør. Denne gangen måtte de sitte 13 timer over fristen, som gikk ut ved midnatt natt til søndag.

Denne gangen var derimot riksmekler Mats Ruland tydelig på at dette ville bli uvanlig vanskelige forhandlinger.

– Det er fortsatt stor avstand mellom partene, fortalte Ruland bare en time før fristen gikk ut ved midnatt natt til søndag.

Partene ble likevel enige om å fortsette meklingen på overtid gjennom natten og utover søndagen.

Og søndag kom til slutt Norsk Industri og Fellesforbundet altså til enighet.

Les mer: Slik foregikk meklingen gjennom helga

Etter mekling gjennom natten og utover søndag hos riksmekler Mats Ruland klarte til slutt Fellesforbundet og Norsk Industri å komme til enighet i årets lønnsoppgjør for industrien.

Etter mekling gjennom natten og utover søndag hos riksmekler Mats Ruland klarte til slutt Fellesforbundet og Norsk Industri å komme til enighet i årets lønnsoppgjør for industrien.

Erlend Tro Klette

Dette var kravene

På forhånd var det knyttet særlig stor spenning til Fellesforbundets krav om forskuttering av sykepenger.

At arbeidstakere ikke skal måtte gå uten inntekt mens de venter på utbetalinger fra Nav, var et av Fellesforbundets viktigste krav.

Dette avviste Norsk Industri, med henvisning til at det ikke er arbeidstakernes ansvar om Nav somler.

I tillegg krevde forbundet at lønningene må øke mer enn prisveksten, altså økt kjøpekraft.

Velferdspermisjon med lønn for å følge barn til lege eller tannlege samt at det skal framgå tydelig av lønnsslippen hva arbeidsgiver har betalt inn til OTP (obligatorisk tjenestepensjon) sto også på kravlista.

Bakgrunn: Les mer om kravene her

Doblet uttak til streik

Fellesforbundets streikeuttak var mer enn dobbelt så stort som i forrige hovedoppgjør for to år siden. Heller ikke da endte det opp med streik i industrien.

I 2022 ble over 14.000 arbeidere tatt ut. Heller ikke for fire år siden var streikeuttaket på nivå som i år.

– Det er fordi vi må understreke alvoret i en sånn situasjon. Vårt mål, hvis vi går i streik, er jo at den skal bli så kort og effektiv som mulig, sa Justnes etter uttaket.

Nå trenger ikke arbeidstakersiden å gjøre alvor av trusselen, og 33.237 Fellesforbundet-medlemmer kan gå på jobb som vanlig.

Les mer: Slik forberedte over 30.000 arbeidsfolk seg på storstreik

Alt var klappet og klart til en streik i industrien, også på verkstedet Kimek i Kirkenes. Nå kan klubbleder Rainer Ingebrigtsen og de andre Fellesforbundet-medlemmene pakke ned streikevestene for i år.

Alt var klappet og klart til en streik i industrien, også på verkstedet Kimek i Kirkenes. Nå kan klubbleder Rainer Ingebrigtsen og de andre Fellesforbundet-medlemmene pakke ned streikevestene for i år.

Håvard Sæbø