MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

MOTYTELSE: LO-leder Leif Haraldseth fikk spiren til AFP i 1988, som et resultatet av årets tariffoppgjør.

Arbark

«AFP – merk dere denne forkortelsen», sa LO-leder Haraldseth i 1988. Her er historien om tidligpensjonen

Tusenvis av arbeidstakere har brukt AFP for å få en verdig avgang fra arbeidslivet, nå skal ordningen igjen reformeres.
03.05.2021
08:57
03.05.2021 08:57

torgny@lomedia.no

25. april 1988 gikk LO-leder Leif Haraldseth opp på talerstolen i Folkets Hus i Oslo. Han skulle forsvare resultatet av årets tariffoppgjør.

«AFP, merk dere denne forkortelsen» var LO-lederens ord til forsamlingen. Og Haraldsen fikk rett. AFP ble et kjent uttrykk i arbeidslivet. AFP, Avtalefestet pensjon, åpnet døra for at arbeidsfolk kunne få en verdig avgang fra arbeidslivet fra og med fylte 62 år.

Nå er AFP-ordningen nok en gang oppe til behandling, 33 år etter at den ble lansert. Ved tariffoppgjøret i 2018 ble partene enige om å utrede en ny AFP-ordning. Utredningen blir ferdig i begynnelsen av mai i år.

FriFagbevegelse har sett nøyere på historien og bakgrunnen for ordningen.

Utredes: Ny AFP-modell snart ferdig utredet: – Vi tetter hull

Nikket motvillig

På slutten av 80-tallet var norsk økonomi i sterk ubalanse. Boliglånsrenta lå på 17 prosent, prisstigningen var på 6,5 prosent.

I lønnsoppgjøret 1987 ble det gitt 5 prosent i lønnstillegg. De som ikke hadde lokale forhandlinger, måtte nøye seg med det. Men de som hadde lokale forhandlinger kunne skaffe seg gode lokale lønnstillegg, og drive lønningene oppover.

– Vi må sette på bremsene, var budskapet fra regjeringa med Gro Harlem Brundtland som statsminister.

Regjeringen varslet en lov om lønns- og utbyttestopp. De spinnville rentene skulle ikke få bli en driver i en ødeleggende lønns- og prisspiral.

LO nikket motvillig «ja» til den nye loven. Men som en motytelse ville de ha innført en tidligpensjonsordning for sliterne.

Den alminnelige pensjonsalderen var som nå, 67 år. Men i lønnsoppgjøret i 1988 kom de første AFP-skrittene. Fra og med det året ble det mulig for dem som var i arbeid i en bedrift som var omfattet av avtalefestet pensjon, å gå av med pensjon når de fylte 66 år.

Året etter ble mulig avgangsalder senket til 65 år.

Kronikk: «Fellesforbundet vil fortsette kampen for bedre og mer rettferdig lønn og pensjon»

Klart for siste trinn

På slutten av 80-tallet eksploderte arbeidsledigheten. I 1986 var ledigheten på 2,0 prosent. I 1992 var 5,9 prosent av arbeidsstyrken uten arbeid. Den økende arbeidsledigheten ga ytterligere fart i argumentene for en tidligpensjonsordning.

De gamle sliterne skulle ikke stå i veien for de unges vei inn i arbeidslivet. Mange eldre arbeidstakere orket heller ikke å stå i jobb. Jobblivet ble ofte avsluttet med uføretrygd. Antall uføretrygdede økte med fem prosent i året.

På begynnelsen av 90-tallet begynte økonomien å bli bedre. Ved tariffoppgjøret i 1993 var det klart for å gå videre.

LOs hovedkrav var AFP for 64-åringer, og det ble mulig i 1994. I 1997 var det et trinn videre, 63 åringer kunne få gå av. I 1998 var sist trinn i trappa klart, AFP for 62 åringer.

Parallelt med privat-AFP, hadde ordningen også blitt utvidet til å gjelde offentlig sektor. Fra 1988 til 2011 var AFP-ytelsene ganske identiske i offentlig og privat sektor. AFP var en tidligpensjonsordning for ansatte i virksomheter med tariffavtale, og det var små muligheter til å ha annet lønnet arbeid ved siden av uten at det ble store kutt i ytelsen.

Fikk du med deg denne? Jorun (62) holdt på å miste pensjonen verdt 1,1 millioner kroner

Høyre imot

Fra første dag har AFP-ordningen vært finansiert fra tre kilder: arbeidstakere, arbeidsgivere og staten, og fra første dag har det vært strid om den statlige andelen. Da AFP-ordningen ble etablert, kom staten med penger for å skape arbeidsro.

Under behandlingen av statsbudsjettet i 1999 uttrykte stortingsrepresentant Trond Helleland klart det som var Høyres syn:

«Jeg vil slå fast at Høyre har vært og fortsatt er mot AFP-ordningen. Det har vi vært helt siden den ble innført. Ordningen har vist seg å bli langt dyrere enn det partene i utgangspunktet hadde regnet med. Utgiftene til AFP over statsbudsjettet var i 1998 på 304 mill. kr og antas for kommende år å utgjøre ca. 437 mill. kr. Vi mener at det er prinsipielt galt at staten yter betydelig bidrag til en ordning for førtidspensjonering som bare deler av arbeidsstyrken drar fordel av.»

Siden AFP er forbeholdt bedrifter med tariffavtale, er det et viktig argument for ansatte å jobbe for organisering og tariffavtale.

Så sent som på landsmøte i år, 2021, vedtok Venstre:

«Hvis AFP skal videreføres bør det være som en ren avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver uten statlig bidrag. Vi vil derfor avvikle det statlige bidraget til AFP.»

Kutt i sykelønna: Venstre vil innføre egenandel ved sykefravær og avskaffe AFP

Velger og slutte å jobbe

AFP var ment som en ordning for sliterne slik at de kunne få en verdig avgang fra arbeidslivet uten veien om langvarige sykmeldinger og uføretrygd. Etter hvert ble det mer og mer vanlig at også arbeidstakergrupper utenfor det en vanligvis regner som slitere, benyttet seg av AFP.

I 2001 satte Jens Stoltenbergs første regjering ned pensjonskommisjonen.

– Regjeringen ønsker å sikre grunnlaget for et framtidig pensjonssystem som gir trygghet og rettferdig fordeling. Det er samtidig behov for å ha et pensjonssystem som er økonomisk opprettholdbart over tid, sa statsministeren da pensjonskommisjonen med Sigbjørn Johnsen som leder, ble oppnevnt.

Generell tidligpensjon

Pensjonskommisjonen skulle vurdere hele pensjonssystemet, så AFP var et naturlig tema. Frischsenteret fikk i oppdrag å oppsummere det som var gjort av studier i Norge og andre land, om hvilke drivkrefter som gjør at folk velger å slutte å jobbe, bli pensjonister.

«Både i Norge og andre land er det i de senere år etablert pensjonsordninger som i utgangspunktet var tiltenkt en relativt avgrenset gruppe ‘slitne arbeidstakere’, men som raskt har utviklet seg til å bli nokså generelle førtidspensjoneringsordninger. Den norske AFP-ordningen er utformet på en slik måte at den gir svært sterke insentiver til å trekke seg ut av arbeidslivet så raskt som mulig etter at man har nådd aldersgrensen», skrev forskerne på Frischsenteret.

Saken fortsetter under bildet.

Avtalefestet pensjon, åpnet døra for at arbeidsfolk kunne få en verdig avgang fra arbeidslivet fra og med fylte 62 år.

Avtalefestet pensjon, åpnet døra for at arbeidsfolk kunne få en verdig avgang fra arbeidslivet fra og med fylte 62 år.

Anna Granqvist

Haikjeften

Da pensjonskommisjonen la fram sin utredning, tok Sigbjørn Johnsen i bruk de sterkeste virkemidlene. Han viste fram en graf som han omtalte som «haikjeften». Utgiftene til pensjonene vil stige, og oljeinntekten vil falle. Forskjellen mellom de økte utgiftene og de fallende inntektene dannet et gap. Til og med det vanligvis så nøkterne Finansdepartementet omtalte denne forskjellen som en haikjeft. Poenget var tydelig. Et av de viktigste målene i pensjonsreformen var å få folk til å stå lenger i jobb. AFP-ordningen slik den var utformet, passet ikke inn i dette bildet. AFP-ordningen måtte gjøres om fra å være en gulrot for å få folk til å slutte å arbeide til en ordning som fikk folk til å jobbe lenger.

Derfor ble AFP gjennom pensjonsreformen gjort om fra å være en tidligpensjonsordning for sliterne, til å bli en livsvarig ytelse. Før pensjonsreformen fikk en AFP for å dekke pensjonen i alderen 62 til 67 år. Etter pensjonsreformen kunne alle 62-åringer søke om å få AFP, om du var i jobb eller ikke. Og AFP-tillegget varer livet ut.

Får ikke AFP

Når en skriver «alle» 62-åringer så er det langt fra sant. De som kan få denne AFP-en er de ansatte som jobber i en bedrift i privat sektor som har tariffavtale. De må ha vært ansatt i en bedrift med AFP-avtale i sju av de siste ni årene før de fyller 62 år. Hvis du er ufør Kan du ikke få AFP. Mister du jobben eller er blitt permittert, er sjansen stor for at du kan falle ut av ordningen. For å motta AFP må du være reell arbeidstaker. Det vil si at du fysisk er på jobb og utfører arbeid.

Det er også noen andre grupper som ikke kan bli AFP-pensjonister. Det er i hovedsak lavtlønte kvinner og alle med kort opptjening i folketrygden, som mange innvandrere. For å ta ut AFP må du også bli alderspensjonist. Som AFP-pensjonist begynner du dermed å tære på «pensjonskapitalen». Det betyr at din framtidige pensjon fra folketrygden fort kommer under folketrygdens garantinivå på ca. 200 000 kroner, minimum av det du må ha på grunnlag av egen opptjening den dagen du fyller 67. Det er ikke lov. Du må jobbe fram til du er sikret et pensjonsnivå som tilsvarer garantinivået.

AFP for offentlig ansatte

For dem som er ansatte i offentlig sektor er ordningen fortsatt en tidligpensjonsordning. Det betyr at en får AFP i årene mellom 62 og 67 år. AFP-en tilsvarer omtrent det samme som en alderspensjon fra folketrygden pluss et AFP-tillegg på 1700 kroner i måneden.

Etter planen for pensjonsreformen skulle en ny AFP for de offentlige ansatte på plass under lønnsoppgjøret i 2009. Offentlig og privat pensjon skulle bli like. Men NTL og Unio ville ikke godta tilbudet. De mente at offentlige pensjonister ville tape på en slik reform.

I 2018 ble partene i offentlig sektor enige om en ny pensjonsreform, og i 2019 vedtok Stortinget nye pensjonsordninger for offentlig sektor. Den nye AFP-en for offentlig sektor gjelder fra 1963-kullet, og er utformet etter modell av AFP i privat sektor.

Da partene i privat sektor, LO og NHO, ble enige om ny AFP etter pensjonsreformen ble de også enige om at reformen skulle evalueres seinest i 2017. 7. desember 2017 kunne de legge fram sin rapport.

Fire svakheter

NHO trakk fram fire svakheter ved ordningen. Det ene var at reglene for å få AFP er for strenge. Den som ikke fyller alle krav, faller ut av ordningen og får ingenting.

Det andre er at utgiftene er for store. I 2016 manglet det ifølge NHO 13 milliarder kroner. De mener også at dette underskuddet vil øke med mellom 1,5 milliarder og 2 milliarder kroner hvert år.

Det tredje er at AFP slo skjevt ut blant NHOs medlemsbedrifter. Bedrifter med unge ansatte som slutter i bedriften før de ble 62 år, subsidierer spesielt eldre industriarbeidere som går av med AFP 62 år gamle. På sett og vis har servicesektoren subsidiert industrien. I en frisørsalong er det de færreste som jobber til de er 62 år, men på et verft er det ikke uvanlig.

Den fjerde av NHOs innvending er at AFP-ordningen hindrer folk i å bytte jobb på slutten av livet. Hvis en 58 åring i en AFP-bedrift går til en bedrift uten AFP, vil hen tape rundt én million kroner. Det gjør at folk blir i den gamle jobben. Dette kalles innlåsingseffekten, og kan hindre omstilling.

Tjener opp rettigheter

Et lett svar på noen av disse spørsmålene er å gjøre om AFP til en opptjeningsordning. Det vil si at en opptjener rettigheter i AFP-ordningen hvis en har vært ansatt i en AFP-bedrift selv om en slutter. Da vil 30-åringen som har servert på en restaurant ta med seg disse rettighetene som er opptjent selv om en bytter jobb flere ganger i livet.

Problemet med å gjøre AFP-ordningen om til en opptjeningsordning er at den er dyrere. Hvis flere får rettigheter til AFP, vil utbetalingene bli større, med mindre ytelsene kuttes.

Til lønnsoppgjøret i 2018 vedtok LOs representantskap at LO skulle bruke årets tariffoppgjør til å videreutvikle AFP i privat sektor. Det skulle skje «ved tetting av hull for dem som faller fra og sikre nivået på ytelsene til sliterne». LO slo fast at AFP måtte videreføres som en avtalefestet ordning. Det vil si de avviste tanken om at AFP skulle bli en del av folketrygden åpen for alle.

Krav til ny AFP

I tariffoppgjøret 2018 ble partene enige om å utarbeide en ny AFP-modell, og de satte opp en ønskeliste for ordningen:

• AFP-ordningen skal være en opptjeningsordning der tid i en AFP-bedrift er avgjørende for ytelsen

• Ytelsene opprettholdes på dagens nivå

• Bedriftenes utgifter skal ikke øke

• Ordning må bli mer rettferdig og forutsigbar for både arbeidstakere og arbeidsgivere

• Være attraktiv for arbeidstaker og arbeidsgiver og bidra til høy organisasjonsgrad

• Være økonomisk solid over tid

• Støtte opp under pensjonsreformen ved at det skal lønne seg å være i arbeid

• Fungere som del av et helhetlig pensjonssystem og bidra til å fremme mobilitet

• Kjønnsnøytral

• Langt færre vil uforskyldt miste ytelsen selv etter mange år i en AFP-bedrift

• Yngre arbeidstakere vil nyte godt av AFP ordningen

• AFP vil bli mer forutsigbar og gi større trygghet for fremtidig pensjon

Først klokka tre på ettermiddagen 8. april 2018 ble LO og NHO enige etter å ha forhandlet 15 timer på overtid.

Enda bedre ordning

– Vi har lagt et godt grunnlag for en ny og framtidsretta AFP, som vi i samarbeid med myndighetene skal utrede i tiden framover. Det vil legge grunnlaget for en ordning som tetter alle hull og enda bedre ordning enn vi har i dag, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

Regjeringen lovte å bidra med utredningskapasitet, men satte noen krav. AFP-ordningen har et bærekraftig finansielt grunnlag over tid, understøtter målene med pensjonsreformen slik at folk arbeider lenger og fungerer godt sammen med resten av pensjonssystemet.

2,8 milliarder kroner i overskudd

AFP er viktig for mange. 835.000 arbeidstakere jobbet ved utgangen av 2019 i 10.700 bedrifter som har en AFP-ordning. Det var nesten 86.000 personer som mottok AFP fra fondet.

AFP-ordningen betalte i 2019 ut 8,4 milliarder kroner i AFP, men premieinnbetalingen fra bedriftene var bare på 6,6 milliarder. Hvis premien skulle dekke pensjonene ville AFP-ordningen gått med 1,8 milliarder kroner i underskudd.

Nå har AFP-ordningen penger på bok, eller investeringer i aksjer og andre verdipapirer. Ved utgangen av 2019 var AFP-fondet på 41 milliarder kroner. Det ga 4,6 milliarder kroner i avkastning som gjorde at fondet i 2019 gikk med 2,9 milliarder kroner i overskudd.

03.05.2021
08:57
03.05.2021 08:57