Lønnsoppgjøret 2024
Hvordan blir sju kroner i timen til 5,2 prosent i lønnsøkning?
Norsk Industri og Fellesforbundet ble søndag enige i årets oppgjør for industriarbeiderne. Mange skriver at du nå får 5,2 prosent i lønnsøkning, men stemmer det?
Forhandlingsleder i Norsk Industri, Knut E. Sunde og leder i Fellesforbundet ble enige i oppgjøret for eksportindustrien med hjelp av riksmekler Mats Ruland som her står i bakgrunnen.
Håvard Sæbø
Saken oppsummert
torgny@lomedia.no
La oss regne litt.
I Norge er det vanlig å regne med 1950 arbeidstimer i året. Det generelle tillegget som alle får, er 7 kroner i timen. Da vil det gi en lønnsvekst for alle på 13.650 kroner i året.
En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 572.500 kroner i året. Det generelle tillegget utgjør da en lønnsvekst på 2,4 prosent.
Det er fortsatt langt igjen til 5,2 prosent.
Arbeidsgiverens utgifter
Før vi regner videre er det viktig å skjønne at den økonomiske rammen for oppgjøret er økningen i arbeidsgivernes utgifter.
Så en økonomisk ramme på 5,2 prosent betyr at regninga til arbeidsgiverne øker med 5,2 prosent.
Men det var flere tillegg som ble gitt i frontfagsoppgjøret.
For de som jobber i tekstilindustrien ble det gitt et lavlønnstillegg på 3 kroner og 50 øre timen. Det er bare 850 ansatte som får dette tillegget. Derfor utgjør det bare 0,02 prosent i tillegg på den økonomiske rammen.
Resten neste år
Selv om det er få som får lavlønnstillegget, er det viktig for de som får det. Dessuten vil dette legge normen for kommende tariffoppgjør. De som jobber i et tariffområde der gjennomsnittslønna er under 515.000 kroner i året, vil få dette tillegget.
Tarifftillegget består derfor av tre forskjellige ting:
• Det generelle tillegget som alle får på 7 kroner i timen.
• lavlønnstillegget.
• Tekniske endringer, som for eksempel er bedre velferdspermisjoner eller bedre betalt for reise.
Tarifftillegget er beregnet til 2,2 prosent.
Men disse tilleggene blir gitt fra 1. april. De blir da bare gitt i ni av tolv måneder i 2024.
Så av de 13.650 kronene som blir gitt i generelt tillegg, vil årets lønn bare øke 10.237 kroner. Resten kommer neste år.
Forvirrende? Se video med forklaring:
Lokale forhandlinger
Sånn var det i fjor også, så årets forhandlinger starter ikke på null. Det har allerede skjedd en lønnsvekst i år, effekten av fjorårets lønnsoppgjør. Dette kalles overheng, og for industriarbeiderne utgjør overhenget i år 1,6 prosent.
Selv om de sentrale partene er enige, er ikke lønnsoppgjøret over. I tida framover kommer klubbtillitsvalgte og bedriftsledere til å sette seg til møtebordet for å forhandle de lokale tilleggene.
Størrelsen på de lokale tilleggene skal avtales utfra fire kriterier: Bedriftens økonomi, konkurranseevne, produktivitet og framtidsutsikter.
Anslag over lønnsveksten
De lokale tilleggene utgjør største delen av det som kalles lønnsglidning. Det viktigste i lønnsglidning er de tilleggene som blir gitt etter lokale forhandlinger. Men lønnsglidning er mer enn bare de lokale tilleggene. Hvis en et år arbeider mye overtid eller økt akkordfortjeneste vil det gi lønnsglidning.
Siden dette er tillegg som ligger fram i tid blir en beregning av årets lønnsglidning bare et anslag. Dette anslaget er det NHO som står for sammen med LO. De har beregnet lønnsglidningen for industriarbeidere i 2024 til 1,4 prosent.
Når en summerer overhenget (1,6 prosent), tarifftillegget (2,2 prosent) og lønnsglidningen (1,4 prosent), blir den økonomiske rammen for årets oppgjør 5,2 prosent.
Flere saker
Fra venstre: LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-sjef Ole Erik Almlid.
Håvard Sæbø
Ny lønn: LO og NHO er enige
Det blei storstreik i lønnsoppgjøret i 2023. Her fra en streikemarkering på Youngstorget.
Jan-Erik Østlie
I dag starter meklinga i lønnsoppgjøret: – Vi står klare til å streike, sier HK-tillitsvalgt
Bildet er tatt under streiken i 2023.
Leif Martin Kirknes
Disse HK-medlemmene gjør seg klare til streik
LO-leder Peggy Hessen Følsvik under streiken i lønnsoppgjøret i 2023.
Håvard Sæbø
Her kan det bli storstreik fra onsdag 2. april
André Kjernsli
Anita hørte ikke hva kundene sa. Det var første tegn på at noe var galt
VIL SIKRE: Peggy Hessen Følsvik og LO ønsker en lavlønnsmodell som treffer bedre enn dagens modell. Her fra kravoverrekkelse med NHO.
Håvard Sæbø