illustrasjonsfoto

illustrasjonsfoto

Erlend Angelo

Teknisk beregningsutvalg:

Koronabonuser gjorde butikkansatte til lønnsvinnerne i 2020 – her er tallene for fjorårets lønnsvekst

Når de lavtlønte sies opp, øker gjennomsnittslønna. Varehandelen er lønnsvinner etter pandemibonuser.
15.02.2021
15:13
15.02.2021 15:13

torgny@lomedia.no

Da leder i Teknisk Beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), Geir Axelsen, oppsummerte lønnsutviklingen 2020, kunne han slå fast at alle grupper har hatt lønnsvekst, i alle fall alle grupper som har vært i arbeid.

Den store arbeidsledigheten har gitt utslag i lønnsvekst i noen bransjer. TBU-leder Axelsen trakk selv fram servering- og overnattingsbransjen hvor lønna har gått opp. Dette skyldes for en stor del av at det er de lavtlønte som har blitt sagt opp eller permittert. Tallene som TBU presenterer gjelder bare arbeidstakere i jobb. Her finner du hele rapporten

Fått med deg denne? Sjekk snittlønna i over 350 yrker

Varehandelen

En gruppe stikker seg spesielt ut. Det er varehandelen. Der viser tallene at det har vært en lønnsvekst på 3,5 prosent. Ett prosentpoeng av dette utgjør bonuser. Det tolker Axelsen som at det er mange innen varehandelen som har gitt sine ansatte en ekstra belønning for innsatsen under pandemien.

Les mer: Mens Norgesgruppen deler ut koronabonus for 150 millioner kroner, sier både Rema og Coop nei

– Rapporten er preget av usikkerhet, og den lave strømprisen og utviklingen i valutaen har gjort at det har vært en positiv reallønnstuvikling, sa Axelsen.

Også finansnæringen har hatt større lønnsvekst enn andre næringer, men TBU har har ingen spesiell forklaring på hvorfor de har fått mer i lønn enn andre næringer.

Mye lest: Toppsjefene bruker 24 dager på å tjene inn en vanlig årslønn

Helsearbeidere fikk mindre, vil ha mer

Leder i Unio, Ragnhild Lied, er ikke fornøyd med at statlig sektor og hennes medlemmer i helsevesenet fikk lavere lønnsvekst enn andre grupper, og viser til veksten i industrien. Ansatte i industribedrifter i NHO har hatt en lønnsvekst på 2,25 prosent ifølge de foreløpige tallene fra TBU. Staten og helseforetakene fikk til sammenligning en lønnsutvikling på 1,8 og 1,75 prosent. Dette er ganske nær den økonomiske rammen for frontfaget – der Fellesforbundet og Norsk Industri spådde en ramme på 1,7 prosent etter at meklinga var over etter en sen natt i august.

– Når ikke de som setter rammen for frontfaget følger opp ramma i praksis, blir vi provosert. Det må føre til at våre medlemmer i offentlig sektor prioriteres i årets lønnsoppgjør, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.

Da leder av TBU, Geir Axelsen la fram tallene for lønnsveksten i februar i fjor, antydet han at koronaen kom til å ha innvirkning på den økonomiske utviklingen i året som kom. Men virkningen ble mye større enn det Norges fremste økonomer forutså.

Da leder av TBU, Geir Axelsen la fram tallene for lønnsveksten i februar i fjor, antydet han at koronaen kom til å ha innvirkning på den økonomiske utviklingen i året som kom. Men virkningen ble mye større enn det Norges fremste økonomer forutså.

Torgny Hasås

TBU-leder Geir Axelsen er ikke helt enig med henne. Han sier at dette varierer fra år til år, og i de siste årene har helseforetakene ligget over industrien. En må helt tilbake til 2013 sist ansatte i helseforetakene hadde en lavere lønnsvekst enn industrien.

Mye delt: Nå kommer ubemannede og døgnåpne butikker til Norge

Usikkert internasjonalt

Flere av Norges handelspartnere ble hardt rammet av koronapandemien, men i ulik grad. Tjenestesektorer er rammet særlig hardt. Det er stor usikkerhet knyttet til vekstanslagene i 2021. Det er to faktorer som er avgjørende for den internasjonale økonomiske utviklingen framover. Det ene er utviklingen i smitten og hvor mange som blir vaksinert, og når. Den andre faktoren er hvordan de ulike landene Norge handler med vil håndtere den høye gjelden de har tatt opp i forbindelse med pandemien.

Mye lest: Utviklingen i Norges handel med utlandet uroer politikere og industrien

Faktagrunnlag

TBU danner grunnlaget for tariffoppgjøret slik at partene ikke skal bruke tid under forhandlingene med å krangle om faktaene.

I den norske modellen er prinsippet at det er konkurranseutsatt industri som skal sette normen for lønnsutviklingen slik at det forholdsvis høytlønte Norge ikke skal utkonkurreres internasjonalt.

Rapporten gir en oversikt over utviklingen i de senere årene i lønn, inntekter, priser, makroøkonomi og konkurranseevne. Utvalget kommer med flere og fyldigere rapporter etter hvert som daagrunnlaget for 2020 blir bedre.

Kommentar: «Sekstimers arbeidsdag vil gjøre vondt verre»

Overhenget

Lønnsoppgjøret i 2020 ble utsatt. Det har derfor vært stor usikkerhet til hvordan lønnsverhenget vil slå ut. Slik ser de foreløpige tallene for overhenget ut.

• Les mer om overheng og andre tariff-uttrykk her

Det var ingen tall tilgjengelige fra kommunesektoren da den foreløpige rapporten ble publisert. Allerede irsdag 16. februar, kommer en ny og utvidet versjon av rapporten. Den blir også oppdatert i mars, før den endelige rapporten er planlagt publisert i juni.

15.02.2021
15:13
15.02.2021 15:13