Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Snufsete?

«Jeg er ganske forkjøla, så jeg jobber hjemme i dag».

Det er kanskje irriterende å høre noen si det, hvis du selv har en jobb der du ikke kan ta en arbeidsdag hjemme på den bærbare datamaskinen din, i sofaen.

Mange kan ikke ta hjemmekontor.

Vekter? Renholder?

Ingen arbeidere innen renovasjon og gjenvinning tok hjemmekontor i 2023, ifølge tallene fra Statistisk sentralbyrå.

Kjøkkenassistenter, maskinoperatører, renholdere, transportarbeidere, butikkmedarbeidere, pleie- og omsorgsarbeidere, vektere og hjelpearbeidere i bygg og anlegg er blant yrkene der knapt noen har hjemmekontor.

Se hele lista her.

– Helt uaktuelt med karensdag

Det går et skarpt skille mellom arbeidstakere som har mulighet til å ta med seg jobben hjem, og gjøre arbeidet på hjemmekontoret, og folk som ikke har mulighet til det, påpeker nestleder i arbeidstakerorganisasjonen LO.

– Hvordan tror du en karensdag ville berøre de som ikke kan gjøre arbeidet sitt fra hjemmekontoret, sammenlignet med dem som kan jobbe hjemmefra?

«Adgangen til hjemmekontor, som mange arbeidstakere har, er en av flere grunner til at karensdag ikke vil bli aktuelt!», skriver Steinar Krogstad i et e-postsvar til FriFagbevegelse.

«Det vil forsterke de sosiale forskjellene vi har i dagens arbeidsliv og kan også øke spenningene i en virksomhet mellom de som kan ta hjemmekontor og de som må utføre jobben på arbeidsplassen», påpeker han.

Etter det FriFagbevegelse erfarer, har ingen av partene tatt opp karensdag i de pågående forhandlingene om IA-avtalen.

Trekk i lønna når vi blir syke?

Sterke krefter i samfunnet tar nå til orde for å svekke sykelønnsordningen for å få ned sykefraværet.

Toppsjefen i arbeidsgiverorganisasjonen NHO har åpnet døra på gløtt for å innføre en «karensdag» for å redusere det kortvarige sykefraværet.

Det betyr at hvis du blir syk, får du rett og slett trekk i lønna den første sykedagen. Slik er det i Sverige.

NHO, LO og flere andre store organisasjoner sitter nå i forhandlinger om nettopp sykelønnsordningen sammen med regjeringen.

Må se med lupe på sykelønna

«Karensdag har noen utfordringer ved seg, det ser helt klart vi også», vedgår Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff i et e-postsvar til FriFagbevegelse.

Samtidig mener NHO at partene må se på alle sider ved sykepengesystemet for å få ned sykefraværet.

Over halvparten tok ikke hjemmekontor

Rundt 56 prosent av de spurte svarte at de ikke tok hjemmekontor i det hele tatt i fjor.

Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå for 2023, fra deres spørreundersøkelse som heter AKU.

– Et svært brutalt virkemiddel

En slik karensdag, med trekk i lønna første dag i sykefraværsperioden, er en dårlig idé av flere grunner, mener Arnstein Mykletun, professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.

Det vil være «et svært brutalt virkemiddel» for å få ned det Mykletun mener er den minst problematiske siden ved vårt sykefravær, nemlig det korte sykefraværet.

Trekk i lønna den første dagen av sykefraværet ville ikke fått ned det lange sykefraværet som er problemet i Norge, fastholder han. 

Professoren mener det er et problem at «noen yrker og næringer kan tilby ordninger med hjemmekontor, som kan beskytte enkelte grupper arbeidstakere for ulempen med en karensdag».

En karensdag vil dessuten kunne motivere en del arbeidstakere til å forlenge sykefraværet, for å få noe igjen for «investeringen» med tapt lønn for et dagsverk, viser han til. Det vil altså kunne føre til økt «sykefravær».

Professor Arnstein Mykletun påpeker at en karensdag også fører til at syke folk går på jobben når de kan smitte andre.

Det vil også medføre til at folk går på jobben når de er syke, såkalt sykenærvær.

Dette er vanlig i land som har svært lite sjenerøse sykelønnsordninger, eller ingen slike ordninger.

«Det er en diger litteratur på sykenærvær – om at det medfører dårlig produktivitet, skader, ulykker og så videre», påpeker han.

NB! Journalisten jobbet hjemmefra med denne saken.