Dei som hadde minst tapte mest på koronakrisa, ifølge EU-rapport
Lågtlønte på mellombelse kontraktar var gruppa der flest mista jobben under koronapandemien.
Den største delen var blant unge og lågtlønte, og spesielt blant lågtlønte kvinner i sørvisnæringa. Dette var også gruppene med størst del permitterte. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Saken oppsummert
tormod@lomedia.no
Korleis har koronakrisa ramma arbeidslivet i EU? Det er spørsmålet i ein rapport frå forskingssenteret til EU-kommisjonen, og EU-byrået Eurofound. Dei har gått gjennom data frå den europeiske arbeidskraftundersøkinga.
Unge, lågtlønte, kvinner
Arbeidarar på mellombelse kontraktar utgjorde tre fjerdedelar av dei som mista jobben i 2020, er eit av funna.
Flest mista jobben blant unge og lågtlønte, og delen var spesielt høg blant lågtlønte kvinner i sørvisnæringa.
– Arbeidarar som var mest sårbare i arbeidsmarknaden før pandemien har opplevd ei forverring i dei sosioøkonomiske forholda sine, konkluderer EU-forskarane.
Betre på heimekontor
Bransjane der flest mista jobben er dei som måtte stenge ned som følge av tiltak frå myndigheitene, som hotell og restaurant.
Berre bransjane med heimekontor fekk fleire jobbar enn dei tapte i 2020. Desse yrkesgruppene har også oftare betre lønns- og arbeidsforhold, og tilsette med høgare utdanning.
Les også: «Hybridkontoret» sprer seg i næringslivet etter gjenåpningen
Auken i arbeidsløysa har vore liten i EU som heilskap, og er spådd å bli 7,6 prosent i 2021. Det er mindre enn éin prosent høgare enn i 2019, før pandemien.
Det skuldast i stor grad at EU-landa har lagt til rette for ordningar som redusert arbeidstid og permitteringar. Ordningane utgjorde to tredelar av den tapte arbeidstida på toppunktet av krisa.
– Statlege inngrep og økonomisk støtte viste seg uunnverleg for å beskytte økonomien og arbeidsmarknaden, slår forskarane fast.
Mye lest: Folk flest får dårligere råd: Prisene øker mer enn lønna
Velferd er viktig
Mange EU-land har hatt mellombelse jobb- og inntektssikringsordningar for hardt ramma grupper som mellombels tilsette. Dei vanlege velferdsordningane avheng ofte av tidlegare tilsetting og inntekt.
– Prekære tilsettingar bør vere ei sterk bekymring også i gjenopprettingsfasen, meiner EU-forskarane.
– Breiare og inkluderande velferdsordningar kan fungere som ein buffer i tida der jobbane blir gjenoppretta, meiner dei.
Flere saker
André Kaldal må belage seg på nok en runde i retten.
Herman Bjørnson Hagen
Deltidsansatte André vant i retten. Nå anker Virke dommen
Flere og flere arbeidstakere får mindre å rutte med i årslønn, viser nye tall.
Jonas Sandboe
45.000 flere nordmenn tjener dårlig
1965-kullet kan bli det første som omfattes av økt pensjonsalder. De fyller 62 år i 2027.
Jonas Sandboe
Pensjonsalderen økes ikke i år likevel
Det blir opp til arbeidstakeren selv å dokumentere overfor Nav for at arbeidsgiver har beordret en syk arbeidstaker til arbeid som forverrer sykdommene, mener innleggesforfatteren. Illustrasjonsfoto
Gorm Kallestad / NTB
Regjeringens lovforslag kan sette syke arbeidstakere i en skvis
– Så lenge arbeidstakersiden fortsetter å fremme søksmål med omfattende erstatningskrav, ser NHO seg nødt til å fraråde våre bedrifter å benytte deltidsansatte til ekstravakter eller merarbeid, sier direktør for arbeidsliv og tariff Nina Melsom i NHO.
Stian Lysberg Solum / NTB
NHO: Bytt ut deltidsansatte med tilkallingsvikarer
Sebastian Belter fikk arbeidsgiveren til å snu om tillegg for ansatte med lang fartstid.
Jan-Erik Østlie

