Kiwi-dom til Høyesterett
Den tidligere Kiwi-ansatte mener hun har krav på det dagligvarekjeden har tjent på overtidsarbeidet hennes.
lene.svenning@lomedia.no
I slutten av november slo Borgarting lagmannsrett fast at en tidligere assisterende butikksjef i Kiwi hadde rett på overtidsbetaling for 480 timer. Det var det samme antall timer som kvinnen hevdet å ha lagt ned i løpet av ni måneder, i tillegg til ordinær arbeidstid. Da saken ble behandlet i Drammen tingrett i fjor, fikk hun bare medhold i at hun hadde jobbet 300 overtidstimer.
Vinningsavståelse
Kvinnen er glad for å ha blitt trodd av lagmannsretten. Overtidsbetaling var imidlertid ikke kvinnens eneste krav. Hun krevde også såkalt vinningsavståelse, at Kiwi skulle betale henne det de hadde tjent på overtidsarbeidet hennes. Det fikk hun ikke gehør for verken hos tingretten eller lagmannsretten. Derfor anker den tidligere assisterende butikksjefen spørsmålet om vinningsavståelse til Høyesterett. Resten av dommen blir stående.
Ulovlig overtid
Lagmannsretten pekte blant annet på at arbeidsmiljøloven slår fast hvordan overtidsarbeid skal kompenseres. Her heter det at slikt arbeid skal betales med et tillegg på minst 40 prosent av timelønna. Hennes advokat, Magnus Stray Vyrje, mener at lagmannsretten tar feil. Arbeidsmiljølovens bestemmelse ekskluderer ikke et krav om vinningsavståelse, hevder han. Dessuten mener Vyrje at arbeidsmiljøloven omtaler hvordan lovlig overtidsarbeid skal betales, ikke hvordan ulovlig overtidsarbeid skal kompenseres. Loven setter en begrensing på 200 overtidstimer i løpet av et helt år.
Lønner seg
Vyrje mener konsekvensen av lagmannsrettens dom er at det lønner seg for arbeidsgivere å la sine ansatte jobbe mer overtid enn loven tillater. «Det eneste arbeidsgiveren risikerer er – dersom arbeidstaker går til søksmål og vinner fram – å betale den ansatte lønn med overtidstillegg som om overtidsarbeidet hadde vært avtalt, lovlig og betalt», heter det i anken til Høyesterett.