Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Både Stortinget og regjeringen har i lengre tid forsøkt å bryte opp makta i dagligvaresektoren.

Tidligere næringsminister Jan Christian Vestre startet med sin tipunktsplan, men verken Stortinget eller regjeringen er fornøyd med effektene så langt.

Like før påske leverte for eksempel Rødt 40 punkter for å stagge «oligopolet» i dagligvarebransjen.

Det er ingen hemmelighet at kjedene tjener gode penger, mens politikerne ønsker å få ned prisveksten på det mat. 

– I kjernen av inflasjonen ligger noe av det mest dagligdagse vi alle opplever, nemlig møtet med handlekurven i matbutikken. Vi ser på det som vår oppgave å sørge for at forbrukere ikke må betale mer for maten enn de må, sa Jonas Gahr Støre på mandagens pressekonferanse.

Tre tiltak

De tre tiltakene nå foreslår slår inn på helt forskjellige måter:

• Regjeringen gir Forbrukertilsynet i oppdrag å se på den voksende floraen av bonusordninger og kundeklubber

– Det er forvirrende og hindrer forbrukerne i å få tatt informerte valg, sa Støre på mandagens pressekonferanse.

• Ytterligere forbud mot såkalte «negative servitutter». Dette får Konkurransetilsynet ansvaret for å se på.

– Det er ikke lenger lov å selge butikklokaler og nekte andre å etablere butikk. Nå ser vi på utvidelse for leieavtaler, sier statsministeren. 

• Utvidelse av den bare fire år gamle Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden. Forslagene kommer snart ut på en ordinær høringsrunde. 

Statsminister Jonas Gahr Støre sammen med næringsminister Cecilie Myrseth.

Erlend Angelo

– Vi hører leverandører som sier at varer plutselig forsvinner fra sortimentet, og at kjedenes egne merkevarer slipper gjennom, sa statsministeren. 

Næringsminister Cecilie Myrseth sier at blant forslagene til endringer inkluderer krav om skriftlighet. De ønsker innspill på om betaling for hylleplasseringer skal avtales skriftlig. 

Håpet er blant annet at rabatter fra leverandører følger varene ut til forbruker – og ikke bare gir økt fortjeneste for butikkeierne. 

– Tydelige regler er viktig for at forhandlingene skal fungere godt – og til det beste for forbrukere, sier Myrseth

Flere kort på hånden 

De tre tiltakene kommer samme uke som Støre og næringsminister Cecilie Myhre skal møte dagligvarekjeder og leverandører til egne en-til-en-møter fredag denne uka. 

– Innholdet i svarene vi får tror jeg blir viktig for om vi ser behov for ytterligere oppfølging, sier Støre. 

Og regjeringen har flere kort å spille ut, bekrefter næringsministeren. Som å tvinge dem til mer åpenhet gjennom regnskapsmessige skiller.  

De som eier butikkene, eier også selskapene som henter og mellomlagrer maten fra leverandørene. De eier også egne leverandører.

Eksempelvis eier Norgesgruppen Meny-butikkene, de eier Asko og de eier Bakehuset. 

Mens i verdikjeden for kylling, har Reitan og Rema kontrakt og kontroll på vareflyten hele veien fra bonden til kyllingen havner i bæreposen.

– Vi vil undersøke om krav til regnskapsmessige og funksjonsmessige skiller mellom leddene i dagligvarebransjen kan gi mer åpenhet og mer effektivt tilsyn. Målet er mer åpenhet, men vi må også si at sånne skiller vil være inngripende, sa næringsministeren på pressekonferansen.

Vil ikke splitte opp

Både næringsministeren og statsministeren understreket at dagligvaremarkedet er komplisert og at det ikke finnes noen «quick fix» for å bedre konkurransen. 

På spørsmål fra NNN-arbeideren, avfeier derimot næringsministeren at en oppsplitting av selskapene kan gjøre markedet mer oversiktlig.

– Jeg tror ikke du gjør det mindre komplisert ved å bryte opp lovlig etablerte selskap i Norge. Det vi må gjøre er å fjerne hinder som gjør at det er vanskelig for nye aktører å etablere seg. Og så må vi sørge for at vi har sterke tilsyn, sier Myrseth.

Verner importvernet

Et av tilsynene, Konkurransetilsynet, mener regjeringen bør se på importvernet for å få billigere varer i butikkene.

Den veien akter ikke Myrseth å begi seg ut på.

– Nei, vi må huske på at vi skal styre et helt land. Og i det landet skal vi også ha plass for norsk matproduksjon. Det er viktig også for beredskapen. Vi gjør sånn som de fleste andre land gjør, og tar vare på bønder som produserer mat i sitt eget land. 

NNN føler seg lyttet til

LO-forbundet NNN er opptatt av at maktkonsentrasjonen må minskes i dagligvarebransjen.

– Det er gode forslag som kommer fra regjeringen. Mye av dette har vi spilt inn tidligere, sier Anne Berit Aker Hansen til NNN-arbeideren.

NNN-forbundsleder Anne Berit Aker Hansen.

Erlend Angelo

Hennes medlemmer i mat- og drikkevareindustrien føler på presset fra dagligvarekjedene.

Les også: Matministeren om kjedemakta: – Vi skal ha kaffe i 200 år til

– Vi mener at forhandling om pris på varer og hylleplass, og forhandling om logistikk og lager, er to forskjellige ting som må behandles separat. Så vi mener det er fornuftig at regjeringen ser på både regnskapsmessig og funksjonsmessig skille av de ulike leddene i kjedene, sier Aker Hansen til NNN-arbeideren.

Forbundslederen er særlig glad for at regjeringen vil styrke loven om god handelsskikk. Men hun understreker igjen at de ønsker at Dagligvaretilsynet må bestå.

– For oss er det to sider av samme sak: Styrk loven og styrk tilsynet av den, sier Aker Hansen.