Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

LO feiret et gjennomslag for ny AFP-ordning etter lønnsoppgjøret i 2018. Flere skulle få AFP-pensjonen og alle år skulle gi opptjening. Etter oppgjøret gjensto det bare detaljer før mange flere skulle få AFP. Nå er det mer nøkterne toner: Det er komplisert, dyrt og det må kanskje utsettes til 2024.

LES OGSÅ: Flyplassansatte gleder seg over feriepenger på dagpenger

Utredning

LO-leder Peggy Hessen Følsvik kom med nye opplysninger om AFP på LO-forbundet NNNs landsmøte (Norsk Næringsmiddelarbeiderforbundet).

I tariffoppgjøret i 2018 ble partene enige om en protokoll som skulle legge grunnen for en ny AFP-ordning. Dette var utgangspunktet for at LO og NHO satte i gang et utredningsarbeid. I fjor kom resultatet av utredningsarbeidet, og mange tok for gitt at AFP kom til å blir tema ved tariffoppgjøret i 2022.

Mer komplisert enn vi trodde

Men i den siste tida har det kommet flere signaler, spesielt fra Fellesforbundet om at de ikke vil ha AFP inn i neste års oppgjør.

– Vi gjennomførte to år med utredning, og det vi oppdaget var at det var mye mer komplisert enn det vi trodde på forhånd, sa LO-lederen.

Hessen Følsvik innrømmet at protokollen fra 2018 inneholdt motstridende tekst, spesielt på spørsmålet om hvordan ny AFP skal finansieres.

Men hun mente at det var viktig å få tettet de hullene som er i dagens ordning. Blant annet faller så mye som 20 prosent av de som «burde» hatt AFP, det vil si de som har arbeidet sju av de siste ni årene i en AFP-bedrift, ut av ordningen.

– Jeg får disse telefonene fra de som er 58 år og hadde regnet med å gå av med AFP når de ble 62 år fordi bedriften deres går konkurs, blir nedlagt eller blir de blir nedbemannet, og at de ikke kommer til å få den AFP'en de hadde satset på, fortalte LO-lederen.

LES OGSÅ: Jorun (62) holdt på å miste pensjonen verdt 1,1 million kroner

Ingen milde gaver

– Men når flere kommer til å få, kommer dette til å koste mer enn før, og den forrige regjeringen var helt klar på at de ville bidra med null kroner til AFP. Samtidige gikk NHO inn i den utredningen med å si at de ville kvitte seg med hele AFP-ordningen. Det avsluttet også NHO utredningsarbeidet med å si. Deres primære mål var å kvitte seg med hele AFP-ordningen, opplyste LO-lederen.

Hun sa at når flere skal med, må det mer penger til, og det kommer ingen milde gaver fra Majorstua heller, sa Hessen Følsvik, og viste til at NHOs hovedkontor ligger på Majorstua i Oslo.

Derfor mente LO-lederen at det er helt nødvendig at en tar AFP inn i tariffoppgjøret slik at det er mulig å sette makt bak krava.

– Dessuten er det viktig å ta det, mens vi har en rødgrønn regjering. Det var kanskje den viktigste feilen vi gjorde i 2018 var at vi ikke hadde en rødgrønn regjering, sa Hessen Følsvik med et smil i munnviken.

Ennå ikke avgjort

Prosessen videre er at det er inntektspolitisk utvalg i LO som skal behandle spørsmålet før det legges fram for LOs representantskap i midten av februar. Der skal neste års krav til tariffoppgjøret bestemmes.

I inntektspolitisk utvalg sitter de fleste forbundslederne, og det er de som utarbeider uttalelsen som blir LOs posisjon inn mot representantskapet.

– Om AFP blir tema i 2022 eller 2024, er ennå ikke avgjort, understrekte LO-lederen.

LES MER: Her er historien om tidligpensjonen AFP

Offentlig AFP

Hun trakk også fram et poeng som ikke har vært så fremme i debatten; AFP i offentlig sektor. I 2015 ble det utarbeidet en ny offentlig pensjon. Den siste delen i denne reformen er AFP. Det er meningen at AFP i offentlig og privat sektor skal bli like slik at en sømløst kan bytte jobb mellom de ulike sektorene.

En ny AFP i offentlig sektor skal lages etter mal fra ny AFP i privat sektor. Mange hundre tusen ansatte i offentlig sektor må derfor vente på at privat sektor blir ferdig med den nye AFP-en.

– Det er uaktuelt at offentlig sektor kommer til å godta en mye dårligere AFP-ordning enn den de har i dag, sa Hessen Følsvik, som avsluttet med at fortsatt er ingenting avgjort.