Dei som hadde minst tapte mest på koronakrisa, ifølge EU-rapport
Lågtlønte på mellombelse kontraktar var gruppa der flest mista jobben under koronapandemien.
Den største delen var blant unge og lågtlønte, og spesielt blant lågtlønte kvinner i sørvisnæringa. Dette var også gruppene med størst del permitterte. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Saken oppsummert
tormod@lomedia.no
Korleis har koronakrisa ramma arbeidslivet i EU? Det er spørsmålet i ein rapport frå forskingssenteret til EU-kommisjonen, og EU-byrået Eurofound. Dei har gått gjennom data frå den europeiske arbeidskraftundersøkinga.
Unge, lågtlønte, kvinner
Arbeidarar på mellombelse kontraktar utgjorde tre fjerdedelar av dei som mista jobben i 2020, er eit av funna.
Flest mista jobben blant unge og lågtlønte, og delen var spesielt høg blant lågtlønte kvinner i sørvisnæringa.
– Arbeidarar som var mest sårbare i arbeidsmarknaden før pandemien har opplevd ei forverring i dei sosioøkonomiske forholda sine, konkluderer EU-forskarane.
Betre på heimekontor
Bransjane der flest mista jobben er dei som måtte stenge ned som følge av tiltak frå myndigheitene, som hotell og restaurant.
Berre bransjane med heimekontor fekk fleire jobbar enn dei tapte i 2020. Desse yrkesgruppene har også oftare betre lønns- og arbeidsforhold, og tilsette med høgare utdanning.
Les også: «Hybridkontoret» sprer seg i næringslivet etter gjenåpningen
Auken i arbeidsløysa har vore liten i EU som heilskap, og er spådd å bli 7,6 prosent i 2021. Det er mindre enn éin prosent høgare enn i 2019, før pandemien.
Det skuldast i stor grad at EU-landa har lagt til rette for ordningar som redusert arbeidstid og permitteringar. Ordningane utgjorde to tredelar av den tapte arbeidstida på toppunktet av krisa.
– Statlege inngrep og økonomisk støtte viste seg uunnverleg for å beskytte økonomien og arbeidsmarknaden, slår forskarane fast.
Mye lest: Folk flest får dårligere råd: Prisene øker mer enn lønna
Velferd er viktig
Mange EU-land har hatt mellombelse jobb- og inntektssikringsordningar for hardt ramma grupper som mellombels tilsette. Dei vanlege velferdsordningane avheng ofte av tidlegare tilsetting og inntekt.
– Prekære tilsettingar bør vere ei sterk bekymring også i gjenopprettingsfasen, meiner EU-forskarane.
– Breiare og inkluderande velferdsordningar kan fungere som ein buffer i tida der jobbane blir gjenoppretta, meiner dei.
Flere saker
Det nye pensjonssystemet belønner de som klarer å stå i arbeid lengre.
Colourbox
Uklart om alle som går av med pensjon tidlig, får tillegg fra Nav
Tidligere finansminister Jan Tore Sanner la fram Solberg-regjeringas siste statsbudsjett før Støre overtok roret høsten 2021.
Håvard Sæbø
– Jeg lukter en høyrepolitiker som snakker, ikke en statsforvalter
Frid og Joakim har fått til sammen 60.000 kroner i oppreisning.
Brian Cliff Olguin
Sjefen sendte grove e-poster i fylla. Nå har Frid og Joakim fått oppreisning
HK-leder Christopher Beckham (til venstre) og Fellesforbundets leder Christian Justnes forbereder seg til lønnsoppgjøret i 2026.
Brian Cliff Olguin/ Erlend Angelo
Pensjon blir ikke viktigst i lønnsoppgjøret: – Vi skal ha økt kjøpekraft
Nora har redd opp sengen som er utstilt hos Jysk Horten. Hun stortrives når hun får jobbe med interiør.
Rebekka Johannessen Litland
Lærlingplassen var veien inn i arbeidslivet for Nora (19)
I 2025 oppgir én av fire at høy lønn er svært viktig for yrkesvalg, og over halvparten mener at det er ganske viktig. Økte levekostnader knyttet til bolig og mat, kan være en del av forklaringen mener forskningstiftelsen Fafo.
Lise Åserud / NTB

