Tidligere kabinansatt i Wizz Air, rumenske Mircea Constantin, er nå utviklingssjef i fagforbundet FPU Romania. Han mistet jobben i Wizz Air i 2014, etter at han startet en fagforening, men vant over selskapet i rumensk høyesterett.

Tidligere kabinansatt i Wizz Air, rumenske Mircea Constantin, er nå utviklingssjef i fagforbundet FPU Romania. Han mistet jobben i Wizz Air i 2014, etter at han startet en fagforening, men vant over selskapet i rumensk høyesterett.

Privat

Wizz Air etablerer seg i Norge

Kabinansatte Mircea fikk sparken da han startet fagforening i Wizz Air

Da Mircea Constantin i 2014 startet fagforening for Wizz Air-ansatte i Romania, kostet det ham og 18 andre jobben. En årelang kamp endte med seier mot lavprisselskapet i høyesteretten.
03.11.2020
10:09
03.11.2020 10:09

aurora@lomedia.no

– Når Wizz Air-sjefen anser fagforeninger og tariffavtaler som en trussel, er det bakstreversk. Jeg vil ikke at dette skal være et syn for fremtiden, sier tidligere Wizz Air-ansatte Mircea Constantin til FriFagbevegelse.

Wizz Airs uttalte negative holdninger til fagforeninger, har skapt bråk her til lands, etter at det ble kjent at det ungarske lavprisselskapet åpner en rekke innenriksruter i Norge.

Les mer: HK krever at Oljefondet selger seg ut av Wizz Air

Da Constantin i 2014 startet en fagforening for Wizz Air-ansatte i Romania, ble det starten på en langvarig kamp mot det ungarske flyselskapet.

Han og medstifterne mistet jobben etter at de nektet å oppløse fagforeningen. De tok saken til retten i Romania. Etter flere runder i lavere rettsinstanser, avgjorde rumensk høyesterett i fjor at Wizz Airs oppsigelse på bakgrunn av fagorganisering, var diskriminerende og ulovlig.

– Vi måtte vente lenge for at saken skulle behandles ferdig i retten, men vi fikk verdigheten tilbake da vi vant, sier Constantin til FriFagbevegelse på telefonen fra Danmark, der han deltar på en konferanse.

Lønnshopp: 9 kroner mer i timen til ansatte på bensinstasjoner

Som en familie

Da han i 2008 begynte å jobbe ved flyselskapets base i Bucuresti i Romania, var Wizz Air et ungt selskap i rask vekst.

Folk var fornøyde og kom godt overens. Constantin fikk raskt rollen som instruktør for kabinpersonalet. Han trivdes godt.

– Vi var som en liten familie, sier han.

Etter som tiden gikk, endret situasjonen seg. Misnøyen blant ansatte vokste i takt med selskapets inntjening, minnes han.

– Selskapet tjente gode penger, men hadde ingen ressurser til å motivere de ansatte, i form av økte lønninger eller andre goder, forteller han.

Hvis noen prøvde å ta opp dette med ledelsen, ble det avfeid med at de som ikke var fornøyde med betingelsene, kunne søke jobb et annet sted, ifølge Constantin.

– Vi fikk vite at det var flere hundre andre som gjerne vil ha jobbene våre, sier han.

Selv hadde Constantin i lengre tid vært frustrert over at Wizz Air hadde organisert seg i Romania på en måte som gjorde at de ikke trengte å forholde seg til en lokal rumensk lov, som beskriver rettigheter for piloter og kabinansatte. Loven sikrer blant annet 12 ekstra betalte feriedager per år og tillegg i lønn på grunn av arbeidsforholdene i lufta, forklarer han.

– Vi gjorde samme jobben som andre piloter og kabinansatte i Romania, men fikk ikke de samme godene. Det var min drivkraft for å starte fagforeningen, og er en drivkraft for meg fremdeles. Jeg vil at all flybesetning skal ha disse betingelsene.

– Da jeg tok dette opp med ledelsen, viste de til at det ikke var deres feil at loven ikke gjaldt for dem. Men det er Wizz Air som har valgt å organiseres seg på denne måten i Romania, sier Constantin.

Bakgrunn: «Øst-Europas Ryanair» skal fly innad i Norge for 199 kroner: - Fagbevegelsen er barnslig

Fikk sju dager på seg til å oppløse fagforeningen

Da de høsten 2014 informerte Wizz Air-ledelsen om at de hadde startet fagforeningen Sindicatul Aerolimit Professional (SAP), med Constantin som leder, ble det ikke godt mottatt. De ble raskt kalt inn til et møte.

– Ledelsen sa at fagforeninger ikke er velkomne.

En drøy uke senere ble de kalt inn til et nytt møte.

– De ville få oss til å oppløse fagforeningen. Vi sa vi ikke var interessert i det og at vi hadde rett til å organisere oss, sier Constantin og fortsetter:

– Vi hadde forsøkt å kommunisere med ledelsen på andre måter, men kom ingen vei. Vi ville bruke fagforeningen til å sørge for bedre dialog med ledelsen. I stedet ga de oss sju dager til å legge den ned.

I dagene som fulgte, skal Wizz Air-ansatte i Romania ha blitt utsatt for sterkt press fra ledelsen om å ta avstand fra fagforeningen, ifølge Constantin.

Resultatet var at det begynte å renne inn eposter fra folk som ville trekke seg, forteller han.

– Jeg fikk også epost fra folk som ikke engang hadde meldt seg inn, som nå ville trekke seg. Da jeg ringte dem og sa dette, fortalte de at de var bekymret og at ledelsen hadde bedt dem om å sende eposten.

Kort tid etter mistet de som hadde vært med å starte fagforeningen, jobben.

– De som ikke hadde trukket seg fra fagforeningen, ble regnet som medlemmer. Vi fikk alle sparken før jul 2014.

– Krisa har dyttet oss i feil retning

Mye er skrevet om arbeidsforhold, kontrakter og lønninger i Wizz Air. Da det danske Fagbladet 3F snakket i 2017 i 2017 snakket med flere tidligere ansatte og ansatte fra Romania, fortalte de om lange vakter og vaktplaner som ikke lot seg kombinere med et sosialt liv. Om tap av inntekter som syk eller gravid i Wizz Air.

FriFagbevegelse fikk nylig innsyn i en kontrakt, som viste at en pilot i Wizz Air hadde en grunnlønn på rundt 12.000 kroner i måneden.

Det har også blitt rapportert at selskapet kuttet både i faste lønninger og ansiennitetsbonus tidligere i år, som følge av koronakrisa. Etter det FriFagbevegelse erfarer, har det skapt misnøye blant ansatte som sier de sliter med å få endene til å møtes.

Constantin sier at modellen med lav grunnlønn, gjør at både piloter og kabinansatte er avhengig av å fly mye for å ha en lønn det går an å leve av. Han understreker at dette ikke bare gjelder Wizz Air, men også andre lavprisselskaper.

– Det er en modell som har ført til lønninger i lufta som er på nivå med det en butikkansatt i Romania kan tjene, på bakken. Og det helt uten den risikoen som flyging innebærer.

Han konstaterer at koronakrisa i luftfarten har banet vei for videre fremgang for Wizz Air, og for denne modellen.

– Det å jobbe i lufta har alltid vært regnet som en jobb som skal belønnes bedre enn tilsvarende jobb på bakken. Denne krisa har dyttet oss i feil retning.

Han mener samtidig det er viktig å huske på at ikke alle er misfornøyde med arbeidsforholdene.

– Mange av de ansatte er ikke så kravstore, spesielt nå som arbeidsmarkedet er så tøft. De håper kanskje det skal bli bedre, men er uansett glade for å ha en jobb.

Nylig tok den norske Wizz Air-piloten Christoffer Vika, som er bosatt i London, sin arbeidsgiver i forsvar i et intervju med nettstedet Børsen. Han viser til at ingen i Wizz Air i Storbritannia har gått sammen for å lage fagforening, og forklarer det med at selskapet sørger for ryddige arbeidsforhold.

– Hvis de ikke hadde gjort det, så hadde motivasjonen for å fagorganisere oss vært større. Tar de vare på oss, så har vi ikke behov for å fagorganisere oss, sa Vika til Børsen.

Fikk jobben tilbake – mistet den igjen

Da Wizz Air tapte i rumensk rett, måtte de gi Constantin jobben tilbake. Men han har likevel ikke fått gjøre jobben han gjorde fram til 2014. Flyselskapet har betalt ham en lav grunnlønn per måned, men han har ikke fått slippe til i lufta eller som instruktør på bakken.

Og da selskapet tidligere i år sa opp mange ansatte som følge av koronakrisa, var Constantin blant dem som mistet jobben.

– Jeg fikk, som forventet, en epost i april om at jeg ikke lenger hadde jobb i Wizz Air. Jeg ble valgt ut på bakgrunn av innsatsen min på jobb, noe som er pussig, siden jeg faktisk ikke har fått gjøre jobben min på nesten fem år.

Også denne gangen setter han hardt mot hardt.

– Det er en ny rettsprosess på gang. Jeg tror vi vinner denne kampen også. Det kan skje tidlig neste år, sier Constantin.

– Men dette er ikke mitt hovedfokus, advokatene holder i det. Jeg snakker med ansatte og prøver å forklare hva vi ønsker å få til med fagforeningen.

Samarbeid mot sosial dumping

Den tøffe starten som fagforeningsleder, har ikke fått Constantin til å skygge banen.

Det danske LO-forbundet Flyvbranchens Personale Union (FPU) inviterte til samarbeid, og i dag er han leder for utvikling i FPU Romania.

– Dette har vært starten på et samarbeid og et prosjekt mot sosial dumping, som vil være viktig både for Romania, Øst-Europa for øvrig og Skandinavia, sier Constantin.

Det å skaffe medlemmer er ikke førsteprioritet, forklarer han. Det viktigste nå er å spre kunnskap. Og å se på nye måter å involvere folk ute på arbeidsplassene mot sosial dumping.

– Sosial dumping er ukjent for østeuropeere flest, de forstår ikke hva det betyr.

– Hvis vi vil ha bedre forhold på jobben, må vi lære om rettighetene og pliktene våre. Mange arbeidere i Romania ser ikke engang på arbeidskontrakten før de signerer, de er så glade for å få en jobb. Vi må lære dem opp, så de forstår hva som er greit og hva som ikke er det.

Ja til konkurranse – på samme premisser

Constantin minner også om flypassasjerenes rolle når det gjelder lavprisselskapenes suksess.

– I krisetid ser det ut til at billettprisen vil være ekstra viktig for forbrukerne.

– Hvis et selskap kan selge veldig billige billetter over lang tid, da blir det opp til forbrukerne å bestemme om dette selskapet er verdt å satse på – om det selskapet står for, passer i deres samfunnsmodell og kultur.

De lave lønnskostnadene i Wizz Air gir selskapet et fortrinn i konkurranse med andre selskaper som har høyere lønnskostnader.

Constantin understreker at konkurranse er bra, så lenge konkurransen skjer på samme premisser.

– Jeg kommer fra et kommunistregime der det i 50 år ikke var konkurranse. Uten konkurranse er det heller ikke utvikling. Så ja takk til konkurranse, men la oss konkurrere på samme premisser. Vi må forholde oss til de samme lovene. Dette er også viktig for kundene.

Han roser statsminister Erna Solberg og andre som har kommet på banen og sagt at de ikke vil fly med Wizz Air, dersom de nekter ansatte å organisere seg.

– Jeg håper Norge vil gripe denne muligheten til å bli med på å spre kunnskap om arbeidstakeres rettigheter til flere områder. Vi må jobbe sammen for å sørge for en bærekraftig luftfart.

NB! Vi har bedt Wizz Air om å kommentere saken, men ikke fått svar.

03.11.2020
10:09
03.11.2020 10:09