TØFT: - Det blir tøft økonomisk, sier Linn Wognild. Både hun og samboeren ble rammet da nær halvparten av de ansatte i Widerøe Ground Handling på Trondheim Lufthavn Værnes mistet jobben.

TØFT: - Det blir tøft økonomisk, sier Linn Wognild. Både hun og samboeren ble rammet da nær halvparten av de ansatte i Widerøe Ground Handling på Trondheim Lufthavn Værnes mistet jobben.

Line Mette Finnøy

Digitalisering og korona tok jobben: Linn tar ny utdanning for å komme ut av reiselivsbransjen

Linn Wognild en av mange flyplassansatte som har mistet jobben. Hun tar sikte på skolegang.
04.03.2021
12:33
05.03.2021 11:45

hk-nytt@lomedia.no

Ved Trondheim Lufthavn Værnes og de andre flyplassene er mange av ansatte permitterte og oppsagte. HK mener de betaler den største regninga for koronaepidemien. I en rapport fastslår HK og Tankesmia Agenda at pandemien rammer ulikt.

– Jeg vil hevde at den nasjonale dugnaden er over. Det er de med lav utdanning og folk i serviceyrkene som bærer den største risikoen for smitte og tar den største økonomiske byrden hver dag de går på jobb. Dette er belastende for den enkelte og for dem de bor sammen med. Jeg synes at våre medlemmer bærer tungt, sier HK-leder Christopher Beckham til HK-Nytt.

Se de viktigste funnene i rapporten i faktaboksen.

Forhandlet fram sin egen avgang

Som tillitsvalgt og sentral i forhandlingene om oppsigelsene i Widerøe Ground Handling på Værnes, skjønte Linn Wognild at jobben hennes kom til å forsvinne, selv med 10 års fartstid i avdelingen.

– Jeg var selv med og sto på hardt for ansiennitetsprinsippet. Det var en jobb jeg likte godt, og det blir tøft økonomisk, men jeg føler det er rett at jeg er blant dem som skal gå. Det hadde vært mye verre for mine kollegaer nærmere pensjonsalder å finne seg ny jobb, sier Wognild til HK-Nytt.

37-åringen fra Stjørdal er i ferd med å jobbe ut oppsigelsestiden. 31. mars er hennes siste arbeidsdag.

Les også: Hundrevis av butikkansatte i Oslo permittert

Fikk signaler

Linn Wognild forteller at hun fulgte rådet fra arbeidsgiveren da de ansatte allerede før korona fikk signaler om at det kunne være lurt å vurdere kompetanseheving eller videreutdanning til andre yrker. Handlingselskapet var åpen om at man begynte å se effekten av digitalisering og at det ikke lenger ville bli behov for like mange hoder for å utføre en flyavgang, forteller Wognild.

Brutal nedbemanning

– Så kom korona, og da ble det jo ingen fly å sende i det hele tatt. Da ble det en brå og brutal nedbemanning, sier Wognild som var nestleder i WGH HK Luftfart før hun ble oppsagt.

Wognild fikk i likhet med flere av kollegaene tilbud om 20 prosent stilling, men takket nei til en så liten stillingsandel. Hun bestemte seg for å bruke tida på å komme seg over i et helt annet yrke.

– I stedet for deltidsstudier, trapper jeg opp til heltidsstudent, siden jeg likevel blir ledig. Valget falt på

bachelor i regnskap og økonomirådgivning, som gir utdanning til regnskapsfører, sier Wognild.

Les også: Maja og Simon har vært permittert i snart et år: – Mentalt tøft å leve i usikkerhet

Krise som rammer skjevt

HK og Agenda påpeker i sin rapport at det er viktig at ledige i utsatt yrker får fylle på med kompetanse for å unngå å bli rammet av arbeidsledighet. Men kompetanse er langt fra tilstrekkelig medisin mot den skjevbelastning som rammer

arbeidstakere i det norske samfunnet i kjølvannet av korona, mener Christopher Beckham.

– Det er ikke rimelig at folk i lavtlønnsyrker skal ta en større del av regningen for pandemien, men det er nettopp det som er i ferd med å skje, påpeker forbundslederen.

Ifølge rapporten, som baserer seg på flere undersøkelser, er det klart større sjanse for tap av arbeid for arbeidstakere med lav inntekt, lav utdanning, lavinntekts familiebakgrunn og minoritetsbakgrunn. Familier med barn er mer utsatt for jobbtap enn andre, kvinner er mer utsatt, og det er også høyere sannsynlighet for å ha en partner som mister jobben om du selv gjør det.

Rapporten slår også fast at det er kjønnsmessig ubalanse i permitteringene. Over 30 prosent av HKs

kvinnelige medlemmer er permittert, 20 prosent av mennene.

– Ingen dugnad

HK-leder Christopher Ray Beckham mener funnene i rapporten til HK og Agenda er opprørende.

– Den nasjonale dugnaden er over. Det er de med lavest utdanning og folk i serviceyrkene som bærer den tyngste kostnaden, viser det seg - både i jobb, økonomisk og helsemessig. Effektene av pandemien rammer yrker med høy kvinneandel og mye deltid. Min klare påstand er at denne rapporten underbygger at den sosiale ulikheten øker, sier Beckham.

Han mener rapporten er en vekker som peker på at ting må gjøres, og at man må se både de samfunnsmessige og de menneskelige konsekvensene av pandemien.

Les også: Henning drømte om sin egen leilighet. Koronaen har gjort ham sjanseløs på boligmarkedet

– Gis med venstrehånda

Idet den siste nedstengingen truer både små og store bedrifter og stadig flere arbeidsplasser, etterlyser Beckham viljen til støtte utsatte arbeidstakere i like stor grad som næringslivet.

– Vi har en regjering som har vært veldig rause med kompensasjonsordninger til næringslivet, til og med bedrifter som tar utbytte – helt forkastelig, mens arbeidstakerne skal få med venstrehånda. Det var verken gitt å gi feriepenger på dagpengene eller økning av dagpengesatsene, sier Beckham.

Må sørge for inntekt

HK skal jobbe hardt i tida som kommer med å sikre medlemmene inntekt, lover Beckham.

– Jeg er redd for at ledigheten biter seg fast, sier forbundslederen.

Han er bekymret for at koronastøtten til bedriftene ikke er treffsikre nok, og at mange bedrifter kan gå under når det åpner opp igjen. Svært mange HK-medlemmer som er permittert for øyeblikket, og HK er bekymret for at nedstengingen vil spre seg til stadig flere kommuner inntil man har oppnådd å vaksinere befolkningen.

FØLG HK-NYTT PÅ FACEBOOK

Bærer tungt

– Mange av våre medlemmer lever med stor frykt. De vet ikke om de har jobb i morgen, og mange stiller på jobb hver dag med fare for selv å bli utsatt for smitten, sier Beckham. Han forlanger fortgang i at butikkansatte som får Covid omfattes av yrkesskadeforsikringen på lik linje med andre i samfunnskritiske jobber.

Blant tiltakene HK krever for å motvirke sosiale skjevheter er at lønnskompensasjonsordningen

må brukes slik at den stimulerer bedriftene til å holde folk i jobb.

Les også: Derfor skal lavtlønte løftes, også i krisetider: – Kjempeviktig for å utjevne forskjellene

Hvem betaler mest for krisa?

Noen funn fra rapporten:

● 27 prosent av HK-medlemmene er blitt helt eller delvis permittert eller arbeidsledig.

● 30 prosent av kvinnelige medlemmer er permittert, 20 prosent av mennene.

● 20 prosent av medlemmene har en partner som har blitt permittert eller arbeidsledig.

● En femdel av HK-medlemmene har mottatt dagpenger.

● Høyere andel sykelighet blant de med lav inntekt enn de med høy inntekt.

● Et flertall av HKs medlemmer har opplevd økt arbeidsbelastning under koronaen.

● Et klart mindretall (en av fire) har hatt hjemmekontor.

● Et flertall (60 prosent) mener samarbeid med og oppfølging fra arbeidsgiver har fungert bra i

perioden.

● Tre firedeler har vært bekymret for egen helse eller helsa til noen de er glade i.

● En tredel mener de har vært utsatt for smitte på jobb.

● 28 prosent oppgir at familien har fått dårligere økonomi.

● Medlemmer med innvandrerbakgrunn er i gjennomsnitt hardere rammet enn norskfødte.

Kilde: Tankesmien Agenda

04.03.2021
12:33
05.03.2021 11:45

Hvem betaler mest for krisa?

Noen funn fra rapporten:

● 27 prosent av HK-medlemmene er blitt helt eller delvis permittert eller arbeidsledig.

● 30 prosent av kvinnelige medlemmer er permittert, 20 prosent av mennene.

● 20 prosent av medlemmene har en partner som har blitt permittert eller arbeidsledig.

● En femdel av HK-medlemmene har mottatt dagpenger.

● Høyere andel sykelighet blant de med lav inntekt enn de med høy inntekt.

● Et flertall av HKs medlemmer har opplevd økt arbeidsbelastning under koronaen.

● Et klart mindretall (en av fire) har hatt hjemmekontor.

● Et flertall (60 prosent) mener samarbeid med og oppfølging fra arbeidsgiver har fungert bra i

perioden.

● Tre firedeler har vært bekymret for egen helse eller helsa til noen de er glade i.

● En tredel mener de har vært utsatt for smitte på jobb.

● 28 prosent oppgir at familien har fått dårligere økonomi.

● Medlemmer med innvandrerbakgrunn er i gjennomsnitt hardere rammet enn norskfødte.

Kilde: Tankesmien Agenda