– Det er alltid viktig for oss å utjevne forskjeller og ikke skape mer ulikhet, ved å dra de som er nederst ved bordet lenger opp. Det er kjempeviktig for å få den utviklingen vi ønsker, sier HK-leder Christopher Beckham.

– Det er alltid viktig for oss å utjevne forskjeller og ikke skape mer ulikhet, ved å dra de som er nederst ved bordet lenger opp. Det er kjempeviktig for å få den utviklingen vi ønsker, sier HK-leder Christopher Beckham.

Erlend Angelo

LO krever ekstra tillegg for lavtlønte i lønnsoppgjøret:

Derfor skal lavtlønte løftes, også i krisetider: – Kjempeviktig for å utjevne forskjellene

Å løfte de som tjener minst er like viktig selv om krisa er stor. HK-leder Christopher Beckham støtter helhjertet opp om budskapet fra LO sentralt.
17.02.2021
11:18
17.02.2021 11:18

aurora@lomedia.no

– I hvert eneste oppgjør kjemper vi gjennom ekstra tillegg for de lavtlønte. Dette er LOs varemerke og solidaritet i praksis. Også i dette mellomoppgjøret vil lavlønnsbransjene blir prioritert, lovet LO-leder Hans-Christian Gabrielsen da han tirsdag la fram LOs hovedkrav foran lønnsoppgjøret i 2021.

LOs representantskap vedtok en tariffpolitisk uttalelse der de fastslås at «LO vil sikre medlemmenes kjøpekraft og prioritere seriøsitet, likelønn og å motvirke lavlønn».

Les også: Dette er LOs krav til årets lønnsoppgjør

Under tirsdagens debatt fikk denne uttalelsen full støtte fra Christopher Beckham som er forbundsleder i Handel og Kontor i Norge.

– Det er gjennom lavlønnstillegg at vi klarer å dra opp de som ikke har høy lønn og ujevne ulikhetene. Det er kjempeviktig for mange av våre overenskomster, så folk ikke blir hengende etter over tid, sier Beckham til FriFagbevegelse.

Overfor FriFagbevegelse forklarer han at det å løfte dem som tjener minst, alltid er viktig for LOs tredje største forbund, også i den krisesituasjonen vi står i på grunn av koronapandemien.

– Det er alltid viktig for oss å utjevne forskjeller og ikke skape mer ulikhet, ved å dra de som er nederst ved bordet lenger opp. Det er kjempeviktig for å få den utviklingen vi ønsker, sier Beckham.

Hva tjener folk? Dette er snittlønna i over 350 yrker

Ville prioritere lavtlønte høyere

Også forbund i staten er tydelige på at de lavtlønte må få et løft.

Forbundsleder Torbjørn Bongo Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) tok i debatten til orde for at de som tjener minst, må prioriteres først og fremst, altså også foran likelønn.

Han leverte inn et forslag som hadde et tillegg til det som var foreslått for de lavtlønte: « … å motvirke lavlønn gjennom å prioritere høyest de som har minst».

Dette forslaget ble nedstemt tirsdag, men fikk støtte fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF).

Forbundsleder Asle Aase forklarer at medlemsmassen i NFF rommer både høyt utdannede og de som ikke har høyere utdanning.

– Det er en variert gruppe, med mye kvinner. Likelønn er alltid viktig for NFF. Det som er en stor utfordring i tillegg, er at vi har stor gruppe med en lønnsramme som har blitt hengende etter de siste oppgjørene. Staten har ikke ønsket å vedlikeholde lønnssystemet, eller å gjøre grep sentralt så vi kan heise opp noen grupper med økt grunnlønn, sier han til FriFagbevegelse.

Saken fortsetter under bildet.

– Vi har stor solidaritet med dem som har mistet jobben under pandemien, eller som er permittert og går på dagpenger. At oppgjøret ikke ble så godt i fjor kan vi forstå, men det er viktig å adressere den misnøyen som er blant våre medlemmer, sier forbundsleder Asle Aase i NFF.

– Vi har stor solidaritet med dem som har mistet jobben under pandemien, eller som er permittert og går på dagpenger. At oppgjøret ikke ble så godt i fjor kan vi forstå, men det er viktig å adressere den misnøyen som er blant våre medlemmer, sier forbundsleder Asle Aase i NFF.

Jan-Erik Østlie

Fengselsbetjentene henger etter

– Det er problemer med flere rammer, men det er særlig lønnsramme 39, hvor alle fengselsbetjentene er, som er betraktelig dårligere enn andre. Det går 28 år før du når topplønn, sier forbundslederen.

Og på SSBs oversikt over gjennomsnittslønn i drøyt 350 yrker, kommer fengselsbetjentene på plass 204, forklarer Aase.

– Det er 120.000 kroner per år i forskjell mellom førstelinja i kriminalomsorgen og i andre sammenlignbare yrker, sier han og viser til politibetjenter, som havner på plass nummer 117 i SSBs oversikt.

Aase understreker at de stiller seg bak frontfagsmodellen, men mener at staten som arbeidsgiver ikke er sitt ansvar bevisst når det gjelder de lavtlønnede gruppene.

– Våre medlemmer utfører samfunnskritisk virksomhet, og går på jobb hver dag, med alle de farer det medfører. Men jobben de gjør blir ikke anerkjent eller verdsatt godt nok. Derfor jobber vi hvert år få løftet de lavtlønte.

FØLG HK-NYTT PÅ FACEBOOK

To sider av samme kamp

Under debatten tirsdag sa nestleder Ellen Dale at også Norsk Tjenestemannslag (NTL), som organiserer ansatte i staten og i virksomheter med statlig tilknytning, at de har klare ambisjoner om å løfte de lavest lønte. Hun understreket samtidig at det ikke må skapes en motsetning mellom å prioritere likelønn og lavlønn.

– Det er to sider av samme kamp, sa hun.

17.02.2021
11:18
17.02.2021 11:18