PENGER: Det store spørsmålet er hvordan dette skal betales. LO og NHO har i utredningen ikke tatt mål av seg til å løse dette spørsmålet. (Arkivfoto)

PENGER: Det store spørsmålet er hvordan dette skal betales. LO og NHO har i utredningen ikke tatt mål av seg til å løse dette spørsmålet. (Arkivfoto)

Håvard Sæbø

Avtalefestet pensjon:

Mange flere kan få tidligpensjon, men hvem skal betale? Her er forslaget til endringene i AFP

Dagens AFP-ordning har hull som gjør at mange slitere går glipp av store beløp. Nå kommer et forslag som skal tette hullene, men hvem skal betale?
05.05.2021
15:40
05.05.2021 15:40

torgny@lomedia.no

Tidligpensjonen AFP har gjort det mulig for mange slitere å gå av tidlig, helt fra fylte 62 år.

Ordningen har imidlertid hatt en rekke hull som gjør at for eksempel eldre arbeidsløse har mistet retten til AFP – og dermed gått glipp av opp mot en million i ekstra pensjon.

I nesten tre år har LO og NHO utredet hvordan framtidas AFP skal bli. Ved tariffoppgjøret i 2018 ble partene enige om å utrede ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP).

Nå er utredningen ferdig, og svaret er: det er mulig å få til en ny revidert AFP. Spørsmålet som fortsatt ikke er besvart er: hvem som skal betale.

Utredningen blir presentert for LOs representantskap torsdag 6. mai.

Aktuelt: AFP-reformen må inn i tarifforhandlingene, mener LO-lederen

Mange faller utenfor

I utredningen skriver partene at hovedproblemet i dagens ordning er at mange uforskyldt faller ut av ordningen mot slutten av yrkeslivet og dermed mister retten til AFP. Et av hovedformålene med reformert AFP har derfor vært å tette hull.

Partene er enige om at dette gjøres ved at alle år i en AFP-bedrift teller med som grunnlag for AFPen. Da vil også unge arbeidstakere som slutter i en AFP-bedrift, ta med seg pensjonsrettighetene sine. I dag må en ha jobbet sju av de siste ni årene i en AFP-bedrift før en fyller 62 år for å kvalifisere seg til AFP. Ordningen skal være åpen for alle med unntak av de som mottar uføretrygd når de er 62 år.

Innsikt: AFP-pensjonen er gull verdt for fagorganiserte. Her er historien bak

Får lite ut av ordningen

En viktig kritikk mot dagens ordning er at bedrifter med mange unge ansatte, og få ansatte som jobber når de fyller 62 år, får lite ut av ordningen. I den nye ordningen vil AFP kunne være et konkurransefortrinn for bedriftene også når det gjelder å rekruttere yngre arbeidstakere. LO og NHO mener derfor at en reformert AFP vil være med å kunne styrke organisasjonsgraden.

Det store spørsmålet er hvordan dette skal betales. LO og NHO har i utredningen ikke tatt mål av seg til å løse dette spørsmålet. Dette overlater de til forhandlerne i framtida. Utredningen skal skaffe til veie faktagrunnlaget slik at det blir lettere forhandlerne når AFP-spørsmålet kommer på bordet i et tariffoppgjør. Etter all sannsynlighet vil AFP komme til å bli et av de viktigste spørsmålene for LO og NHO ved tariffoppgjøret i 2022.

Utredningsarbeidet har vært ledet av en styringsgruppe med LO, NHO, Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. De øvrige organisasjonene som er part i AFP, har deltatt i en referansegruppe.

Fikk du med deg denne? Jorun (62) holdt på å miste pensjonen verdt 1,1 millioner kroner

Døra på gløtt

Utredningene er i hovedsak enstemmig, men partene har markert sin forhandlingsposisjoner med avsluttende merknader. I sin merknad omtaler NHO LOs krav om at ytelsene skal være på dagens nivå som pilar 2, mens deres eget krav om at kostnadene skal være på dagens nivå omtales som pilar 3.

I sin merknad gjør NHO det klart at det er uakseptabelt å øke bedriftenes kostnader. Men de åpner døra på gløtt for et kompromiss: «Beregningen viser at pilarene 2 og 3 ikke er forenlige. Hvis bedriftenes premie skal holdes, må ytelsene ned. Hvis opptjeningssatsen skal bestå, må premien opp. Og om begge satser videreføres på dagens nivå, vil ordningen gå i minus og fondet være brukt opp i 2062.

Dette illustrerer at det ikke vil være mulig å realisere en omforent AFP uten at begge parter firer på sine krav i pilar 2 og 3.»

(Saken fortsetter under bildet)

Under tariffoppgjøret i 2018 ble LO-leder Hans Christian Gabrielsen, NHO-direktør Kristin Skogen Lund ved hjelp av riksmekler Nils Dalseide enige om grunnpilarene i en ny reformer AFP. Nå, tre år seinere, er utredningen ferdig, og det er klart for en ny runde i tariffoppgjøret før den endelig revisjonen av AFP er klar.

Under tariffoppgjøret i 2018 ble LO-leder Hans Christian Gabrielsen, NHO-direktør Kristin Skogen Lund ved hjelp av riksmekler Nils Dalseide enige om grunnpilarene i en ny reformer AFP. Nå, tre år seinere, er utredningen ferdig, og det er klart for en ny runde i tariffoppgjøret før den endelig revisjonen av AFP er klar.

Håvard Sæbø

Staten må bidra

LOs krav til omleggingen er at det skal være mulig å oppnå en ytelse på linje med dagens for de som har full opptjening.

LO har følgende argumenter for en reformert AFP:

• Den vil understøtte det organiserte arbeidslivet.

• Den vil styrke tilliten til pensjonsreformen.

• Den vil hindre at mange som ikke kan stå lenger i arbeid risikerer å havne på uføretrygd.

• Den vil bli mer rettferdig, også for yngre arbeidstakere, da langt flere vil få AFP.

• Den vil lette mobiliteten i arbeidsmarkedet ved å samspille med den offentlige tjenestepensjonen.

LO mener derfor staten bør ha interesser i å bidra med mer økonomi til en reformert AFP.

I dag er det ikke mulig å skifte over fra offentlig til privat AFP. For eksempel har renholdere i det offentlige som har blitt skilt ut til en privat bedrift mistet sine AFP-rettigheter.

Kommentar: «Det er bare de rike i Norge som kan få enda mer, uten at det påvirker 'systemet'»

Større fond

Begge parter er enige om å øke fondsandelen. Dette har delvis kommet som et krav fra regjeringa. I dag blir en del av ytelsene finansiert av premien som bedriftene betaler inn tilordningen. I framtida er det meningen at en større del skal betales via overskuddet i et eget fond. Å bygge opp fondet vil føre til økte utgifter. De økte utgiftene for reformert AFP i tidsrommet 2023 til 2050 vil legge 8,4 prosent høyere enn om en videreførte dagens AFP-ordning.

Uansett hvordan AFP-ordningen finansieres og hvilket nivå ytelsene vil ligge på, er det sikkert at AFP-ordningen vil gjelde flere. Et anslag som utrederne har gjort, viser at det i dag er omtrent 15 prosent av alderspensjonistene som er omfattet av dagens AFP. Ved århundreskiftet har de beregnet at denne andelen vil ha vokst til rett under 50 prosent.

Nyttig info: 15 spørsmål og svar om ny pensjonskonto

Brå slutt

Utredningen foreslår å starte den nye AFP-ordningen fra 2023. De mener også at det er best å avslutte dagens kvalifiseringsordning umiddelbart. Det vil si at de første som kan nyte godt av den nye reformerte AFPen er 63 åringene.

Det er også lagt opp til at opptjening til den nye AFPen skal endres. I dag er det opptjeningen til Folketrygden som ligger til grunn for å beregne hvor mye AFP-pensjonistene skal få. I den nye AFPen er det meningen at bare inntektene du har som ansatt i en AFP-bedrift skal regnes med. Siden det ikke finnes sikre beregninger på dette før 2015, vil den reformert AFPen i en overgangsfase bestå av en del som er beregnet av opptjeningen til Folketrygden fra før 2015, og en AFP-inntekt fra etter 2015.

05.05.2021
15:40
05.05.2021 15:40