Cathrine Kahrs

cathrine@lomedia.no

Lene Svenning

lene@lomedia.no

Martin G. Slørdal (foto)

– Ja, du kan spørre. Jeg vet ikke, jeg er bare ikke så interessert i politikk, svarer Niklas Bhattarai på spørsmålet om hvorfor han aldri har stemt ved valg.

Butikkmedarbeideren på Coop Extra i Trondheim er ikke alene om å la være å bruke stemmeretten sin. Blant arbeidsfolk er det blitt stadig vanligere.

Arbeiderklassen stemmer mindre

Hvis du kommer fra arbeiderklassen, er det nemlig større sjanse for at du dropper å stemme ved stortingsvalg enn om du tilhører middelklassen.

Det viser en ny studie fra Peter Egge Langsæther, som forsker på ulikhet og valgdeltakelse ved Universitetet i Oslo.

Han har undersøkt valgdeltakelsen ved norske stortingsvalg fra 1965 til 2021.

På 1960-tallet var det knapt noe forskjell i valgdeltakelsen mellom de to gruppene. Men de siste tiårene har det blitt et stadig større gap.

Forskjellen er i dag på ti prosentpoeng.

– I dag er det en ganske betydelig forskjell. Det er en utvikling vi har sett i mange vestlige land, sier Langsæther.

Mister innflytelse

Arbeiderklassen har fra før mindre innflytelse i samfunnet enn middelklassen.

Når mange arbeidsfolk i tillegg dropper å stemme, får denne gruppen enda mindre å si for hvordan politikken i Norge formes, advarer forskeren.

– Folk som ikke har mulighet til å gi store pengedonasjoner til partier, eller ikke har mulighet til å bruke sin posisjon til å skrive kronikk, de får i tillegg mindre innflytelse gjennom valg. Det er ganske uheldig fra et demokratisk perspektiv, sier han.

Arbeiderklassen stemmer i snitt på andre partier enn middelklassen, påpeker Langsæther.

Dermed får det noe å si for sammensetningen på Stortinget når mange arbeidsfolk lar være å bruke stemmeretten.

Les også: – Jo tjukkere lommebok du har, desto mer bruker du demokratiet

Tilliten blir borte

I tillegg viser studien hans at folk fra arbeiderklassen samtidig har fått lavere tillit til politikerne og det politiske systemet.

– Det er særlig bekymringsfullt hvis vi får en gruppe mennesker som ikke føler seg sett, hørt og representert, og ikke deltar i det demokratiske systemet over tid. Da mister jo hele systemet legitimitet, sier Langsæther, og viser til det som har skjedd i USA. Men han presiserer at Norge fortsatt er langt unna amerikanske tilstander.

En halv stemme til dem du liker minst

Også LO ser med bekymring på at valgdeltakelsen blant arbeiderklassen daler.

– Dette har vi dessverre sett over flere valg, og er en viktig grunn til at LO engasjerer seg i valgkampen. Vi må bidra til at arbeidsfolks stemme blir hørt og at så mange som mulig deltar i valg, skriver LO-leder Kine Asper Vistnes i en e-post til LO-Aktuelt.

Hun viser til valgforsker Frank Aarebrots sitat «hjemmesitting er en halv stemme til dem du liker minst».

– Det er et paradoks at deler av dem som kanskje er mest avhengig av velferdsstaten, vanlige folk med vanlig inntekt, har lavere valgdeltakelse. I verste fall kan dette bidra til å forsterke forskjellene mellom folk, fordi de med mest økonomiske ressurser har høyere valgdeltakelse og oftere stemmer på partier som vil ha skattekutt til de rikeste og kutt i offentlig velferd, skriver hun videre.

LO-lederen peker blant annet på kampen for sykelønn som en viktig sak der arbeidsfolk har en klar interesse av å stemme på de partiene som vil beholde den.

– Hva gjør LO for å få flere arbeidsfolk til å stemme?

– Vi er ute på arbeidsplasser i hele landet og snakker om valget og informerer om hva de ulike partiene mener om politiske saker, skriver LO-lederen.

Handler om politikken

Før har lavere valgdeltakelse blant arbeiderklassen ofte blitt forklart med at folk med lav utdannelse ikke har nok kompetanse til å følge med på politikk, forteller Langsæther.

Men hvis dette hadde være den eneste forklaringen, ville arbeiderne deltatt mindre på andre områder også, tror han.

– Klasseforskjellen i hvor ofte man demonstrerer, skriver under på underskriftskampanjer eller skriver leserinnlegg, er ganske stabil over tid, sier Langsæther.

I sin studie har han sett på andre mulige forklaringer på hvorfor denne gruppen deltar stadig mindre i stortingsvalg. Ifølge forskeren er det mye som taler for at det handler mer om politikk enn om sosiale forklaringer.

– Et alternativ er at folk stemmer mindre fordi politikken fremstår mindre relevant for dem. At de ikke føler seg like representert av partiene, og kanskje særlig av Arbeiderpartiet, sier han.

Kjenner seg ikke igjen

På 1960-tallet var Arbeiderpartiet det mest opplagte alternativet for arbeidsfolk. Men siden den gang har partiet endret seg, påpeker valgforskeren.

– Det har skjedd en del endringer både i politikken til Arbeiderpartiet, og i hva slags type politikere de har.

Tidligere hadde Ap flere politikere fra arbeiderklassen. Mens for hver gang de har fått tilbake regjeringsmakta fra høyresiden, har det blitt færre ministre med arbeiderklassebakgrunn, forklarer Langsæther. Dermed opplever arbeidsfolk kanskje at politikerne er mer ulik dem selv enn før.

I skvis mellom høyre og venstre

Og mens politikken tidligere handlet mest om økonomi og omfordeling, så handler den i dag også om spørsmål som innvandring og klima.

– Det setter arbeiderklassen i en skvis. Fordi i gjennomsnitt er folk fra arbeiderklassen mer til venstre i økonomispørsmål, men er mer skeptiske til klimatiltak og til innvandring enn folk i middelklassen, sier Langsæther.

Denne skepsisen finner de igjen hos partiene lenger til høyre i politikken. Dette kan gjøre det vanskeligere for denne gruppen å velge side i politikken, og trolig gjøre at en del dropper å stemme, ifølge forskeren.

Skal kanskje stemme i år

Butikkmedarbeideren i Trondheim kjenner flere som ikke pleier å stemme.

– De er ikke så interessert, tror jeg. 

Ved dette stortingsvalget kan det bli annerledes for Niklas Bhattarai. Han har ikke bestemt seg for om han vil oppsøke stemmelokalet i år.

– Jeg vet ikke. Men om jeg skal stemme, så står det mellom Arbeiderpartiet og Venstre. De treffer meg og min situasjon, sier han.

35-åringen ble far for første gang for fire måneder siden. Det har påvirket hvilke saker som betyr mest for ham.

– Alt blir dyrere når du får barn.

Bhattarai peker på at barnehageprisen har gått ned. Det er han glad for. Og nå betaler han mindre i skatt enn det han gjorde for et år siden.

– Jeg har fått 2–3 prosent lavere skatt, det er til stor hjelp for vanlige folk.

Å bli far har påvirket hvilke saker som betyr mest for butikkmedarbeider Niklas Bhattarai.

Martin Guttormsen Slørdal

– Må ta vare på vanlige folk

At sykelønnsordningen består, er han også opptatt av.

– Jeg leste litt om det i går. Hvis du blir syk på jobb, er det noen partier som ikke vil betale for det, sier han.

– Trygderettigheter og pensjon er viktig. Og sosialhjelp til de som ikke klarer seg. Det er det veldig mange som ikke gjør. Jeg kan jo bli en av dem, man vet jo aldri. Vi må ta vare på vanlige folk, ikke bare de rike, sier han.

– Kommer du til å stemme, tror du?

– Ja, jeg må jo nesten det. Jeg må velge det partiet som kommer til å hjelpe meg. Men jeg vet ikke hvilket – det blir enten Arbeiderpartiet eller Venstre. Begge har gode saker.

Ap og Frp ville vært større

Så hvordan ville sammensetningen på Stortinget sett ut hvis arbeiderklassen hadde brukt stemmeretten sin like mye som middelklassen?

– Arbeiderpartiet ville vært større og Fremskrittspartiet ville vært større. MDG ville vært mindre. Høyre ville vært noe mindre. Og Venstre ville omtrent forsvunnet, forteller forsker Peter Egge Langsæther.

Hva som skjer med makten til fagbevegelsen når arbeiderklassen lar være å stemme «sine» politikere inn på Stortinget og i regjering, er det kanskje et litt tvetydig svar på.

I hvert fall hvis vi ser utenfor Norges grenser, forklarer valgforskeren.

– Hvis vi tenker litt større enn bare Norge, så har en del partier gått aktivt inn for å svekke fagbevegelsen. På den måten kan man si at hvis arbeiderklassen ikke deltar politisk, så risikerer de å svekke fagbevegelsen. Men i noen land vil det ikke hjelpe så mye om de deltar. Hvis arbeiderne stemmer på høyrepopulistene, så vil det jo ikke styrke fagbevegelsen så mye, utdyper han.

Mulig å gjøre noe med

Ti prosentpoeng lavere valgdeltakelse blant arbeiderklassen gjør Langsæther bekymret. Men dersom funnene fra studien hans stemmer, mener han også at det ligger gode nyheter der.

– Det er gode nyheter hvis det er politiske forklaringer på at folk stemmer mindre. For det kan vi gjøre noe med.

– Det handler om å tilby politiske løsninger som arbeiderne oppfatter som relevante for seg, snakke på en måte som appellerer til vanlige folk, og ha politikere med arbeiderklassebakgrunn, sier han.