Norsk Industri-sjef Jørn Lier-Hansen, medmekler Hilde Lund, Fellesforbundet-leder Jørn Eggum og riksmekler Mats Ruland.

Norsk Industri-sjef Jørn Lier-Hansen, medmekler Hilde Lund, Fellesforbundet-leder Jørn Eggum og riksmekler Mats Ruland.

Håvard Sæbø

Slik ble resultatet i frontfaget: 50 øre til alle, mer til lavtlønte

Fellesforbundet og Norsk Industri er enige i tariffoppgjøret i industrien, frontfaget. Resutatet er interessant lesning for HK, som snart starter sine forhandlinger med Virke.
21.08.2020
23:54
25.08.2020 15:16

eline@lomedia.no

torgny@lomedia.no

lene.svenning@lomedia.no

Årets lønnsoppgjør i industrien endte med et generelt lønnstillegg til alle på 50 øre timen, om lag 1.000 kroner året. Lavtlønte i tekstilindustrien får i tillegg et særskilt tillegg på 1,50 kroner. Tilleggene gjelder fra 1. april. Minstelønnssatsene øker mellom 7,50 og 8,50 kroner.

Oppgjøret legger rammene for resten av tariffoppgjørene i norsk arbeidsliv.

– Fellesforbundet har anbefalt denne løsningen, og Norsk Industri aksepterer den. Rammen er på 1,7 prosent, sier forbundsleder Jørn Eggum.

Det innebærer at det blir en svært forsiktig forbedring i norske arbeidstakeres kjøpekraft dette året, forutsatt at anslagene for prisveksten på 1,4 prosent holder stikk.

– Det blir en kjøpekraftforbedring, selv om det økonomiske må sies å være helt passelig. Vi har vært særlig opptatt av fordeling og er glad for det jeg vil kalle et historisk løft for tekstilarbeiderne. Jeg vil si dette er en balansert løsning i en svært krevende og vanskelig tid. Vi både styrker konkurransekraften og unngår konflikt, sier Jørn Eggum.

Norsk Industris direktør Stein Lier-Hansen la vekt på at det satt langt inne å komme til enighet, og at riksmekler Mats Ruland måtte legge fram en skisse.

– Løsningen reflekterer at det er store ulikheter i næringslivet, derfor var det veldig viktig for oss med et lavt generelt lønnstillegg. Mye skal skje i de lokale forhandlingene ute på bedriftene, sier Lier-Hansen.

At resultatet kom 23 timer etter at fristen var gått ut, forteller om en vanskelig innspurt for å unngå konflikt. Hadde det blitt streik ville 27.000 arbeidere i Fellesforbundet og 1.000 i Parat lagt ned arbeidet.

Tar en utgangspunkt i en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, som er 492.000 kroner, utgjør et generelt tillegg på 0,1 prosent 26 øre i timen. Dermed måtte forhandlerne i Fellesforbundet lande på minst 50 øre for å komme opp i en total lønnsvekst på 1,4 prosent, siden det følger med en lønnsøkning fra mellomoppgjøret i fjor på 1,2 prosent.

Holder ikke nullen

I forkant av oppgjøret vakte det oppsikt at NHO krevde null, null, null. Null i generelt tillegg, null endringer i tariffavtalene og null i lokale forhandlinger som skal skje ute i bedriftene senere i høst.

Det siste kravet har blitt møtt med spesielt kraftig hoderysting, da det ikke tar hensyn til hvor ulikt koronakrisa har slått ut. Mens noen bedrifter sliter voldsomt, har andre hatt gode tider.

– NHOs vedtak gjorde at det tok lengre tid før vi kom på gli meklingen, sier leder i Fellesforbundet Jørn Eggum til Magasinet når frontfagsoppgjøret er i havn. Vedtaket Eggum sikter til er vedtaket fra NHOs representantskap fra juni i år som sier at det skal gis null kroner i tillegg både sentralt og lokalt.

Norsk Industris Stein Lier-Hansen benekter at resultatet bryter med NHOs posisjon.

– Også de lokale oppgjørene bør bli moderate, det er viktig. Vi har lagt til grunn en gjennomsnittlig økning på 2 kroner i timen, men her vil det selvsagt variere veldig ut fra bedriftenes forutsetninger, sier Stein Lier-Hansen.

– Er det noen medlemmer som kommer til å miste jobben på grunn av tilleggene som blir gitt i dette oppgjøret?

– Nei, da ville vært veldig rart, sier Eggum. Men han er klar over at tilleggene i innen teko (tekstil) vil bli ganske store.

– Godt gjennomslag på offshore

En annen vanskelig sak i innspurten av forhandlingene har vært kravet om en løsning i arbeidstidsspørsmålet for offshorearbeidere. Kravene har gått på å sikre at de ansatte har forutsigbarhet for når de skal jobbe og at fritiden beskyttes.

– Jeg er glad for at vi her har fått gjennomslag for en mye bedre praksis når det gjelder arbeidernes arbeidstid og fritid, sier Jørn Eggum.

Han mener det fra nå vil settes klare begrensninger på arbeidsgivernes frihet til å skalte og valte med offshorearbeiderne helt gratis.

– De kan maksimalt pålegge arbeidstakerne ekstraturer i friperioder tilsvarende 150 timer – alt over dette skal betales fortløpende med overtidstillegg. i tillegg kan de maksimalt la arbeidstakerne sitte hjemme uten arbeid og generere minustid i 75 timer før timene skal anses som arbeidet tid og inngå i årsverket

Forventer støy om sykepenger

Også forskuttering av sykelønn fra bedrift til ansatte har vært en viktig sak for Fellesforbundet. I dag er det mange bedrifter som forskjellsbehandler funksjonærer og arbeidere, og forskuddsutbetaler sykepengene til funksjonærer mens arbeiderne må gå veien om Nav.

– Kravet om at bedrifter skal forskuttere sykepenger ble ikke oppnådd. Men vi har fått på plass at det skal bli slutt på forskjellsbehandling av arbeidere og funksjonærer, sier Eggum.

Norsk Industris Stein Lier-Hansen tror det kommer til å bli mye strid om forskuttering av sykepenger blant arbeidsgiverne.

– Fellesforbundet fremmet forslag om at alle bedrifter skulle forskuttere sykepenger. Det ble det ikke noe av. I stedet ble det at alle i samme bedrift skal behandles likt. Det er to problemer knyttet til det. Det ene er at dette vil skape et stort byråkrati. Det andre er at det vil tære på bedriftenes likviditet, sier Lier Hansen.

Industrifagskolen får millioner

Koronakrisa har ført til at mange arbeidstakere har blitt permittert eller har mistet jobben. Det har økt behovet for å komme videre med etter- og videreutdanningsprogrammer, et krav som også involverer regjeringen.

I løpet av den siste dagen av meklingen var statsminister Erna Solberg i kontakt med partene og lovet at regjeringen bidrar med 50 millioner kroner til utdanning ved Industrifagskolen.

Uravstemning avgjør

Selv om partene har kommet fram til en løsning de anbefaler, betyr ikke det at det ikke kan bli streik. 24. september går resultatet ut til de 27.000 medlemmene Fellesforbundet har innen industrien, som skal si ja eller nei i uravstemning. Blir det nei der, blir det normalt streik – eller en ny løsning partene kommer fram til etter ekstramøter.

HK vil se nøye på resultatet

HK-leder Christopher Beckham har fulgt nøye med på forhandlingene fra utsiden. Han og resten av HKs forhandlingsdelegasjon skal møte Virke til tarifforhandlinger førstkommende tirsdag.

- Vi kommer til å finlese protokollen fra frontfaget for å se på vårt mulighetsrom, sier han til HK-Nytt sent fredag kveld.

Frontfagsforhandlingene legger vanligvis en mal for de påfølgende forhandlingene mellom andre forbund og arbeidsgiverforeninger. Beckham vil ikke si om han vil gå for det samme økonomiske resultatet – 50 øre i timen til alle.

- Økonomien kommer vi tilbake til under forhandlingene, sier han.

Beckham peker imidlertid på to andre ting Fellesforbundet og Norsk Industri har blitt enige om. Det ene er regjeringens bidrag til etterutdanning.

- Dette er veldig interessant. Kompetanseutvikling er et viktig satsingsområde for HK, sier han.

Beckham merker seg også at partene i frontfaget er blitt enige om det de kaller likebehandling av alle ansatte ved forskuttering av sykepenger. Hvis noen i en bedrift får forskuttert sykepenger fra bedriften, i stedet for å få penger fra Nav, skal alle ha det.

- Vi må se på hvordan dette slår ut i forhold til HKs krav i den retningen, sier han til HK-Nytt.

Lønnsoppgjøret 2020

• Årets lønnsoppgjør ble satt på vent da landet ble stengt ned i mars på grunn av koronapandemien.

• 3. august startet Fellesforbundet og Norsk Industri opp igjen forhandlingene i tariffoppgjøret for Industrioverenskomsten, den konkurranseutsatte industrien omtalt som frontfaget. Dette oppgjøret legger føringer for resten av privat sektor og oppgjøret i offentlig sektor fra 1. september.

• Senere samme brøt Fellesforbundet forhandlingene, som dermed gikk til frivillig mekling hos Riksmekleren. 16. august brøt forbundet også disse forhandlingene, og Riksmekleren måtte kalle inn partene til tvungen mekling.

• Samtidig varslet Fellesforbundet at de ville ta ut 27.000 medlemmer i streik fredag dersom partene ikke blir enige innen midnatt. YS-forbundet Parat tar ut i overkant av 1.000 medlemmer.

• Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det er mulig å forhandle om flere ting enn lønn, at hele overenskomsten kan forhandles om.

• NHOs representantskap vedtok 26. juni krav om ingen lønnstillegg eller endringer som øker kostnadene. De oppfordrer også partene til å avstå fra lønnstillegg i lokale forhandlinger.

• Hovedkravet fra Fellesforbundet i årets oppgjør er å sikre kjøpekraft til alle, i tillegg til lokale lønnstillegg i bedrifter som går bra. Forbundet har kjørt fram to velferdskrav, forskuttering av sykepenger og velferdspermisjon for å delta i konferansetimer i barnehage. Et annet krav er å avtale en rotasjonsordning for dem som jobber offshore.

Lokale forhandlinger

I Industrioverenskomsten heter det at lokale forhandlinger skal gjennomføres på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet. Dette innebærer at partene lokalt skal legge til grunn

* bedriftens økonomi

* produktivitet

* fremtidsutsikter

* konkurranseevne

* den aktuelle arbeidskraftsituasjon

21.08.2020
23:54
25.08.2020 15:16

Lønnsoppgjøret 2020

• Årets lønnsoppgjør ble satt på vent da landet ble stengt ned i mars på grunn av koronapandemien.

• 3. august startet Fellesforbundet og Norsk Industri opp igjen forhandlingene i tariffoppgjøret for Industrioverenskomsten, den konkurranseutsatte industrien omtalt som frontfaget. Dette oppgjøret legger føringer for resten av privat sektor og oppgjøret i offentlig sektor fra 1. september.

• Senere samme brøt Fellesforbundet forhandlingene, som dermed gikk til frivillig mekling hos Riksmekleren. 16. august brøt forbundet også disse forhandlingene, og Riksmekleren måtte kalle inn partene til tvungen mekling.

• Samtidig varslet Fellesforbundet at de ville ta ut 27.000 medlemmer i streik fredag dersom partene ikke blir enige innen midnatt. YS-forbundet Parat tar ut i overkant av 1.000 medlemmer.

• Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det er mulig å forhandle om flere ting enn lønn, at hele overenskomsten kan forhandles om.

• NHOs representantskap vedtok 26. juni krav om ingen lønnstillegg eller endringer som øker kostnadene. De oppfordrer også partene til å avstå fra lønnstillegg i lokale forhandlinger.

• Hovedkravet fra Fellesforbundet i årets oppgjør er å sikre kjøpekraft til alle, i tillegg til lokale lønnstillegg i bedrifter som går bra. Forbundet har kjørt fram to velferdskrav, forskuttering av sykepenger og velferdspermisjon for å delta i konferansetimer i barnehage. Et annet krav er å avtale en rotasjonsordning for dem som jobber offshore.

Lokale forhandlinger

I Industrioverenskomsten heter det at lokale forhandlinger skal gjennomføres på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet. Dette innebærer at partene lokalt skal legge til grunn

* bedriftens økonomi

* produktivitet

* fremtidsutsikter

* konkurranseevne

* den aktuelle arbeidskraftsituasjon