Lokale lønnsforhandlinger gir grønne resultater: Stormberg skal kompensere for de ansattes klimautslipp
Nå kan ansatte få arbeidsgiverne med på klimakutt og miljøtiltak.
NYTTIG: HK-tillitsvalgt Hans Jørgen Kile i Stormberg er glad for at HK og Virke ble enige om et klimabilag i tariffavtalen. – Det har jeg ønsket meg lenge, sier han.
Erlend Angelo
lene.svenning@lomedia.no
I lønnsoppgjøret med Virke fikk Handel og Kontor gjennomslag for at tillitsvalgte på bedriftene kan diskutere miljø- og klimatiltak på arbeidsplassen. Endelig, tenkte Stormberg-tillitsvalgt Hans Jørgen Kile.
Nå har han og ledelsen i sports- og turklærprodusenten blitt enige om at bedriften skal kompensere for de ansattes klimautslipp fra og med neste år. Summen av det det koster vil være en del av den lønnspotten som klubben og ledelsen blir enige om.
Les også: Rita er halvt permittert, og urolig for framtida. – Jeg er egentlig på desperat jakt etter ny jobb
HK stilte klimakrav
HK gikk inn i årets tariffoppgjør med klare klimakrav: Tariffavtalene måtte få bestemmelser som ga tillitsvalgte og ledelsen på bedriftene muligheten til å finne tiltak for å redusere bedriftenes klimaavtrykk.
– Det blir streik hvis vi ikke kommer til en løsning med arbeidsgiverne, sa tidligere HK-leder Trine Lise Sundnes om klimakravet i fjor høst.
Det ble det ikke. HK ble enig med arbeidsgiverorganisasjonen Virke om et eget bilag om klima og bærekraft i tariffavtalen. I den står det at den enkelte bedrift bør etterstrebe, i samråd med de tillitsvalgte, å «vurdere og drøfte bedriftens påvirkning på klima, miljø og samfunn. Gjennom dialog bør man i fellesskap sette mål og finne tiltak tilpasset den enkelte bedrifts ulike forutsetninger og påvirkningsmulighet. Dette bør være konkrete mål om å redusere bedriftens miljø- og klimapåvirkning».
Klimakvoter
– Det var på sin plass, dette har jeg ønsket meg lenge. Det er nyttig å bruke tariffavtalene som en inngangsport til klimatiltak på bedriftene, sier Hans Jørgen Kile til HK-Nytt.
Han er tillitsvalgt for de ansatte i administrasjonen i Stormberg.
Kile spilte inn et ønske til ledelsen om å få til konkrete klimatiltak. Ledelsen foreslo at bedriften skal kjøpe klimakvoter tilsvarende det den enkelte ansatte i bedriften slipper ut av CO2 i løpet av et år. Det ble de enige om. Fra og med neste år skal det skje. Detaljene er ikke klare, men grovt sett skal det foregå slik, opplyser Kile: Hver ansatt skal bruke en klimakalkulator til å regne ut «sitt» CO2-utslipp. Utslippet vil være ulikt ut fra faktorer som mengden kjøtt man spiser, om man kjører elbil eller bensinbil og hva slags energi man bruker til oppvarming. Så kjøper Stormberg klimakvoter for å dekke opp for de ansattes totale utslipp.
Tas fra lønnspotten
Hans Jørgen Kile anslår at det vil koste Stormberg 150.000–200.000 kroner å kjøpe klimakvoter for de 135 Stormberg-ansatte. Det utgjør mellom 1.100 og 1.500 kroner per ansatt. Pengene vil bli tatt av lønnspotten Stormberg og HK-klubben blir enige om i de lokale forhandlingene neste år.
– Det er egentlig ikke en stor sum. Det handler om å kunne bidra litt alle mann, uten at folk føler at de taper så mye penger, sier han.
Kile tror tiltaket vil ha en positiv effekt på de ansatte. Ved å regne ut sine egne utslipp på en klimakalkulator, vil de bli mer bevisste på sitt eget klimaavtrykk.
– Jeg vil at den tanken skal bli vanlig, at du må ta stilling til hva du slipper ut, sier han.
– Er alle kollegene dine enige i at dette er en riktig og viktig måte å bruke lønnspotten på?
– Da må jeg nok dra litt på det. Alle er nok ikke enige i det. Sånn er det. Folk vil gjerne ha mer i lønn. Men det er viktig å løfte blikket. Vi skal ha en klode å leve på om hundre år også, sier Kile.
Glad for innspill
Hege Nilsen Ekberg, daglig leder i Stormberg, opplyser om at bedriften allerede kjøper klimakvoter for å kompensere for utslippene, både for produksjonen og driften av selskapet. Det har de gjort i tolv år, og Stormberg fører et eget klimaregnskap som viser hvor mye det dreier seg om. Samtidig jobber bedriften for å redusere klimautslippene sine. Ifølge Ekberg har de gått ned år for år.
Bedriften kjøper klimakvoter gjennom det private selskapet Cemasys. I 2019 brukte de 485.000 kroner på klimakvoter. Pengene har gått til ulike prosjekter, blant annet til planting av mangroveskog i Myanmar, opplyser Ekberg.
Hun har bare bare lovord å komme med til HK-klubbens innspill.
– Det er utrolig flott at dette kommer som et innspill i forbindelse med lønnsforhandlingene. De ansatte har alltid støtte opp om vårt klimaarbeid, sier hun til HK-Nytt.
Ekberg har sansen for at bestemmelser om samarbeid om klimatiltak har kommet inn i tariffavtalen i varehandelen.
– Det er et veldig viktig og bra fokus. Det betyr at flere blir forpliktet til å jobbe med dette, og at det gjøres mer håndgripelig, sier hun.
Artikkelen fortsetter under bildet:
FLERE KVOTER: Stormberg er glad for de ansattes engasjement for klimaet, sier daglig leder Hege Nilsen Ekberg.
Stormberg
– En foregangsbedrift
HK-leder Christopher Beckham blir begeistret når han hører hva partene i Stormberg har blitt enige om.
– Utrolig spennende! Stormberg er jo en foregangsbedrift når det gjelder klimaarbeid. Nå bruker de avtaleverket til å gjøre en forskjell. All ære til tillitsvalgte og ledelse – nå smiler jeg, sier han over telefonen.
Beckham har ikke hørt om andre bedrifter som har brukt det nye klimabilaget i tariffavtalen til å komme fram til en lokal avtale.
– Dette viser hvor viktig det var at vi fikk det på plass i lønnsoppgjøret. Stormberg er et eksempel til etterfølgelse, sier han.
Ikke nok
Hans Jørgen Kile har vært opptatt av klimaspørsmål i mange år. I mars deltok han på miljøkonferansen «Broen til framtida», hvor han nettopp tok til orde for at tillitsvalgte må tørre å stille miljøkrav i møte med ledelsen på bedriftene. Som sagt, så gjort. Ikke var det så vanskelig heller. Men:
– Jeg jobber heldigvis i en bedrift som gjerne vil bidra med klimatiltak. Stormberg har et uttalt mål om å redusere klimautslipp. Det gjør det enklere, sier han.
– Alle snakker om klima, men vi må gå fra ord til handling, sier Kile.
Men det partene har blitt enige om i Stormberg, er ikke nok.
– Det nytter ikke bare å kjøpe en haug med klimakvoter. Man må også analysere hva man gjør, sier han.
Artikkelen fortsetter under bildet:
SKOLERING: Tillitsvalgte trenger skolering for å ta opp klimaspørsmål i lokale forhandlinger, mener Hans Jørgen Kile.
Martin Guttormsen Slørdal
Tillitsvalgte må lære
Kile er glad for at HK fikk gjennomslag for sine klimakrav i lønnsoppgjøret. Nå vil han at dette temaet skal bli en del av forbundets tillitsvalgtskolering.
– Da kan de tillitsvalgte lære om hvilke muligheter man har i dette spørsmålet, sier han.
HK-leder Beckham er positiv til det.
– Om de tillitsvalgte skal kunne bruke bilaget om klima og bærekraft, må vi sette dem i stand til det, sier han.
Klimakvoter:
En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut ett tonn av klimagassen CO₂ i atmosfæren. Land som er tilknyttet Kyoto-avtalen, er med i en ordning som kalles Joint Implementation (JI), på norsk: felles gjennomføring. Denne åpner for at et land kan få godskrevet utslippsreduksjoner innenfor egne grenser ved å investere i prosjekter som reduserer utslipp i andre land som har forpliktelser.
Kyoto-landene er tildelt hver sin kvote eller et utslippstak. Land som har større kvote enn de slipper ut, kan selge overskuddet. Land med for store utslipp, kan kjøpe kvoter av andre. Slik kan landene nå en del av sine klimamål. I tillegg må landene også kutte i sine egne utslipp.
Innad i et land kan myndighetene dele ut eller selge en viss mengde utslippskvoter til bedriftene.
Det er også mulig for både bedrifter uten kvoteplikt og privatpersoner å kjøpe frivillige klimakvoter. Frivillige klimakvoter kan kjøpes fra private aktører.
Kilde: Store norske leksikon
Flere saker
Alma lurte på hvorfor hun ble deprimert hver måned, uten noen grunn. Da hun fikk vite om PMS, begynte bitene begynte å falle på plass.
Maud Lervik
Alma (24) jobber ikke når hun har sterk PMS
Jan Kåre Ness
Nå er Kiwi-ansatte Joakim (29) sikret flere hundretusener mer i pensjon
Karl Johan. Illustrasjonsfoto.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre-byrådet vil ha søndagsåpent i Oslo. Dårlig utreda «makkverk», mener Ap
Gratis julebord er ingen selvfølge. Er du blant dem som slipper å punge ut?
Colourbox
Får du julebordet dekket? Det er ikke en selvfølge
Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
Hva er det største problemet på jobben? Jo, det er sjefen
Brian Cliff Olguin
Dårlig lønn og uforutsigbare vaktplaner gjorde at Elkjøp-ansatte tok grep
Klimakvoter:
En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut ett tonn av klimagassen CO₂ i atmosfæren. Land som er tilknyttet Kyoto-avtalen, er med i en ordning som kalles Joint Implementation (JI), på norsk: felles gjennomføring. Denne åpner for at et land kan få godskrevet utslippsreduksjoner innenfor egne grenser ved å investere i prosjekter som reduserer utslipp i andre land som har forpliktelser.
Kyoto-landene er tildelt hver sin kvote eller et utslippstak. Land som har større kvote enn de slipper ut, kan selge overskuddet. Land med for store utslipp, kan kjøpe kvoter av andre. Slik kan landene nå en del av sine klimamål. I tillegg må landene også kutte i sine egne utslipp.
Innad i et land kan myndighetene dele ut eller selge en viss mengde utslippskvoter til bedriftene.
Det er også mulig for både bedrifter uten kvoteplikt og privatpersoner å kjøpe frivillige klimakvoter. Frivillige klimakvoter kan kjøpes fra private aktører.
Kilde: Store norske leksikon