Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

22. og 23. april begynner forhandlingene om lønna til ansatte i finanssektoren. Bakteppet er store overskudd for bankene på grunn av økte renteinntekter.

I fjor fikk bankene et overskudd på 88 milliarder kroner, ifølge SSB.

LO Finans (HK og Fagforbundet) og Finansforbundet møter mandag 22. april arbeidsgiverne i Finans Norge, som er en landsforening i NHO.

– Økt kjøpekraft er mantraet vårt, sier Vigdis Rekdahl, leder av fagforeninga LO Finans HK.

Finansforbundet størst

Finansforbundet er klart størst og mektigst blant arbeidstakerorganisasjonene. LO Finans forhandler parallelt med Finansforbundet og kan bryte forhandlingene uten at Finansforbundet gjør det.

Likevel følger resultatet av LOs forhandlinger vanligvis Finansforbundets resultat.

LO Finans forhandler på vegne av omtrent 2.300 medlemmer som er omfatta av sentralavtalen, 2.000 av dem er i HK. Finansforbundet forhandler på vegne av 29.000 medlemmer.

Finansforbundet har sin egen tariffavtale, som er nesten identisk med LO sin.

Trykk her for å få siste nytt om lønnsoppgjøret rett i e-postkassa

Kroner og øre

– Lønnsoppgjøret i fjor ga oss ikke reallønnsvekst, så vi håper på et bedre resultat i år. Høyere priser og økte renter påvirker ansatte i finansbransjen også, sier Rekdahl.

I 2023 økte lønningene til de ansatte i bedriftene organisert i Finans Norge med 4,4 prosent, ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU). Samtidig økte prisene med 5,5 prosent. Kjøpekrafta gikk med andre ord ned.

LO ønsker også at så mye som mulig av lønnsveksten skal komme gjennom det sentrale lønnstillegget, det vil si tillegget alle får.

Grunnen er at det ikke er lokale forhandlinger i Finans Norge-bedrifter. Det er ledelsen som til slutt avgjør hvor mye hver enkelt ansatt skal få i et personlig tillegg, etter drøftelser med fagforeninga.

Store overskudd

Finansbransjen går ikke dårlig. Særlig bankene har tjent godt på høye renter og har økt overskudda sine. Det var ingen nød i åra før renteøkningene heller.

Det er hvor mye bedriftene tjener som bestemmer hvor stor lønnsveksten kan bli på hver enkelt arbeidsplass.

– Bedriftene går veldig godt, så vi har et godt utgangspunkt for forhandlingene. Men vi skal selvfølgelig forholde oss til frontfagsramma, sier Rekdahl.

De store overskudda resulterte også i at det blei betalt ut rekordstore bonuser til finansansatte i 2023.

– Dette er ingen ordning jeg som tillitsvalgt roper hurra for. Vi tjener verken opp pensjon eller feriepenger av dette. På den annen side er det fint at bankene deler overskuddet med de ansatte, i stedet for å la alt gå til eierne, sa Rekdahl til HK-Nytt i mars.

Sliterordning

I lønnsoppgjøret i 2018 blei partene enige om å innføre en sliterordning i Finans Norge-bedriftene etter samme modell som LO og NHO blei enige om samme år. Poenget er å gi en tilleggspensjon til de som må gå av med avtalefesta pensjon (AFP).

Den gir en utbetaling på 0,15 G (17.793 kroner) årlig fra tidligst 62 år til 72 år. Krava er at man har tjent mindre enn 6 G i snitt de siste tre åra, at man går av med pensjon når man er 62, 63 eller 64 år og kvalifiserer til å gå av med AFP.

Christopher Beckham (t.v.) og LO Finans-leder Vigdis Rekdahl sekunder før de skal inn og møre Finans Norge.

Brian Cliff Olguin

– Vi ønsker å videreføre overgangstillegget. Det er en sliterordning for de som tjener minst i finanssektoren, sier HK-leder Christopher Beckham som er forhandlingsleder for LO Finans.

På grunn av krava for å få tillegget, er det ikke så mange som får det, ifølge Beckham.

– Men for de få som får overgangstillegget, er det veldig viktige penger. De vi organiserer, er ikke de som tjener mest i finans, understreker forbundslederen.

Les også: Dette fikk finansansatte i fjor

Vil fjerne lønnstrinna

HK-Nytt har stilt Finans Norge flere spørsmål angående årets lønnsoppgjør. De viser til egne nettsider for informasjon om lønnsoppgjøret.

– Utover dette har jeg ingen ytterligere kommentarer, skriver Therese Høyer Grimstad, forhandlingsleder og direktør for arbeidsliv i Finans Norge, i en e-post.

I en pressemelding skriver Finans Norge at de vil holde seg til frontfagsramma. Arbeidsgiverforeninga vil også fjerne lønnstrinna i tariffavtalene. De vil heller kun ha lønn basert på stilling.

«Dette vil gi større fleksibilitet i lønnsdannelsen, og åpne for at flere kan få lokale tillegg fordi man ikke må forholde seg til fastsatte trinnbeløp», står det i pressemeldinga.

Det er uaktuelt å fjerne lønnstrinna i tariffavtalen, understreker HK-leder Christopher Beckham.

– LO vil beholde lønnsregulativet sånn som det er i dag, sier han.

Ny dynamikk

Finans Norge blei en landsforening i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i 2023. Ikke lenge etter vedtok Finansforbundet å melde seg ut av hovedorganisasjonen YS og bli et sjølstendig forbund.

Det viktigste for Finansforbundet var å beholde sin egen hovedavtale med Finans Norge og ikke bli med på YS' hovedavtale med NHO.

Forbundet har tegna en ny hovedavtale med NHO og Finans Norge som gjelder fra 1. januar 2024 til 31. desember 2027.

– Dette sikrer det direkte partsforholdet vi har med Finans Norge/NHO og en avtalestruktur som er tilpassa finansnæringa også i framtida, sa Finansforbundet-leder Vigdis Mathisen i en pressemelding i desember.

LO Finans HK er fortsatt bundet av LOs hovedavtale med NHO.

Nå som Finans Norge er blitt med i NHO, er partene også sterkere bundet av resultatet i frontfaget – det vil si lønnsoppgjøret mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO). Frontfaget landa på en ramme på 5,2 prosent lønnsøkning. Det samme vil mest sannsynlig oppgjøret med Finans Norge lande på.

Les også: Hvordan blir sju kroner i timen til 5,2 prosent i lønnsøkning?

KLARE: HK-leder Christopher Beckham (t.v.) og LO Finans-leder Vigdis Rekdahl er klare for å sikre medlemma reallønnsvekst. Bildet er tatt under lønnsoppgjøret i 2022.

Brian Cliff Olguin